Plass og komfort

Vi hadde ventet oss en stumpete fremferd på landeveien, men ble positivt overrasket.


Fjæringskomforten er nemlig overraskende god. Prisen du betaler er som sagt gjennomslag på dårlig vei. Fjæringskomfort er imidlertid ikke alt, og risting i rattet og høy motorlyd trekker ned ved landeveiskjøring. Ved 100 km/t kreves hele 3.200 o/min fra motoren.

Vrien sittestilling

Rattet lar seg verken justere i høyde- eller dybderetningen, og for lange personer blir det litt trangt mellom lår og ratt. Forsetene har dessuten kort sittepute, og med det dårlig lårstøtte.

Kupeen virker ved første øyekast svært smal, men det er ikke noe problem utover at baksetet kun er godkjent for to personer. Baksetet har romslig takhøyde, men benplassen blir et kompromiss med de som sitter i setet foran. Ryggvinkelen på baksetene kan justeres.

Minimumsutstyrt

Terios er minimumsutstyrt; for eksempel er det ikke fjernstyrt sentrallås. Sentrallåsen virker kun på førersiden. Manuelt klimaanlegg er på plass, men på de aller varmeste dagene virket effekten litt puslete. Det er også andre detaljer som viser at det er spart så mye som mulig, det er ikke intervall på bakrutepusseren og vindusspyleren starter ikke viskeren automatisk på frontvinduet. Det er heller ikke integrert radio.

Grei bagasjeplass


Bagasjerommet er ikke alt for dypt, men det rommer overraskende mye. Med høye bakseterygger er det mulig å stable i høyden. Bakseteryggen er delt slik at bagasjerommet kan utvides betydelig hvis ikke alle setene er okkupert.

Interiøret er litt trist og gammelmodig, og bryteren til de elektriske vinduene foran ser ut som de er montert ved hjelp av et sett fra en bilutstyrsbutikk. Bryterne er ikke vinklet mot føreren, og de er litt vonde å bruke fordi du må vri hånden.

Videre skal vi se nærmere på konklusjon og konkurrenter.