Plass og komfort

Bittelite grann større og med litt mer fornuftig plass i kupeen har MX-5 blitt mer praktisk, men det er den superenkle kalesjeløsningen som er det største fremskrittet.

Vis mer
Vis mer


Med ett grep hiver du taket bakover, og det låser i nedfelt posisjon med et lite knep. Skal du ha det opp igjen trykker du bare på utløserknappen, tar tak i taket i fremkant og drar det opp i løpet av sekunder. Låsingen skjer med en sentrert spak over frontvinduet, og det eneste du trenger å tenke på er at sidevinduene bør være senket litt for at det skal bli lett å få låst taket igjen. Dette er den enkleste og beste takløsningen vi har vært borti til nå, og den slår på grunn av hastigheten også elektriske heve- og senkemekanismer.

Sitter fast

Første innskytelse på plass i skinnsetene var at de ikke ga alt for mye sidestøtte, men i praksis er det uproblematisk. Grunnen er at du sitter så nær døren og den store transmisjonstunnelen at du ikke klarer å skli langt. Ellers gir setene litt dårlig lårstøtte for langbente, og innstillingsmulighetene begrenser seg til lengderetning og vinkel på ryggen.

Rattet er av nesten klassisk roadstertype, ganske stort og relativt tynt. Det passer oss bra, men rattet lar seg ikke justere høyt nok opp til at vi fant en god kjørestilling. Det var ganske ofte at hender og lår kom i konflikt.

Bedre, men ikke nok

Personer over 185 centimeter vil slite litt også i nye MX-5, og det er særlig takhøyden med taket oppe som er problematisk. Ikke bare stanger man i duken, rett foran pannen går en av metallstagene som ikke er særlig fristende å få i pannen ved en bråstopp.

Sannsynligvis er det en optisk illusjon, men kupeen virker også mye luftigere enn i forrige utgave. Det lett buede dashbordet er gjennomgående og midtkonsollen er ganske nett og lavt montert. Også instrumenthuset foran føreren er kompakt, med lettleste og klassiske klokker.

Vis mer
Vis mer


Bak i bagasjerommet har det ikke skjedd noen revolusjon, det er fortsatt på størrelse med ryggsekken til en marinejeger og vil sette klare krev til pakking av feriebagasjen.

Riktig lyd

Det er ingen lyd fra blafrende kalesjeduker, og selv runder i høytrykksvasken klarte ikke å avsløre utett kalesje. Den lyden som slipper inn på grunn av kalesjeløsningen er dekkstøy og støy fra omgivelsene. Og også heldigvis litt motor- og eksoslyd når den presses på høye turtall.

Sport-utgaven har et oppgradert musikkanlegg med syv høytalere, og selv om det gikk lang tid før vi ville høre på noe annet enn motorlyd er det greit med anlegg med trøkk i om bord i en åpen bil.

Økt komfort

På toppen av transmisjonstunnelen er det gjort plass til to koppholdere skjult bak et skyvedeksel. I dørene er det ytterligere en flaskeholder på hver side, og i bakveggen er det et lite låsbart rom til småting.

Alle versjoner har klimaanlegg, og på versjonen vi kjørte var det elektronisk styring. Og, kanskje enda viktigere for roadstere i vårt klima, dette er den eneste av de tre versjonene som har setevarme som standard.

Noen har prøvd seg i konkurranse med MX-5, men har falt fra underveis. Likevel dukker en spennende og overraskende nær konkurrent opp når vi nå skal se nærmere på hvilken konkurranse nye MX-5 møter.