Plass og komfort

Det er overraskende god plass i Terios II. Mye utstyr er på plass med noen snodige mangler. Totalkomforten er faktisk den også overraskende god.

Vis mer
Vis mer


Terios II er ikke lenger noen småbil som forgjengeren. Men med 405 centimeter er den en god del kortere enn folke-SUVene som plasserer seg over 4,3 meter i lengden. Derimot er bredde og høyde mer normale for den klassen; sett rett forfra plasserer bilen seg hårfint innenfor et kvadrat med dimensjonene 170 cm x 170 cm. Tilsammen blir det en del ytre volum, og det finner man igjen i interiøret.

En romslig bil

Daihatsu har utnyttet plassen godt ved å ta høyden - og en dugelig akselavstand - til hjelp. Fører og passasjer foran har dermed en fin rommelighetsfølelse med bra takhøyde og til og med brukbart albuerom. Her er vi faktisk ganske nær klassen over når det gjelder plassfølelse. Det er ikke riktig tilfelle når det gjelder baksetepassasjerene, men det er sannelig ikke galt der heller. Det er godt med plass til å installere barneseter, og for voksne er plassene fullt brukbare, særlig i og med at ryggstøttene kan lenes bakover. Det hele gjøres så mye mer problemfritt av at de brede bakdørene kan åpnes i tilnærmet rett vinkel, noe som letter inn- og utstigning.

Vis mer


Enkle løsninger

Alle vurderinger her gjøres ut fra den kategorien bilen befinner seg i - altså en fullt utrustet firehjulstrekker til 250.000 kroner. Her leter man forgjeves etter geniale high-tech-løsninger, men her gjør enkle løsninger hverdagen lettere. Her er ingen smart fleksi-løsning for seter/bagasjerom; baksetet er adskilt i forholdet 40/60 og vippes individuelt fremover på tradisjonelt vis så man får et nokså stort bagasjerom - ihvertfall får en standard offroad-sykkel plass.

Vis mer


Komfort: Godkjent pluss

God karakter i kategorien også her. Terios er hjulpet av lang akselavstand men har tydeligvis fått til et understell som er topp moderne, det vil si som får til den progressive dempingen som skal til for at ikke fine kjøreegenskaper og mer enn akseptabel komfort skal være uforenlige. Ihvertfall opplevde vi ikke bilen som stump eller spretten, selv om det relativt stive oppsettet nødvendigvis gjør at man merker hva slags underlag man kjører på. Ved normal kjøring opplevdes heller ikke motorlyden som sjenerende til tross for at den ble støyende ved kraftig pådrag - støydempningen generelt er bra i klassen.

Vis mer


Billig men oversiktlig

Man kan jo begynne å spørre seg om Daihatsu har funnet mirakel-løsningen når det gjelder å tilby perfekt, men billig bil. Selvfølgelig ikke: Noe må det spares på, eksempelvis motoriseringer, elektronikk og high-tech-utstyr, og det merkes i interiøret, både når det gjelder stoff- og plastkvaliteten og den imiterte "plast-aluminiumsdekoren" på midtkonsollen. Når det er sagt angående interiøret: Lay-out på dashbord og instrumentpanel er helt OK og man finner det man kan forvente - ja, litt mer, faktisk.

Relativt velutstyrt

For å ta det negative først: Vi konstaterte manglende sidebeskyttelse av karosseriet, antakelig for designens skyld snarere enn innsparinger. Mindre viktig, men symptomatisk: kun to vindusspylere med enkle dyser. Mer viktig: Fravær av fjernkontroll med sentrallåsen. Ikke nok med at bilen er svært velutstyrt for kjøring under vanskelige forhold (se forrige kapitel); Terios er generelt velutstyrt for kategorien. Seks kollisjonsputer i tillegg til antiskrens standard, klimaanlegg (manuelt), kjørecomputer, skinntrukket ratt, elektrisk justerbare sidespeil, 16-tommers aluminiumsfelger og tåkelys hører med til standardutrustningen. Oppbevaringsrom, deriblant en solbrilleholder, er det tilstrekkelig av, hanskerommet er låsbart og opplyst. Til og med oppvarmede vindusviskere oppdaget vi hørte med - det er skjeldent også i mye dyrere prisklasser.

De som har lest helt hit har fått med seg at det positive langt overveier det negative. Men hvor godt kjøp er egentlig den nye Terios? Konklusjonen på denne testen finner du her.