Plass og komfort

Kapitelet plass er det minst relevante angående denne bilen selv om fire voksne får plass. Komfortmessig synes vi Volvo har funnet noe i nærheten av en gylden middelvei.

Innledningsvis brukte vi uttrykket "småbil". Alt er relativt, og de ytre dimensjonene holder kompakt ("Golf"-)klassestandard. Men C30 oppleves som liten - et inntrykk som forsterkes av at man er bevisst at det er en Volvo.

Volvo-førermiljø

Førermiljøet er velkjent fra S40/V50 og oppleves like bra i C30 da det er ganske tidløs i utformingen. Den "svevende senterkonsollen er på plass, og i vårt eksemplar med lyst interiør kommer Volvos nye "skandinaviske design" til sin rett. Noen vil finne den litt "tekno-kjølig og upersonlig, men de fleste innen bilens målgruppe antagelig vil elske den. Uansett er den like funksjonell og oversiktlig som vi har lært å sette pris på det hos Volvo.

"Intimt"

Vis mer


Plassforholdene foran er naturlig nok også som i S40/V50 - kompakte men med en god utnyttelsesgrad. Fasongen på bilen gjør at førsteinntrykket blir litt "småbil-aktig"; vi kjørte småbilene Peugeot 207 og Opel Corsa før og etter denne testen, og Volvoen fremstår ikke som vesentlig større når det gjelder opplevd romslighet. Derimot er en premium-følelse på plass som man tross alle fremskritt fortsatt ikke finner i de utpregede småbilene.

Ingen familiebil

C30 har en noe lengre akselavstand enn standarden i kompaktklassen, og selv om det ser trangt ut bak er det faktisk plass til to voksne i baksetene. Disse er adskilte, og 2+2-konfigurasjonen henspeiler på eksklusivitet. Takhøyden er noe begrenset for de over 185 cm. Det som hovedsaklig gjør at man ikke bør anskaffe en C30 med tanke på daglig bruk av baksetet er imidlertid at adgangen er temmelig plundrete. Forsetene skyves greit fremover - selv om man må bruke litt krefter - men man må passe på at sikkerhetsbeltets feste i nederkant, som glir på en skinne, følger på. Allikevel blir det mye tøy og bøy for å komme på plass bak - med andre ord ikke noe for eldre med stive ledd og knapt nok noe for oss oppe i førti-årene med manglende trening.

Vis mer


Og ingen familiebil kan ha et så knøttlite bagasjerom. Ikke nok med at det er betydelig mindre enn i en VW Golf, men attpå til er adgangen trang. Her har form kommet foran funksjon. Det kan riktignok forsvares når man ser på kunde-målgruppen, men man bør være klar over denne begrensningen når man gjør seg klar til å signere en kjøpskontrakt! I tillegg er bagasjeromsskjuleren rett og slett latterlig - en myk duk som man må feste i bunnen av bagasjerommet med strikk! Ikke er det lettvint og ikke er det godkjent.

Behagelig på vei

Vis mer


Men, C30 har mye for seg. Kjørekomforten er absolutt på høyde med det man kan forvente av en sporty bil med premium-snert. Testbilen med 17-toms aluminiumsfelger opplevdes som komfortabel tross sitt faste oppsett, hvilket tyder på at Volvo har gjort en grundig jobb med utviklingen av dette understellet for C30. Det er nemlig kompetent når det kommer til kjøreegenskaper - og attpå til underholdende sådanne - samtidig som det greier å filtrere ujevnheter i veien slik at det ikke går ut over komforten.

Vellykket kompromiss

Vel merker man at det foregår en kamp mellom chassis og veibane - i form av støt og slag - når veien er dårlig, men dempingen forhindrer at dette blir plagsomt. Det er godt gjort med et såpass stivt oppsett og generøs hjulprofil - og dermed får man også enda en komfortbonus i form av fravær av krenging, dykking og duving. Med andre ord et vellykket kompromiss. Når det gjelder støynivået er dette også høyst tilfredsstillende uten at C30 utmerker seg som noen spesielt stillegående bil. Derimot er lydbildet harmonisk i jevne hastigheter og lar seg dermed glemme; dette gjelder også rullestøy, selv om vi her skal være tilbakeholdne da vi stort sett fikk kjørt med vinterdekk på vinterføre.

Og nå: Til konklusjon og konkurrenter