Plass og komfort

Taket er tregt og utstyrsnivået skuffende lavt. Men kvalitetsopplevelsen er høy, interiøret velfungerende og plassen brukbar.

Nye 3-serie Cabriolet er altså den første BMW-kabrioleten med ståltak. Nedfellingsprosessen er et vakkert skue, der taket brettes sammen i tre deler og ved hjelp av fascinerende mekaniske løsninger gjemmes i bagasjerommet. Vi erfarte også at taket leverer god støyisolasjon. Samtidig er ståltak-kabrioleter innbruddsikre, vedlikeholdsfrie, kan med god samvittighet kjøres inn i en vaskemaskin og vil vanligvis isolere bedre mot kulde.

Tregt tak

Vi lot oss imidlertid ikke imponere så voldsomt over BMWs første ståltak. Vår hovedinnvending er at opp- og nedfellingsprosessene tar lang tid. Hvis man holder knappen inne helt til sidevinduene har lukket seg, tar det 25 sekunder å legge taket ned - og hele 27 sekunder å få det opp igjen. Selv om man velger å slippe knappen så snart bagasjelokket er på plass - og før vinduene har lukket seg - må man vente drøye 21 sekunder. De første gangene er prosessen selvsagt fascinerende å følge med på. men etter hvert som nyhetens interesse legger seg, begynner takløsningen å virke litt for omstendelig - for ikke å si ineffektiv.

Må stå stille

Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer


Og fordi taket bare kan betjenes når bilen står helt stille, vil man vanligvis måtte kjøre inn til siden for ikke å irritere sine medtrafikanter - også i saktegående kø. Dette i motsetning til forgjengeren, som kastet stofftaket av eller på i løpet av bare 12 sekunder. For ikke å snakke om roadsteren Z4, som gjør samme prosess unna i løpet av bare 9 sekunder. På plass i de to sistnevnte rekker man å hive av eller på taket mens man venter på grønt lys.

Eller se til Saab 9-3 Cabriolet. Riktignok tar det 20 sekunder å heve eller senke stofftaket, nesten like lang tid som i 3-serie. Til gjengjeld kan prosessen gjennomføres under marsj, helt opp i 30 kilometer i timen.

Taket i vår testbil knirket i tillegg noe voldsomt på slutten av oppfellingsprosessen, akkurat i det fremre del av taket kobles sammen med tverrliggeren. Også her håper vi for BMWs skyld at dette fenomenet skyldes en feil ved vår konkrete testbil.

Må holdes inne

Samtlige fire sidevinduer har egne knapper, men kan i tillegg betjenes av en felles vindusknapp som befinner seg bak de ordinære vindusknappene. En slik knapp bør selvsagt være en selvfølge i enhver kabriolet.

Det som irriterte oss, er at kun de to fremre vinduene har ett-trykk-funksjon både ned og opp. De to bakre sidevinduene har ett-trykk-funksjon kun på nedoverveien. Dermed må man holde knappen inne helt til man er sikker på at de er oppe - eller snu seg for å sjekke. Vi klarer ikke å se noen som helst logisk forklaring bak denne merkelige løsningen.

Ekte kabrioletfølelse

Men slapp av BMW-entusiaster, alt er ikke håpløst. For eksempel er avstanden mellom panne og tverrligger god. Så god at også den som liker å sitte langt frem (slik man bør) slipper å heve haken for å kunne nyte blå himmel, fjellvegger og vakre bygninger. Nettopp dette er etter vårt syn helt avgjørende for å oppnå den gode kabrioletfølelsen.

Taket synes også å være gjennomarbeidet i den forstand at vi ikke klarte å spore knirkelyder til selve takstrukturen, selv ikke når chassiset utsettes for store påkjenninger. Det må også understrekes at BMW igjen har klart å lage en svært lun og trivelig kupé, i hvert fall for dem som befinner seg i forsetene. Til tross for at vindavviseren i vår testbil var ødelagt, storkoste vi oss med åpent tak langs svingete landeveier i 16,5 grader og med lett sommerregn i luften.

Gjennomarbeidet interiør

Når det gjelder foreteavdelingen forøvrig, er denne nærmest identisk med den vi beskriver i vår test av 335iA Coupé. Det betyr at vi snakker om et romslig og gjennomarbeidet interiør preget av høy kvalitetsopplevelse.

Men noen forskjeller er det. Mens setebeltene i kupé-utgaven ledes frem til forsetepassasjerene via en elegant mekanisk "beltebutler", er de i kabrioleten festet i selve forsetene, noe som er like greit.

Enkelte forskjeller

Ved første øyekast minner også bakseteavdelingen mye om den vi kjenner fra kupé-utgaven. Begge bakseteavdelinger kan skilte med to separate sitteplasser, gode "dørarmlener", lange sitteputer og to separate luftdyser med mulighet for styring av både luftstrøm og temperatur.

Men ved nærmere ettersyn viser det seg å være en del ulikheter. Begge har en midtkonsoll med et lukkbart oppbevaringsrom mellom de to bakseteplassene. Men der kupeen har et åpent oppbevaringsrom, har kabrioleten i stedet to koppholdere. Sistnevnte er i kupeen i stedet å finne i et nedfellbart midtarmlene. I kabrioleten finner vi også et unikt oppbevaringsrom bak seteryggene. Og mens kupeen har ordinære hodestøtter, har kabrioleten fastmonterte hodestøtter festet til veltebøyle-mekanikken.

Svakere benplass

Men det som selvsagt er mest interessant, er plassforholdene. Er 3-serie kabriolet like imponerende romslig som 3-serie kupé? Svaret er - ikke overraskende - nei. Blant annet er benplassen rundt syv centimeter svakere, noe som betyr at knærne til personer over 180 centimeter vil komme i konflikt med forseteryggene.

Når det er sagt, må det understrekes at det er brukbar plass til store sko under forsetene og at takhøyden overraskende nok er like god som i kupeen. Dermed er takhøyden faktisk tilstrekkelig for personer opp mot 183 centimeters høyde.

Grei adgang

Vis mer


BMW har også sørget for en god adgang til baksetene. Brede døråpninger legger grunnlaget og når forsetene er skjøvet helt frem er det fullt mulig å ta plass i baksetene uten å være aktiv turner. Hvis man i tillegg husker å åpne de bakre sidevinduene, blir adgangen enda bedre. Inn- og utstigning blir selvsagt aller greiest hvis man først legger ned taket, noe som samtidig gir tilstrekkelig takhøyde selv for de høyest blant oss.

Godkjent bagasjerom

Med tanke på at vi her snakker om en kabriolet med et plasskrevende ståltak, velger vi derfor å gi BMWen ståkarakter på baksetepassasjerenes vegne. Det samme kan sies om bagasjerommet. Riktignok er det rundt 20 centimeter grunnere og 20 centimeter smalere enn bagasjerommet i kupeen. Men fordi vi tross alt snakker om en kupé-kabriolet, godkjenner vi en dybde på snaue 80 centimeter og en bredde på drøye 70. Høyden er selvsagt begrenset, som i alle andre biler med bagasjelokk. Og når taket felles ned blir det på typisk kabriolet-vis svært lite igjen av lastekapasiteten.

Det meste på ekstrautstyrslisten

Vis mer


Den som kjøper seg en 335iA får elektrisk justerbare forseter og xenonlykter på kjøpet. Også en integrert radio, kjørecomputer, tåkelykter, sportsunderstell og alufelger er på plass. Sikkerheten ivaretas blant annet av elektronisk antiskrens (ESP, DSC på BMW-språk), fire kollisjonsputer og dødvinkelsoner i begge sidespeil.

Med tanke på at vi snakker om en bil til nesten én million kroner er imidlertid utstyrsnivået skuffende. Utrolig nok følges bilen kun av et manuelt klimaanlegg. Og både fartsholder, regnsensor, automatisk nedblendbart bakspeil og alarm står på ekstrautstyrslisten. Det samme gjør banaliteter som isofix-fester i fremre passasjersete, regulerbart midtarmlene og koppholdere. Slikt burde selvsagt vært standardutstyr. Vi drister oss også til å mene at en bil i denne prisklassen burde vært fulgt av skinnseter og ryggesensorer.

Svakt utstyrsnivå ja, men mange andre sterke sider. Er BMW 335iA Cabriolet et godt kjøp?Les vår konklusjon her.