Plass og komfort

Mazda 2 er ikke blant de største i klassen. Det merkes. Nykomlingen oppleves som en mindre og til en viss grad billigere bil sammenlignet med en del av konkurrentene.

«At Mazda 2 oppleves som en litt enklere bil en enkelte av konkurrentene, skyldes ikke bare mangelen på fleksibilitet.»


Mens biler som Opel Corsa, Peugeot 207 og Renault Clio har hevet klassestandarden til fire meter, nøyer nye Mazda 2 seg med snaut 390 centimeter i lengderetningen. Når man også har oppgitt høybyggtendensen som preget forrige Mazda 2 og en del andre småbiler, sier det seg selv at dette ikke er bilen for deg som prioriterer plass fremfor alt annet.

Gjennomsnittelig

Vis mer
Vis mer


Men så ille er det ikke. I fremsetene får de aller fleste plass, selv om fotbrønnen nok kunne vært noe bredere. I baksetet er plassen gjennomsnittelig. En bil som Skoda Fabia er klart å foretrekke for de som kjører mye med folk over barnealder i baksetet. Men en person på 175 centimeter får fint plass "bak seg selv".

Ikke dybdejusterbart ratt

Selve setene er relativt myke i stoppen og spesielt de foran kunne gitt noe bedre støtte både sideveis og til lårene. Mest kritikkverdig er likevel det faktum at rattet ikke kan justeres i lengderetningen. Det er rett og slett for dårlig for en nylansert bil i 2007. Heldigvis er plassforholdene under rattet gode nok til at litt kortarmede sjåfører kan trekke seg noenlunde nærme nok uten å stange kneet i rattstammen.

Å flytte girspaken opp på midtkonsollen har frigjort en del plass på gulvet, uten at man får brukt den til noe spesielt annet enn at det gir litt ekstra romfølelse. Dersom du av en eller annen merkelig grunn skulle ha lyst til å hoppe over i passasjersetet, blir dét i alle fall enklere.

Ikke imponerende bagasjeplass

Bagasjerommet måler 250 liter, litt under klassesnittet. I tillegg er lasteterskelen høy og åpningen i smaleste laget. Baksetene kan splittes i et 2/3-forhold og legges ned, men gulvet blir ikke flatt. Lastekapasiteten øker da til 787 liter etter VDA-standarden.

Enkel

At Mazda 2 oppleves som en litt enklere bil en enkelte av konkurrentene, skyldes ikke bare mangelen på fleksibilitet. Det skyldes også at kvalitetsfølelsen kunne vært bedre. Ikke at den er direkte dårlig. Interiøret har grei finish og ting virker godt skrudd sammen uten spesielle ulyder. Men selve materialkvaliteten er litt billig; polstrede materialer glimrer med sitt fravær i dashbord og midtkonsoll. Kanskje hadde opplevelsen blitt noe annerledes med et høyere utstyrsnivå. Også dørene oppleves relativt spinkle, både i dimensjoneringen og når de skal lukkes.

Betjening

Vis mer


Betjening og instrumentering er også relativt enkel i positiv forstand. Det eneste trekkpunktet er knappen for setevarmen som for det første er plassert usynlig nede på selve seterammen og for det andre kun kan settes av eller på.

Sikt

Siktforholdene er relativt greie og Mazda 2 er en enkel bil å lukeparkere. Vinduslinjen er imidlertid vel høy og stigende på bakdørene slik at sikten skrått bakover lider noe. Også små barn vil ha litt vanskelig med å se ut fra baksetet.

Komfort

Når det gjelder komfort ute på veien, klarer Mazda 2 seg bra. Fjæringen er relativt myk og demper alle typer ujevnheter bra, til tross for at akselavstanden overgås med god margin av mange andre småbiler.

Lydnivå

Vis mer


Mazda har fått en del pepper for støynivået i en del av sine siste modeller. Man opplyser å ha jobbet mye med dette punktet før lanseringen av denne bilen og det skal sies at man har lykkes godt. Verken dekk-, vind-, eller motorstøy er særlig påtrengende. Førstnevnte påvirkes nok positivt av det faktum at testbilen rullet på myke vinterdekk i dimensjonen 185/55-15.

Mazda 2 klarer seg greit i dette kapittelet, men tilfører heller ikke noe nytt. Flere av konkurrentene tilbyr bedre plassforhold og minst like god komfort. Vi tar en titt på disse, oppsummerer og konkluderer i neste kapittel.