Plass og komfort

Svært få biler tilbyr en like romslig, behagelig og komfortabel kjøretur for syv personer.

Et av særtrekkene til Grand Voyager, er at Chrysler har satset på en to-to-tre-formasjon. Dette i motsetning til nesten alle andre syvsetere, som har tre seter på andre seterad og to seter bakerst. En av fordelene ved Grand Voyagers setekonfigurasjon, er at den gir god adgang til tredje seterad. Samtidig kan de to passasjerene på andre seterad nyte egne kapteinsstoler med nedfellbare armlener på begge sider. Og den midtre passasjeren på tredje rad kan glede seg over svært god benplass.

Romslig

Vis mer
«Svært få konkurrenter kan tilby denne overfloden av plass, noe som nærmest plasserer Voyager i en klasse for seg.»
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer


Et minst like viktig særtrekk ved Grand Voyager er at den er uvanlig stor. Ikke bare er den oppsiktsvekkende bred innvendig, den tilbyr samtidig meget god benplass og akseptabel takhøyde for hele syv passasjerer. Og dette samtidig som det er plass til en masse bagasje bak tredje seterad. Svært få konkurrenter kan tilby denne overfloden av plass, noe som nærmest plasserer Voyager i en klasse for seg.

Fleksibel

Grand Voyager grunnla på mange måter flerbruksbil-klassen og Chrysler har opp gjennom årene vist at de er gode på nettopp flerbruk. Alle de fem bakre setene kan ved relativt enkle håndgrep legges ned i gulvet, som blir helt flatt når setene har forsvunnet. Dette åpner for tallrike muligheter og kombinasjoner av passasjerer og last. Bilen er selvsagt også utrustet med skyvedører, noe som forenkler inn- og utstigning på trange steder, som gjør det enkelt å jobbe med barn i baksetene og som eliminerer risikoen for at barna skal slå dørene inn i bilen ved siden av.

Lave vinduskarmer

Passasjerene på andre seterad kan justere setene inntil ti centimeter i lengderetningen og kan om ønskelig legge ned seteryggen til full soveposisjon. Med disse setene i bakre posisjon er benplassen enorm. Barn vil glede seg over svært lave vinduskarmer på begge de bakre radene.

Mange godsaker

Den som er villig til å betale for det, kan oppnå svært høy komfort i Grand Voyager. Fra og med det andre utstyrsnivået - LX+ - er både skyvedører og bakluke elektrisk betjent. Vårt testeksemplar hadde i tillegg elektrisk nedfelling av setene på tredje seterad (ekstrautstyr).

I det hele tatt var antallet elektromotorer i vårt testeksemplar oppsiktsvekkende. I tillegg til de nevnte elmotorer var bilen også utrustet med elektrisk regulerbare forseter og pedaler, fire vindusheiser, to vindusåpnere, elektrisk takluke og elektrisk innfellbare sidespeil.

Mye kabling

Og det er ikke bare elektromotorene som trenger kabling. Grand Voyager har klimaanlegg med hele tre soner og bakseteavdelingen har et eget vifteapparat. Luften kommer ut gjennom dyser plassert i taket over både andre og tredje seterad. Limited-utgaven har også seks justerbare leselamper basert på diodeteknologi, komfortbelysning foran samt belysning av sminkespeil, koppholdere og dørlommer. Både første og andre rad har setevarme og bakspeilet og det venstre sidespeilet er automatisk nedblendbart. Stereoanlegget har ni høyttalere og subwoofer og den skjermbetjente harddisknavigasjonen inneholder både ryggekamera og bluetooth-teknologi.

Ti koppholdere

Grand Voyager er også proppfull av mindre kostbare, men likevel praktiske løsninger. Forsetepassasjerene i Limited-utgaven kan blant annet benytte seg av ikke mindre enn seks koppholdere, to hanskerom, enorme dørlommer, brilleholder i taket og en lang rekke andre åpne og lukkbare oppbevaringsrom. Også passasjerene på andre og tredje rad har tilgang til koppholdere, flaskeholdere og rom i taket. I tillegg kommer oppbevaringsnett, flybord og handleposekroker. For ikke å snakke om solgardinene i alle fire sidevinduer.

Sikkerheten skal blant annet ivaretas av antiskrens, to frontkollisjonsputer, to sidekollisjonsputer, to hodekollisjonsputer som dekker alle tre seterader, høydejusterbare sikkerhetsbelter på de to første seteradene og et kraftig horn.

Forrige generasjon Voyager gjorde det dårlig i kollisjonstest hos Euro NCAP. I den sammenheng er det imidlertid viktig å huske at biler som kollisjonstestes hos Euro NCAP i praksis kolliderer med sin egent vekt, noe som er en ulempe for tunge biler som Grand Voyager. Ute i trafikken derimot, er stor egenvekt - rent kynisk vurdert - normalt en fordel for den som sitter i den tunge bilen. Samtidig er det interessant å merke seg at forrige generasjon Grand Voyager oppnådde full score hos Euro NCAPs amerikanske ekvivalent; NHTSA NCAP.

Også dagens testkandidat har oppnådd fem stjerner NHTSA, men er foreløpig ikke testet av Euro NCAP.

Ikke perfekt

Ingen bil er perfekt, heller ikke nye Chrysler Grand Voyager. Blant innvendingene er hyppig serviceintervall (12.000 km), dårlig rustgaranti (7 år) og at en del støy slipper inn i kupen - som tidvis knaker i sammenføyningene. Selv dyre Limited-utgaven mangler regnsensor og parkeringssensor foran og rattet kan ikke justeres i dybden. Nedre del av hodestøttene på andre seterad treffer høye passasjerer i ryggen, passasjerkollisjonsputen kan ikke kobles ut, kabelkaoset under førersetet er lite elegant og tåkelykt-knappen er plassert slik at man stadig aktiverer den når man skal slå på frontlyktene. Drivstofflokket - som mangler vann- og støvforsegling - må låses opp med nøkkel. Og denne nøkkelen må hver gang fiskes ut av fjernkontrollen.

Merkelige mangler

Vi lot oss heller ikke imponere over det ekstra bakspeilet, som er ment å gi føreren mulighet til å overvåke podene. Fraværet av justeringsmuligheter gjør dette relativt ubrukelig. Utstyrslisten tilsier at man må opp på høyeste utstyrsnivå for å få lyktespylere og varme i forsetene og knappen for lukking av bakluken er idiotisk plassert i bakkant av D-stolpen. Hvorfor ikke plassere den i selve bakluken som alle andre?

Når det er sagt, så er de positive argumentene for denne herlige familiebilen langt flere enn de negative. Og dermed blir spørsmålet; er den et godt kjøp?