Plass og komfort

Hyundai i10 GLS Comfort kjennetegnes ved imponerende bakseteplass, fin finish og et godkjent utstyrsnivå.

Sammenlignet med sin forgjenger Atos fremstår i10 som en langt mer påkostet bil. Materialene er mer solide, overflatene penere, dørknepp-lydene mer eksklusive, ergonomien bedre, støynivået lavere, utstyrsnivået høyere og sikkerheten høynet. Mens Atos kun oppnådde fire poeng i Euro NCAPs frontkollisjonstest, oppnådde i10 ti poeng. Riktignok måtte i10 nøye seg med fire stjerner sammenlagt etter kollisjonstestene, men den gjorde det meget godt i barnebeskyttelsestesten (37 poeng). i10 viste seg i tillegg å være langt snillere mot myke trafikanter enn gjennomsnittsbilen (21 poeng).

Ikke komplett utstyrt

Likevel, sikkerheten kunne gjerne vært enda bedre. Fraværet av antiskrens (ESP) er nevnt flere ganger og bilen mangler i tillegg passivt sikkerhetsutstyr som hodekollisjonsputer, lyktespylere og dødvinkelsoner i sidespeilene.

Brukbart utstyrsnivå

Vis mer
«Vi trivdes imidlertid i i10, noe som blant annet skyldes materialbruk og fargevalg. Linjene er tidsriktige, dashbordkonsollen oversiktlig og knappene godt plassert.»


Med tanke på hvilken bilklasse vi her tar for oss - minibilene - er utstyrsnivået over gjennomsnittet. i10 kan blant annet skilte med manuelt klimaanlegg, integrert radio (med RDS, noe som ikke har vært en selvfølge i koreanske biler), elektriske vindusheiser rund baut, fjernbetjent sentrallås, mulighet for utkobling av frontkollisjonsputen og - ikke minst - alarm. i10-kunden blir også eier av elektrisk regulerbare sidespeil, tåkelykter og sminkespeil.

Kjørecomputer, rattbetjening av radioen og alufelger følger imidlertid ikke med på kjøpet. Også utetemperaturmåler, leselys og belysning i bakseteavdelingen er utstyr i10-eieren må klare seg uten.

Fint førermiljø

Vi trivdes imidlertid i i10, noe som blant annet skyldes materialbruk og fargevalg. Linjene er tidsriktige, dashbordkonsollen oversiktlig og knappene godt plassert. To koppholdere i ulik størrelse er på plass i midtkonsollen og under passasjersetet finner man en liten skuff. Hanskeromslokket er overraskende tungt og solid og skaper et fint knepp når det lukkes.

Vis mer


Bryteren for justering av instrumentbelysning regulerer lysstyrken i samtlige knapper og displayer - og radioen er utrustet med to praktiske dreiebrytere. Som vanlig i denne bilklassen er flere skruer og bolter eksponert, men vi bet oss merke i at Hyundai har tatt seg råd til å blende skruene nede i de innvendige dørhåndtakene.

Gode forseter

Sitteputene i forsetene er lengre enn det som er vanlig i denne klassen og stoffsetene gir god sidestøtte. Klokken har 24-timers urverk (ingen selvfølge i verken koreanske eller japanske biler) og sol/måne-knappen på stereoanlegget gir mulighet for å slukke hele det store displayet - som forøvrig inneholder mye informasjon - ved mørkekjøring. Vi synes også kupeen isolerer bedre mot dekk-, vind- og motorstøy enn snittet i klassen.

Imponerende benplass

Vis mer


Med tanke på bilens utvendige mål er plassen i forsetene god, dette gjelder ikke minst takhøyden. Det som imidlertid imponerte oss mest, er bakseteavdelingen. For det første åpenbares en døråpning som er større enn i mange mellomklassebiler. Resultatet er uvanlig behagelig inn- og utstigning. For det andre er benplassen så god at selv høye voksne vil ha plass bak førere med fornuftig sitteposisjon. Vi målte faktisk hele 73 centimeter fra seterygg til seterygg, noe som er et større tall enn vi har målt i biler som Alfa Romeo 159, Mercedes-Benz C-klasse T, Nissan Qashqai, Toyota Auris, Volvo V70/XC70 og Volvo XC90 (7-seters-utgaven)!

Begrenset bredde

Takhøyden er også god, mens bredden selvsagt er begrenset. i10 er tross alt bare 159,5 centimeter bred utvendig og dermed drøye 20 centimeter smalere enn de fleste familiebiler. Tre stykk trepunktsbelter og tre hodestøtter er på plass, det samme gjelder oppbevaringslommer i forseteryggene og et oppbevaringsrom i bakkant av midtkonsollen som kan brukes som flaskeholder. Baksetepassasjerene må imidlertid klare seg uten belysning, 12-volt-uttak og dørlommer.

Godkjent bagasjerom

Vis mer


Bagasjerommet er selvsagt ikke like imponerende. Likevel, sammenlignet med de fleste konkurrenter kommer i10 brukbart ut både når det kommer til bredde og dybde. Åpningen er relativt stor og bakluken, som åpnes ved å vippe opp Hyundai-logoen, åpnes lett og høyt. Forøvrig kan det nevnes at Hyundai har vært smarte nok til å plassere skiltet på støtfangeren under bakluken - og dermed har de eliminert skiltskramlingen som oppstår på mange andre biler når bakluken lukkes.

Belysning og innvendig lukkehåndtak er på plass, men vi irriterte oss over hattehyllen, som blir stående i vertikal posisjon hvis ikke eieren bevisst legger den ned før bakluken lukkes.

Én knapp på nøkkelen

Vis mer


Og når vi først er inne på bilens svake sider, kan vi legge til at tanklokket må åpnes med en egen spak, at frontlyktene kun har én reflektor, at bilen låses og åpnes med samme nøkkelknapp, at bakspeilet er unødvendig lavt plassert, at bilen mangler dybdejusterbart ratt og akustisk håndbrekkvarsler, at temperaturmålernålen aldri når opp til 90-gradersmerket og at radioantennen er av den gammeldagse pisketypen. Forøvrig opplevde vi problemer med å ta inn NRK P1 i et område vi vanligvis har god radiodekning, men har ingen vitenskapelige bevis for at radiomottakeren og/eller antennen gjør en dårlig jobb.

Likevel, med tanke på bilens pris, er de svake punktene altfor få til at de evner å overskygge det positive inntrykket vi satt igjen med etter å ha stiftet bekjentskap med Hyundai i10.

Er bilen dermed et godt kjøp? Les vår konklusjon her.