OPPLEVELSEN: Test av Dodge Viper SRT-10

DinSide Motor har aldri vært nesegruse beundrere av amerikansk bilindustri. Men etter å ha stiftet nærmere bekjentskap med Dodge Viper SRT-10 forstår vi bedre hvorfor mange ender opp som amcar-entusiaster.

Vis mer


Dodge Viper SRT-10 er nemlig blant de råeste serieproduserte sportsbilene verden har sett. Historien startet allerede for 15 år siden, i 1991, da Dodge introduserte merkevarebyggeren Viper RT-10. Viper kan oversettes med giftslange og er et av mange eksempler på amerikanernes dragning mot barske modellbetegnelser.

Ti sylindre

10-tallet avslørte at giftslangen var utrustet med en V10-motor, noe som i 1991 var en svært sjelden motorkonfigurasjon. Amerikanerne har som kjent en lang og sterk tradisjon for V8-motorer, mens europeiske sportsbiler stort sett var satt opp med seks-, åtte- eller tolvsylindrede kraftkilder.

Vis mer


Med det skulle etter hvert bli klart at Dodge viste vei med sin tisylindrede Viper-motor. De siste årene har stadig flere prestisjetunge bilprodusenter satset på samme konfigurasjon, deriblant Porsche, som plasserte en V10-motor i supersportsbilen Carrera GT. Siden har også BMW M5/M6 og Audi S6/S8 fått tisylindrede kraftkilder, samtidig som Volkswagen-konsernet har utviklet en V10 dieselmotor for Touareg og Phaeton.

Voldsomt slagvolum

De europeiske V10-motorene er imidlertid de reneste puslingene sammenlignet Viper-motoren, som i starten hadde utrolige 8,0 liter slagvolum. Det betyr at hver enkelt sylinder rommet 0,8 liter, noe som er voldsomt. Med tilsvarende sylinderstørrelse ville fire- og seks-sylindrede motorer fått slagvolum på henholdsvis 3,2 og 4,8 liter.

4,5 sekunder i 1991

Vis mer


Selv om effekt og dreiemoment ikke sto helt i forhold til det enorme slagvolumet, vakte det likevel oppsikt da Dodge kunne fortelle at Viper-motoren produserte 456 hestekrefter og 664 newtonmeter. Selv i dag er dette høye tall og i 1991 var slike ytelser egnet til å ta pusten fra de fleste bilentusiaster. Det samme var 0 til 100-tallene; 4,5 sekunder. For ikke å snakke om toppfarten; 290 kilometer i timen.

Viperen som ble lansert i 1991, var en åpen to-seter, en såkalt roadster. Fem år senere, i 1996, kom kupé-utgaven, som kunne skilte med et stivere karosseri og dermed enda bedre kjøreegenskaper.

2003: Viper SRT-10

Vis mer


Så, i 2003, kunne Dodge fortelle verden at andre generasjon Viper var klar for lansering. Den nye generasjonen fikk navnet SRT-10 og skulle produseres i både roadster- og kupé-utgave fra start. SRT-10 er både kraftigere, lettere og raskere enn sin forgjenger, noe vi snart skal komme tilbake til. I tillegg hadde Dodge gjort en rekke endringer i karosseri og hjuloppheng.

Svært bred og lav

Den nye bilen var 446 centimeter lang, noe som uten sammenligning forøvrig betyr at den er omtrent like lang som en Opel Zafira. Det betyr at bilen ikke er spesielt lang. Til gjengjeld er den usedvanlig bred og lav. Fra bakskjerm til bakskjerm måler bilen nemlig 191 centimeter, noe som betyr at den er bredere enn en Volkswagen Caravelle. Samtidig er bilen 121 centimeter lav, noe som bidrar til å gi en karakteristisk sportsbil-design.

Vakkert panser

Vis mer


Det som kanskje først og fremst kjennetegner Viper, er imidlertid det sjeldent lange panseret, som ser ut til å utgjøre nesten halve bilens lengde. Det langstrakte motorlokket er etter vårt syn nydelig å se på allerede i utgangspunktet, men blir enda vakrere når man tar plass i førersetet. Da kan man nemlig nyte to sett haigjelle-aktige luftriller, flankert av herlige, Corvette-aktige forskjermer.

Rett foran bakhjulene

Grunnet det lange panseret blir føreren sittende bare noen få centimeter fra de ruvende bakhjulene, slik det skal være i en skikkelig roadster. Og fordi bagasjelokket også er ganske langt, blir selve cockpiten og stofftaket rent visuelt en svært liten del av bilen. Dette er blant årsakene til at Viper fremstår som betydelig lengre enn det de faktiske målene skulle tilsi.

Spennende detaljer

Vis mer


Viper er altså designmessig en rendyrket sportsbil. I tillegg har Dodge-designerne gitt bilen en rekke detaljer som sørger for at man kan se lenge og mye på Viper før man går lei. Ta for eksempel de voldsomme luft-traktene i bakkant av forskjermene. De rødlakkerte bremsekaliperne. Diffuserne under bakfangeren. Eller de enorme, sidemonterte eksosrørene. Det gapende slangehodet i forkant av panseret, som går igjen i rattnavet og i bagasjerommet, er også en studie verdt. Det samme gjelder selvsagt de store felgene, som er utrustet med dekk i dimensjon 275/35-18 foran og voldsomme 345/30-19 bak.

Spesielt motorrom

Hvis du får sjansen til å legge hendene på en Viper, må du også ta deg tid til å nyte motorrommet. Etter å ha frigjort det kjempelange panseret, som åpner seg selv ved hjelp av gassdempere, møter du nemlig en av verdens lengste personbilmotorer. Denne er i sin helhet plassert bak forakselen og brisker seg med alufarvede emblemer på rødlakkerte topper. Foran motoren finner du et stort luftinntak fylt av to vakre luftfiltre, også disse i aluminium og rødt.

Sommerfugler

Vis mer


Hvis det ikke var for det faktum at vi faktisk hadde tillatelse til å kjøre bilen, kunne vi storkost oss med å studere Viper-detaljene i timevis. Men med tanke på hva som bor i den enorme V10-motoren tok det ikke lang tid før vi - med svette hender og sommerfugler i maven, satte bilen i førstegir og slapp kløtsjpedalen. Les mer om monstermotoren og bilens kjøreegenskaper her.