<b>REGNING KOMMER:</b> Uheldig? Du må betale for mer enn kun skadene på din egen bil. Det er også ditt ansvar å betale for ødeleggelser på vegvesenets materiell. Foto: PANTHERMEDIA/TWITTER/KRISTIN SØRDAL
REGNING KOMMER: Uheldig? Du må betale for mer enn kun skadene på din egen bil. Det er også ditt ansvar å betale for ødeleggelser på vegvesenets materiell. Foto: PANTHERMEDIA/TWITTER/KRISTIN SØRDALVis mer

Ødelegger du her, må du betale

Bilister skader veimateriell for millioner hvert år. Det koster dem dyrt.

Vinteren er høysesong for utforkjøringsulykker. Heldigvis er dette gjerne ulykker uten personskade, men treffer du en stolpe, autovernet eller også ei grøft, er det du som er ansvarlig for å melde ifra, og det er du som får regningen.

Kravet sendes direkte til forsikringsselskapet, men de som ønsker å betale selv får anledning til det - selv om dette dekkes av forsikringsselskapet gjennom ansvarsforsikringen.

Denne skaden er gratis: Derfor dekkes reparasjon av steinsprutskadene

- Meld ifra!

Kari Ødegård, seksjonssjef på juridisk og anskaffelsesseksjonen i Statens vegvesen Region midt, sier til DinSide at man alltid bør melde ifra dersom man har vært uheldig og truffet noe av vegvesenets materiell.

- Ja, du bør jo det, skader på veginstallasjoner kan være til fare for andre. Det er uansett lurt å ta kontakt med veitrafikksentralen dersom man har hatt et uhell, da kan de gjøre videre grep og sende ut en driftsentreprenør for å reparere skadene, sier Ødegård.

Teknologi som kan redde tusenvis av fotgjengere

Skader på annens eiendom, som da også omfatter skader på vegvesenets installasjoner, er dekket i ansvarsforsikringen som alle bilister er lovpliktet til å ha i Norge.

- Man er forpliktet til å ha ansvarsforsikring på bilene sine. Hvis en bilist kjører på et skilt, vil vi fremme et erstatningskrav til bilens forsikringsselskap, sier Ødegård til DinSide.

Det skjer også at skadevolder ikke melder ifra om slike skader, og da sendes kravet til Trafikkforsikringsforeningen (TFF). De tar seg altså av oppgjør av skader med ukjent skadevolder - i tillegg til skader som involverer utenlandske motorvogner i Norge, eller norske motorvogner i utlandet.

Ødegård sier at hun tror at mange nok glemmer å melde ifra.

- Jeg kan godt tenke meg at om man kommer borti noe, så tror jeg rett og slett at endel ikke tenker på at de skal melde ifra, sier Ødegård.

Les også: Menn er mest ego i trafikken

105 millioner for ødelagt materiell

Ifølge Kjell Solem i kommunikasjonnstaben i Statens vegvesen Vegdirektoratet, er den typiske skaden at bilister kjører ned installasjoner langs veien.

- Større, men mindre typiske saker, er når kjøretøy kommer i brann, for eksempel i en tunnel. Skadene kan bli store, sier Solem, og vegvesenet forteller at mer vanlige skader er ødelagte grøfter, nedkjørte skilter, autovern og lysstolper.

Om du tenker at en grøft vel ikke kan bli ødelagt, så kan den altså det:

- Ja, fordi grøften er en del av dreneringsanlegget på veien. Om den blir ødelagt, kan det føre til trafikkfarlige oversvømmelser, skader på veien og på naboeiendommene, forklarer Ødegård.

I 2012 fikk Statens vegvesen 105 millioner kroner i refusjon fra forsikringsselskapene. I 2011 var tallet 96 millioner.

Erstatningskravene håndteres lokalt, i de ulike regionene. Ødegård forteller at de fikk refundert mellom 16 og 18 millioner kroner fra forsikringsselskapene og TFF etter skader på materiell i sin region i fjor.

8-10 millioner kom fra TFF for skader av ukjente kjøretøy, og cirka åtte millioner kom fra forsikringsselskapene for skader begått av kjente kjøretøy. Dette er tall for vegvesenets Region midt, som omfatter Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Hva koster det egentlig?

Dersom uhellet skulle være ute, lønner det seg å ikke treffe noe som inneholder elektroniske komponenter. Dette er nemlig de installasjonene langs veien som er blant det dyreste å treffe.

OBS: Rygging er på skadetoppen

- En lyktestolpe er for eksempel ikke billig, det kan fort koste rundt 60.000 kroner å bytte den. Viftene i tunneler er også kostbare. Om man kjører inn i tunnelduken ved inngangen til en tunnel og drar den med seg, kan det koste flere hundre tusen. Bruskader og skader på tyngre installasjoner kan bli dyrt. Men det kommer an på omfanget, om man moser ned et mange meter rekkverk eller påfører skader på elektroniske saker, lysarmaturer og sikring i tunneler; det er dyrt - der har vi hatt noen skadesaker på flere hundre tusen kroner, forteller Ødegård til DinSide.

Men hva koster det egentlig å treffe et «vanlig» skilt?

- Det kommer jo veldig an på type skilt og hvordan skaden er; om man har dratt med seg fundamentet for eksempel - men det er fort 10.000 til 12.000 kroner for et ordinært skilt i veikanten, sier Ødegård.

Prisen på reparasjonen vil også variere med prisen i kontrakten som vegvesenet har med entreprenøren. Det er entreprenøren som gjør jobben i felten, og som fakturerer vegvesenet for jobben.

Skadesesong

Sigmund Clemetz, kommunikasjonsrådgiver i If Skadeforsikring, sier til DinSide at vintersesongen er skadesesong, spesielt når det kommer til ene- og utforkjøringsulykker.

- Spesielt når det gjelder skade på skilt, er vi inne i en sesong med mye skader. Vi ser at antallet skader øker i denne sesongen, særlig det vi kaller eneulykker, og det typiske da er at en kjører utfor veien - med større eller mindre grad av alvorlighet. Mange av utforkjøringene er ikke så veldig dramatiske, ofte er det kun mindre skader på bilen og heldigvis ingen personskader.

- Og så er det møteulykker som skiller seg litt ut på vinteren, da med mer fare for personskader. Men ved utforkjøring, hvor man mister kontrollen på glatt føre, da er det lett å rive med seg et skilt eller rive med seg et autovern, sier Clementz til DinSide.

- Man skal være veldig aktsom og tilpasse farten etter kjøreforholdene. Det er ikke alltid slik at man skal følge fartsgrensen: Er det glatt så er det glatt, og da må man tilpasse farten etter forholdene, minner Clementz om.

Les også: Strengere krav til mønsterdybde vintgerstid

Skader som blir meldt til forsikringsselskapet og som involverer skade på vegvesenets installasjoner, behandles på vanlig måte.

- Politiet er ofte involvert, og skaden er meldt i en skademelding. Dette går på bilens ansvarsforsikring. Kasko går på dine skader. Med full kasko er man bedre dekket mot det man kan kalle hverdagsskader og tabbeskader. Vi opplever at de aller fleste skadene på biler i Norge er småbulker og småskader, gjerne fått på egen eiendom, som at man rygger inn i sin egen portstolpe eller skraper borti garasjeåpningen, forteller Clementz.

NY FORSIKRING? Her finner du billigst bilforsikring