<b>MOROKLUMP:</b> Mini Hatch med 3-sylindret turbomotor på 136 hester er et meget trivelig bekjentskap. Foto: KAJ ALVER
MOROKLUMP: Mini Hatch med 3-sylindret turbomotor på 136 hester er et meget trivelig bekjentskap. Foto: KAJ ALVERVis mer

Nye Mini Cooper: Bilen som gir oss gode vibber

Nye Cooper gir mer av alt, konstaterer vi i vår test.

Tekst og foto: Kaj Alver

Vi har tidligere kjørt den nye Mini Cooper S- bølla i den nye kolleksjonen av Mini. Nå har vi vært ute med det som salgssjef ved Mini avdeling Bergen, Trond Skogrand, mener blir den utgaven som kommer til å selge mest: 3-dørsversjonen med 3-sylindret 1,5-liter turbobensiner under panseret: Mini Cooper Hatch.

Dette er for øvrig innstegsversjonen mens vi venter på neste Mini One, som kommer senere på året, med karosseritypen Hatch.

Annerledes

”Annerledes” er et ord som er gjeldende når det snakkes om Mini. I følge Sir Alec Issigonis, skaperen av Mini, var dette selve nøkkelordet da han skulle begynne prosessen med å utvikle en bil som hadde potensial til å bli en legende:

– Det er svært enkelt. Man gjør det bare helt annerledes enn alle andre.

Og annerledes har Mini alltid vært. Den har aldri bare vært et fremkomstmiddel - mer en motorisert lykkepille med hjul.

Les også vår vintertest av Mini Paceman!

Men i dag kan man ikke bare gjøre ting helt annerledes, og fremdeles henge på resten av bilfabrikantene i salgstall. Man må følge utviklingen når det gjelder elektroniske hjelpemidler, sikkerhet og utslipp/miljø, for ikke å dø ut.

Men betyr det at den unike entusiastbilen nå har solgt sjelen sin til kommersialismen?

SNERTEN: OK, vi kan styre oss for den "speisa" dekoren, men Mini er likevel en veldesignet liten sak, synes vi. Foto: KAJ ALVER Vis mer


Godt utstyrt

For å sitere en korpulent kar bosatt i Hundremeterskogen; ”Ja takk, begge deler”. Mini er på høyde med nåtidens biler når det gjelder både utslipp, forbruk og sikkerhet uten å ha måttet slippe taket i entusiastfølelsen for mye.

Den nye Mini benytter seg av en nyutviklet BMW-motor som er 1,5 liter i volum, og har tre sylindre. Forbruket ved blandet kjøring er i området 0,4-0,5 liter per mil, og CO2-utslippet varierer mellom 107-112 gram per kilometer, avhengig av valg av dekk og felgpakker - eller automat/manuell girkasse (tallene er oppgitt av BMW/Mini).

Alskens systemer

På innsiden merkes det også godt at Mini følger med i utviklingen. Tidligere satt speedometeret i midten av dashbordet. Det er nå flyttet til den mer tradisjonelle plasseringen direkte foran fører, hvor det også sitter et Head-Up display (HUD, eller frontruteprojisert informasjon). Der speedometeret tidligere satt, er det nå (i samme kule utforming) fokus på infotainment (informasjons- og kommunikasjonssystem), og navigasjon.

Standardskjermen er på 6,5-tommer, men Mini kan også utstyres med en såkalt Mini Wired-pakke, hvor man får en 8,8-tommer stor skjerm montert som ekstrautstyr.
Vår testbil har også skiltgjenkjennelse, adaptiv cruisecontrol, kollisjonsvarsler, parkeringsassistanse, ryggekamera, kollisjonsputer både i front og sider, og delvis aktivt panser som demper ved påkjørsel av myke trafikanter - for å nevne noe.

DAB? Ja, det er mulig. For 2.140 kroner.

SPESIELLE INSTRUMENTER: Nye Mini er fortsatt annerledes-bilen, men det er mer av det meste. Foto: KAJ ALVER Vis mer


Mini-følelsen ivaretatt

Allerede når man setter seg bak rattet i den nye Mini, får man en form for begivenhetsfølelse. Man sitter i dype stoler med utmerket sidestøtte, som til tross for sin sportslighet ikke risikerer å gi lumbago eller isjias på lengre kjøreturer.

Dashbordet fremstår solid i materialbruk, og det er krydret med ”annerledeshet” overalt. Det kjempestore "vegguret" som er plassert i midten som nå inneholder infotaiment, navigasjon og lignende, er omgitt av en ring med aktive LED-lys; en del av Minis lyspakke som man finner igjen i hele interiøret.

Der man i andre biler stort sett finner trauste plastknapper, bruker fremdeles Mini sine kule vippebrytere som er separert av små høyglanspolerte bøyler for å aktivere/deaktivere start/stopp-funksjonen, ESP, osv. Det er heller ingen nøkkel å stikke inn for å starte/stoppe bilen lenger, men en vippebryter i reneste jagerfly-stil.

HELT SPESIELT: Ingen andre bilinteriør ligner på det du finner i Mini. Foto: KAJ ALVER Vis mer


Morsomme detaljer

For å velge mellom sportsprogram, normal- eller miljøprogram/komfort (Sport, Mid- eller Green), skyver man en bryter formet som en ring rundt girspakens bunn sideveis, og hvilket program man har valgt kommer opp på en særdeles sjarmerende måte på skjermen: Et bilde av Minien med tankeboble hvor bilen tenker at den er en GoKart om man velger Sport.

Det er overdoser av detaljer på innsiden, men det er en rød tråd gjennom det hele. Synlige høytalere, speedometer, sluser til varmeapparat, døråpnere, til og med pedalene, er enten runde eller ovale.

Vi ble litt skuffet over nyheten om at speedometeret skulle flyttes til den tradisjonelle plasseringen, men det viser seg at ikke bare får man mer fokus på kjøringen, alt annet blir også langt mer funksjonelt og oversiktlig.

Mye endringer


Har du ikke fulgt med Mini, vil du ha problemer å skille den nye fra den forrige utgaven utvendig. Men forskjellene er der. Da vi ringte Peter Nissen som har den fjonge tittelen: Mini Sales Area Manager, for å be ham liste opp alle endringene som er gjort siden forrige utgave, sa han: – Haha, det er jo sikkert 30.000 ting!

I tillegg til at den er lengre, bredere og høyere, er også hovedlyktene re-designet med LED-teknologi, baklyktene er en nytolkning av de som satt på den originale 1959-modellen, og det er mer røff plastikk rundt hele bilen. Men fremdeles sitter det ett hjul i hvert hjørne, og ved hjelp av siderutenes design, er det fremdeles en markant kileform på helheten. Så selv om det er gjort veldig mye endringer, er det ingen tvil om at dette fremdeles er en Mini.

Større

Nye Mini har også vokst betraktelig, og det merkes spesielt på innsiden. I forhold til forgjengeren, er den 9,8 centimeter lengre, 4,4 centimeter bredere og 0,7 centimeter høyere. Sammenligner man med den opprinnelige Mini, er den hele 76,7 centimeter lengre.
Dette betyr at bilen er mer romslig innvendig enn den noen gang har vært. I bagasjen er det et ”skjult” rom i bunnen som gir nye Mini 211 liter bagasjeromkapasitet samlet, og nå kan selv de som ikke klipper tåneglene sine sitte i baksetet da beinplassen har økt med hårreisende 1,9 centimeter.

STØRRE, MEN...: 211 liter holder til parets week-endbagasje, men ikke stort mer. Foto: KAJ ALVER Vis mer


Fantastisk motor


1,5 liter og 3 sylindre høres egentlig ut som at man må stå litt tidligere opp om morgenen for å rekke jobben. Slik er det ikke. Den nye BMW-motoren gir 136 hester og 220 newtonmeter i dreiemoment ved hjelp av TwinPower turbosystemet (til tross for navnet, er det en enkel turbo med twinscroll teknologi), dobbel VANOS og variabel ventilstyring (Valvetronic).

Det betyr at man når 100 km/t fra stillestående på 7,9 sekunder, og hvis man holder høyrefoten stiv lenge nok, når man 210 km/t før den ikke vil mer.

Turbo-lag

Man forventer egentlig en del turboforsinkelse på en så liten motor- og det finnes, men det er aldri så mye at man må vente for lenge på turbotrykket. Den lille ventetiden på fullt turbotrykk blir som et forspill- man vet hva som venter, og i granskauen så moro det er når det kommer. Når man i tillegg hører overtrykket slippes ut når man går av gassen så godt som man gjør her, sper det bare på den uslåelige retro turbobil-følelsen man fikk av biler som tidlige Porsche 911 Turbo (930) eller Ford Escort Cosworth (første versjon). Ren lykke!

Vanligvis har 3-sylindrede motorer skuffet litt. De har minnet mer om en gammel dieselmotor, med uakseptabel støy og vibrering. Slik er det ikke her. Minimalt med vibrasjoner, og lite støy. Ikke at den er blottet for lydbilde, for tro det eller ei; den låter heftigere enn man skulle tro. Vi fikk åpenbaringen første gang da vi fikk kjøre BMWs prototype i fjor. I tillegg føles det som den hele tiden jobber sammen med deg. Under nedgiring velger den selv det perfekte turtallet å legge seg på mens du har inne clutchen, så du slipper å drive med hæl/tå "riverdance" mellom pedalene for å holde turtallet oppe.

RASK NOK: I Mini Hatch er 136 hester nok til å greie 0-100 på spreke 7,9 sekunder. Foto: KAJ ALVER Vis mer


BMW plattform


At bilen har blitt større, merkes også under aktiv kjøring. For de mest ihuga autoslalom-interesserte, er det mulig at de vil savne den noe mindre innpakningen- men den føles fremdeles utrolig lett på foten i svinger, den ligger mer plantet til underlaget, og det er overraskende lite rykk og napp i rattet ved akserelasjon siden nye Mini har fått oppgradert hele understellet, inkludert styring- den er nemlig bygget på samme plattform vi vil se BMW 2-serie Active Tourer hvile på.

Bra manuell

Nye Mini kan man få enten med en 6-trinns manuell- eller ditto automatkasse. Vår testbil er utstyrt med manuell, og den skal være lettere og oppgradert ved bruk av for eksempel karbonfiber. Girkassen er det ingenting å utsette på, den er kontant og fin ved aktiv kjøring, og smidig nok til å by på komfortable girskift ved cruising. Faktisk så er Mini Cooper så bra, at undertegnede foretrekker den foran Mini Cooper S.

Sistnevnte er ikke direkte masete, men den innbyr så til de grader til masete kjøring, og da er det fort gjort å bli fotgjenger. Jeg vil ikke kalle Mini Cooper Hatch en bruksbil, for det får den til å høres kjedelig ut. Og noe lenger fra sannheten er det ikke mulig å komme. Den har bare egenskapen til å ta det med ro i blant.

Bare mer

Nye Mini kan enkelt summeres opp med ett enkelt ord: Annerledes… Eller vent litt. Den er mer bruksvennlig. Mer sjarmerende. Gir mer moro. Har mer utstyr. Og mer veiegenskaper.

Kanskje skal vi si at Mini i 2014 bare er mer.