<b>VIL HA REGISTER OVER BILREPARASJONER:</b> Bilbransjeforbundet og bilorganisasjonene ønsker seg et nasjonalt skaderegister over bilreparasjoner. Foto: PER ERVLAND
VIL HA REGISTER OVER BILREPARASJONER: Bilbransjeforbundet og bilorganisasjonene ønsker seg et nasjonalt skaderegister over bilreparasjoner. Foto: PER ERVLANDVis mer

Nasjonalt register for bilskader og reparasjoner

Bilbransjeforbundet vil ha et nasjonalt register med informasjon om skader og reparasjoner på alle biler.

Norges Bilbransjeforbund (NBF) tar nå til orde for et nasjonalt register for kjøretøyhistorikk, et sentralt skaderegister. Registeret skal gjøre informasjon om bilens historie tilgjengelig.

– Et minimum er at verksteder kan finne ut hvorvidt bilen har vært kollisjonsskadet, når den ble skadet og hvem som har reparert skadene, skriver NBF i en pressemelding.

De hevder at Staten, ved Vegdirektoratet, ikke er villige til å opprette et slikt register.

– Staten vil ikke registrere informasjonen. Dermed kan bileieren tro at bilen er god som ny, mens fakta er at den har alvorlige mangler og langt mindre trafikksikker enn den skulle ha vært. Likevel etablerer ikke Vegdirektoratet et nasjonalt register for kjøretøyshistorikk, skriver bilbransjeforbundet videre i pressemeldingen.

Bransjeforbundets ønske støttes av både forsikringsbransjen og av bilistorganisasjonene.

Inntil videre kan du følge NAF-tester Jarl Tyldums tips til hva du alltid bør sjekke på bruktbilen før du kjøper.

– Positivt for forbrukeren

Begge bilistforbundene, altså Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) og Norges Automobil-Forbund (NAF), er positive til et sentralt skaderegister som bilbransjeforbundet skisserer.
NAF vil i tillegg kilometer-trikserne til livs.

– Ut fra et bilkjøper- eller forbrukerperspektiv og trafikksikkerhetsvurdering, vil en slik ordning være positiv. Selv om det er en mindre del av kjøperne som blir "lurt", forekommer det nok i større omfang enn de sakene som tilfeldigvis kommer fram. Så umiddelbart virker det som et tiltalende ønske, uten at vi naturligvis ikke har hatt muligheter til å se på omkostningene med et slikt register, sier Leif N. Olsen, rådgiver i Kongelig Norsk Automobilforbund (KNA) til DinSide.

Også NAF sier til DinSide at et slikt register vil være en ekstra sikkerhet for forbrukeren.

Jan Ivar Engebretsen i NAF. Foto: NAF Vis mer


– NAF mener at det er en ekstra sikkerhet for forbrukeren hvis bileier selv kan sjekke om bilen har vært skadet. Dette er jo også en informasjon som er viktig for en som skal kjøpe bruktbil. I et slikt skaderegister kan man få historikken på bilen, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF, til DinSide.

Engebretsen sier videre at hvis bilen har vært kollisjonsskadet, kan det være et forhandlingsgrunnlag for å få ned prisen på bilen. Og at det da er det greit å kunne finne dette i et register.

– For forbrukeren er det en klar fordel om disse opplysningene er tilgjengelig ved at det er offentlig, sier Engebretsen.

Han ønsker seg også mer informasjon enn kun skadeinformasjon i forbindelse med et slikt register.

– I tillegg til denne diskusjonen burde også kilometer-standen være med i et register, for eksempel innlogget ved hver EU-kontroll, slik at en kommer kilometertrikserne til livs!
I et register som Norges Bilbransjeforbund ønsker seg kan det da være en komplett kjøretøyhistorikk på bilen, til fordel for forbrukeren, sier Engebretsen i NAF til DinSide.


Viktig for forsikringsselskapene

Forsikringsselskapene, representert ved Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), har også sett på mulighetene for et nasjonalt skaderegister, i samarbeide med blant annet Vegdirektoratet, bilimportørene og bilforbundene.

Ifølge Geir Trulserud i FNO, anser forsikringsbransjen det som viktig å få på plass et slikt register, om enn i noe mindre omfang enn det som skisseres av Bilbransjeforbundet.

– Ja, vi har sett på saken, og det vi jobber etter nå er å kunne se om kan få et skaderegister som vegmyndighetene kan bruke i forbinedelse med store bilskader. Vi tror vi må konsentrere oss om bilene som har store skader og som må bygges opp igjen og være trafikksikre for å komme på veien igjen, sier Trulserud til DinSide.

Trulserud har godt håp om at de skal komme i havn med en løsning, men kan ikke si når dette kan komme. Han sier til DinSide at det er noen tekniske utfordringer, og i tillegg kan de komme i konflikt med personvernhensyn.

– Målet må være å sikre at bilen er trafikksikker når den er ferdig oppbygget, sier Trulserud, og understreker at forsikringsbransjen anser dette som viktig å få til.

–If bidrar gjerne til gode og smidige løsninger her, men løsningene må være solid forankret i felles ordninger for alle viktige involverte parter, sier informasjonssjef Jack Frostad i If til DinSide.

Stig Morten Nilsen, administrerende direktør i Norges Bilbransjeforbund (NBF). Foto: Norges Bilbransjeforbund Vis mer


Kondemnerte biler solgt som plettfrie

Ifølge Norsk Bilbransjeforbund blir skadde biler, ofte kondemnerte, gjenoppbygd og solgt som om de skulle være helt vanlige bruktbiler. Og ingen vet om disse bilene er reparert på en sikker måte.

– Vegdirektoratet er eneste instans som kan pålegge alle aktører å gjøre denne informasjonen tilgjengelig. Vi har tatt det opp gang på gang. Å få på plass et slikt register handler om trafikksikkerhet. Det handler om at folk ikke uvitende skal kjøre rundt i biler som er trafikkfarlige. Det handler om at bilkjøperen skal kunne vite at bilen har vært skadet og reparert, og at kjøperen kan få sjekket tilstanden til bilen før han kjøper, sier Stig Morten Nilsen, administrerende direktør i Norges Bilbransjeforbund.

Ifølge bilbransjeforbundet skal det lite til før deformasjonssonene på bilen ikke lenger fungerer som de skal. En feil bolt er ifølge NBF nok til at bilen dermed blir trafikkfarlig.

- I dag lever bruktbilkjøpere i et svart hull. De vet ingenting om bilen de kjøper. Bilen kan ha vært kondemnert og gjenopprettet på et bakgårdsverksted som har verken utstyr eller kompetanse. Konsekvensene kan bli katastrofale dersom bilen kolliderer en gang til. Forhandlere lever også i dette svarte hullet, og risikerer å ta inn en innbyttebil som er kollisjonsskadet uten å vite det, sier Nilsen.

Ser på et internt skaderegister

Ifølge Leif Magne Halvorsen ved seksjon for tilsyn og kontroll hos Vegdirektoratet er Vegdirektoratet med i prosjektet Sikre bilskadereparasjoner. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bilbransjeforbund (NBF), Bilimportørenes Landsforening (BIL), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Statens vegvesen v/Vegdirektoratet.

– Den viktigste grunnen til at Statens vegvesen har valgt å delta i prosjektet er prosjektets målsetting om at bilens sikkerhetsnivå skal opprettholdes etter reparasjon. Denne målsettingen er helt i tråd med vegvesenets null-visjon. Vegdirektoratet ser det som svært positivt at bilbransjen og forsikringsselskapene, på tross av ulike økonomiske interesser på dette området, har blitt enige om et felles prosjekt med en så klar sikkerhetsprofil, sier Halvorsen til DinSide.

Statens vegvesen godkjenner og fører tilsyn med godkjente kjøretøyverksteder, inkludert bilskadeverksteder. Ifølge Halvorsen er opprettelsen av et sentralt skaderegister til bruk i tilsynssammenheng nå oppe til vurdering i Vegdirekotratet, og han vil derfor ikke uttale seg om spørsmål angående dette før vurderingen foreligger.

– Når det gjelder opprettelse av et "sentralt skaderegister" til bruk for bileiere, har ikke Vegdirektoratet noen innvendinger til at bransjen oppretter et slikt register, avslutter Halvorsen.

Halvorsen sier til DinSide at Vegdirektoratet ikke har noe problem med at et kondemnert kjøretøy kommer ut på veien.

– At et kjøretøy har vært kollisjonsskadet og reparert er ikke ensbetydende med at kjøretøyet ikke er trafikksikkert, fokuset her er fra Statens vegvesens side at reparasjonen utføres etter fabrikantens anvisninger slik at kjøretøyets opprinnelige sikkerhetsnivå opprettholdes, understreker Halvorsen.