Motorer og kjøreegenskaper

Utrolig nok er ikke motorene denne gang det sterkeste argumentet for kjøp av en Honda. Kjøreegenskapene er derimot forbilledlige i klassen.

Vis mer
Vis mer


Mellom 1,3-literen på 83 hestekrefter og 1,8-maskinen som yter 140 er det litt av et gap, men noen mellomvariant står ikke på programmet i skrivende stund.

1,4: Sped men god

Når man først skal ha en svak motor er det greit at den fungerer så bra som denne. Honda kaller denne motoren 1,4 men med et slagvolum på 1.339 ccm er det strengt tatt en 1,3. 83 hestekrefter og 119 newtonmeter lover ikke bra i en bil som tross alt veier sine 1.165 kilo. Allikevel ble vi under test-uken gledelig overrasket over hvordan det, med litt tilvenning, gikk fint å holde følge med trafikken. Motoren er kultivert og stiller seg velvillig til disposisjon når man bruker gasspedal og girkasse på tilpasset måte; motoren er i klart mindre grad enn storebroren turtallsavhengig. Alle sportslige ambisjoner kan imidlertid legges på hyllen. Akselerasjonen er bedagelig - det tar 14,6 sekunder å nå 100 kilometer i timen fra stillestående - men når bilen først er i bevegelse er motoren i praksis avgjort til å leve med, og den gir utmerket drivstofføkonomi. Forbruket ved blandet kjøring skal ligge på 0,59 liter per mil og vi klarte for vår del uten problemer å holde oss godt under 0,7 selv om vi presset motoren en god del.

1,8: Sprek men nølende

1,8-literen er en nyutviklet motor som kan skilte med meget gode ytelser. Men den har i tillegg som formål å gjøre overflødig tilstedeværelsen av en 1,6 og en 2,0. litersmotor ved å kombinere fordelene fra begge. Vi tillater oss å stille oss litt tvilende til om det er oppnådd. Ideen er i hvertfall at denne motoren skal fylle samme funksjon som en mer moderat maskin når det er ønskelig (økonomi ved lave/moderate hastigheter), og som en større motor ved aktiv kjøring og høyere hastigheter (disponibel motorkraft).

Vis mer


Vi opplevde motoren som sterk og livlig ved høye turtall, men ikke særlig elastisk i mellomregisteret. I jevn hastighet og ved lave turtall opplevde vi i tillegg tendenser til ujevn gange - og vi har kolleger som også har opplevd fenomenet i andre eksemplarer enn det vi kjørte -; en slags nøling som kan komme av at drivstofftilførselen blir redusert av styringssystemet. Det er imidlertid i verste fall en anelse irriterende til man eventuelt blir vant til det.

Motoren liker imidlertid aktiv kjøring og uttrykker seg deretter; den er turtallsvillig. Akselerasjonen er kvikk; 8,9 sekunder fra 0 til 100 forteller produsenten, og tallet forekommer oss realistisk. At den sofistikerte motorstyringen - som altså har sine ulemper - har en hensikt bekreftes av det lave forbruket; vi ble overrasket over ikke å overstige 0,75 liter per mil ved meget aktiv kjøring, og det offisielle tallet 0,66 liter/mil ved blandet kjøring er klart bedre enn selv adskillig svakere motoriserte konkurrenter.

Vis mer


Veigrep de luxe

På motorsiden har vi altså noen minuser og noen plusser. Når det gjelder kjøreegenskaper har vi derimot ingen minuser å snakke om - med unntak av en liten tendens til sporing med 225/45-17-dekk på 1,8-versjonen. Nye Civic har ikke noe spesielt sofistikert hjuloppheng men duverden hvor effektivt det er. Bak finner vi nå en torsjonsaksel som gjør det mulig å spare plass og som er økonomisk samtidig som den gjør en utmerket jobb i helheten. Vinn/vinn, altså. Resultatet er i hvertfall at Civic ligger klistret til veien og følger det sporet du har sett ut for den, godt hjulpet av en utmerket elektro-servostyring. Bilen oppfører seg forutsigbart og balansert med fint progressiv og moderat understyring og en lett leken påfølging av hekken som kunne vært inspirert av Ford Focus eller Mazda 3 - gode referanser. Det hele er godt hjulpet av et relativt stivt oppsett - hvilket i noen grad går utover komforten. Om komforten og de praktiske aspekter kan du lese her.