Motor og kjøregenskaper

Det er ikke bare god isolering som gjør at denne dieselmotoren oppleves som hakket over det konkurrenten kan varte opp med.

0-100 km/t er en svak øvelse for Freelander, men imponerende dreiemoment gjør at forbikjøringer i fjerdegir er uproblematisk. Det oppleves som det til enhver tid er nok kraft tilgjengelig, og motorkarakteren gjør at man ikke trenger å skifte gir kontinuerlig.

Viktigste først

Vi skal komme tilbake til motor og kjøreegenskaper, men først skal vi se litt nærmere på evnene utenfor veien. Freelander har spesielt god bakkeklaring, og overhengene foran og bak er godt tilpasset terrengkjøring. Den tåler for eksempel å vade i inntil en halv meter dypt vann. Freelander er den tredje bilen hos Land Rover som får Terrain Response, en vribryter ved girspaken som gir mulighet til å tilpasse motorkarakteristikk, firehjulsdrift og for automatgirversjoner også girskift etter forholdene. Den litt forenklede versjonen i Freelander har fire innstillinger: - normal kjøring, grus/snø, ulendt og til slutt sand.

Vis mer


Systemet virker inn på innstillingene for antispinn, motorstyring, firehjulsdrift og antiskrenssystemet. For eksempel kan hjulspinn være en fordel i sand, men gjør det vanskelig i steinete terreng, og det kan være forhold der det kan være viktig å porsjonere ut kreftene mens det for eksempel i dyp sand sjeldent er annet å gjøre enn å pøse på med det man har. Innstillingene velger du ved hjelp av et lite innstillingsratt ved girspaken, og systemet virker overraskende bra med relativt tydelige forskjeller.

Firehjulsdriften er elektronisk styrt, og det er av typen der bakhjulene meldes på ved behov. Systemet, som kommer fra svenske Haldex og også er å finne hos Volvo og Volkswagen, er så effektivt at Freelander oppleves som konstant firehjulsdrevet – også ved aktiv kjøring. Avhengig av forhold og innstilling kan bakhjulene får overført kraft fra igangsetting, det er altså ikke nødvendig med mye hjulspinn på forhjulene for at bakhjulene skal få overført kraft.

Fraværet av lavgir er det den klart største mangelen for terrengkjøring, og savnet er relativt stort på grunn av et ikke veldig lavt giret første. Resultatet er at kløtsjen får gjennomgå, helt uproblematisk for de som forviller seg av veien, men diskvalifiserende for de som faktisk ferdes i terreng. Når det er sagt vil de fleste bli svært imponert over hvor langt ut i skogen du kommer med nye Freelander, og vi tror den ikke matches av noen annen i klassen med hensyn til terrengegenskaper.

Tung og sterk

Freelander veier betydelig mer enn konkurrentene, og det er grunnen til at 2,2-literen med 160 hestekrefter og 400 Nm ikke gjør bilen alt for startrask. Det den ikke klarer i spurt, tar den igjen ved at den i praksis alltid har stor kraftreserver. Forbikjøringer er mulig uten å måtte hive seg over girkassen, og det høye dreiemomentet gir litt sånn ponduskraft som kler bilen. Og med tillatt tilhengervekt på inntil 2.000 kilo er det nødvendig med litt kraft. Forbruket er 0,75 l/mil ved blandet kjøring, noe som er over klassegjennomsnittet.

Testbilen hadde en sekstrinn manuell girkasse som var lettsjaltet og presis, og om noen måneder vil bilen også bli tilgjengelig med en sekstrinns automatgirkasse. For de som er vant til forrige Freelander-generasjons manuelle girkasser er den nye himmelrike, og selv de som er godt vant i dag vil trives med girkassen. Automatgirkassen blir dyr, nesten 60.000 kroner blir påslaget og sannsynligvis er forklaringen økte avgifter gjennom høyere forbruk og dermed høyere CO2-utslipp.

100 km/t i sjette gir potensielt behagelige 1.750 o/min, men det oppstår en durelyd eller vibrasjon ved lave turtall i høye gir som gjør at en gjerne velger å ligge litt høyere i turtall. Det er i og for seg uproblematisk, lydnivået er svært sivilisert – antakelig best i klassen. Motoren er fleksibel, den knyr ikke om den blir bedt om å dra fra lave 800 o/min, og med fullt trøkk fra under 2.000 til godt over 4.500 o/min oppleves den som spesielt fleksibel. Denne fleksibiliteten gjør også at det ikke er nødvendig med girskift hele tiden, og savnet av automatgir er ikke alt for stort i Freelander.

God allrounder

Vis mer
Vis mer


Freelander er den eneste av folke-SUVene som holder seg sånn noenlunde i vater gjennom svingene uten at den er så stiv at enhver dump lager en smell. Selv i klassen over er ikke dette hverdagskost, og det er denne siden som imponerer aller mest med nye Freelander. Komforten er i behold nesten uansett veistandard, og best av alt – veigrepet er også rimelig uanfektet av underlaget.

Bilen oppleves som forutsigbar og konsekvent, og ESP-systemet er med på notene og stresser aldri for å holde den relativt tunge bilen på veien. Gode tilbakemeldinger og kjapp styring øker også trygghetsfølelsen bak rattet. I tillegg til vanlig ESP, har Freelander fått ett gyrobasert antiveltsystem fra Volvo XC90 som bruker bremsene til å redusere sjansene for at bilen tipper rundt.

Grunnlaget for god komfort er lagt med en sterk motor og kompetent understell - mer om plass og komfort finner du her.