Motor og kjøreegenskaper

MX-5 er en sportsbil. Understellet er sporty, styringen likedan. Men passer egentlig denne motoren?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

145 hestekrefter ved 7.000 o/min. 8,7 sekunder fra 0-100 km/t. Egenvekt 1.100 kilo, ja det stemmer med 1.100 kilo. Den har lagt på seg siden i fjor. Større standardfelger (16-tommer), 6-trinns girkasse og metall til avstivning har sørget for det. Så, kan en bil med ytelser og vekt som en sprek familiebil kalles en sportsbil? Ja, men ikke på grunn av motoren – den føles ikke spesielt sprek.

Overraskende

Maks effekt skal motoren få ved et relativt høyt turtall, og dreimomentet på 168 newtonmeter skal ifølge spesifikasjonene oppstå ved 5.000 o/min. Sprek og turtallsvillig virker det som på papiret. I virkeligheten føles det annerledes. Motoren trives ikke på høye turtall, og kreftene føles mer i form av bunndrag. Bilen vi disponerte hadde imidlertid ikke gått særlig langt, og det kan hende motoren løsner litt over tid.

Forbruket er relativt høyt, vi brukte 1.07 liter per mil under aktiv kjøring. I oppgitte forbrukstall bruker Mazdaen cirka 0,15 liter per mil mer enn konkurrentene.

Balanse

MX-5 er en sportsbil fordi den har sportsbilens kompromissløse vektfordeling. For å få til en 50-50 vektfordeling har Mazda gått til det skritt å la for eksempel batteriet oppholde seg i andre enden av bilen enn der vi finner motoren i. Motoren er foran, batteriet er bak. Den er også en sportsbil fordi styringen er direkte. Og fordi ABS-bremsene er effektive, og at de holder ut. Vi skulle imidlertid ønske at det ikke ble så mye bevegelse i bilen under hard bremsing. Antagelig en avveining der komfort halte i land en halv seier over enda stivere demping.

For mye grep

Som nevnt føltes ikke 1,8-literen særlig sprek. En bil med så fin balanse hadde vært enda morsommere å kjøre i nærmere kontakt med balansen. Med 205/45-16 ender det med at det er veigrepet du føler, ikke balansen, og ”lekegrensen” blir brå. Dessuten gjør dekkvalget at den understyrer litt i inngangen til svingen.

6-trinns

Som standard kommer nå MX-5 1,8 med 6-trinns girkasse. Når en girkasse har så sporty og morsom sjalting er det bare bra å ha flere gir å velge mellom, selv om sjette giret ikke blir benyttet alt for ofte. Ikke fordi det er veldig høyt, mer fordi det føles riktigere å ha litt mer turtall på motoren også under rene ”transportetapper”.

En innvending mot 6 gir er at hvert gir får et smalere arbeidsområde. En bil med gode, morsomme kjøreegenskaper så tilgjengelig for alle, hadde kanskje vært tjent med at mer av kjøringen kunne foregå i et fleksibelt andre eller tredje gir.

Evig jakt

Kjøring på veier med E foran en tallkombinasjon i navnet kan lett bli litt ukonsentrert i en MX-5. Hjernen er nemlig opptatt med å finne alternative veier der svingene kommer tettere.
Velkommen ønskes enhver sving, og alt bilen har å by på kan nytes i hastigheter du ikke mister lappen i. Dette er en bil man tar ut av garasjen bare for å nyte en ledig stund. Den blir fylt med kvalitetstid, roadstertid.

Det er vel ingen som blir overrasket hvis vi allerede nå avslører at kapitelet Plass og komfort i noen grad vil omhandle mangel på plass.