Motor og kjøreegenskaper

Motoren i V70 er en kraftig slugger som ikke sparer på gummien. Problemet er at resten av bilen ikke henger helt med.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

V70 T5 er en sprek bil som i høyeste grad ikke passer for hvem som helst. Det går virkelig unna og du skal følge med og være en aktiv bilist hvis du skal få glede av det ekstra potensialet denne bilen har å by på.

Fem på rad

I motsetning til flere av konkurrentene har Volvo valgt å satse på en rekkefemmer. Motoren begynner å få status som en gammel traver, men står ikke tilbake for noen av den grunn. Volumet er på 2,3 liter og effekten holdes oppe ved hjelp av turbo med ladeluftkjøler. Effekten er 250 hestekrefter ved 5.200 omdreininger og 330 newtonmeter fra 2.400 til 5.200 omdreininger i minuttet. Motoren har også fire ventiler per sylinder, to overliggende kamaksler og kontinuerlig variable ventiltider både på innsugs- og utslippssiden.

Fresing

Turbofemmeren har ikke den silkemyke gangen som vi er vant til fra seksere i tyske konkurrenter. Volvo-motoren har en litt mer rallypreget gange og virker mer sinna enn du kanskje ville ha forventet. Turbomotorer flest er litt trå i avsatsen, men kommer for full musikk bare apparatet kommer i gang. Det gjelder også her. Den er nesten irriterende treg når du starter fra null. Det tar lang tid før det blir noe fart i sakene. Når du derimot først er i gang, er situasjonen en helt annen. Seteryggen trykker skikkelig og speedometernåla jager oppover skalaen. Da er det bare og holde fast rattet slik at du ikke havner i autovernet. Det kan nemlig inntreffe når du slipper 250 hestekrefter ut på forhjulene. Det kommer av at såpass sterke forhjulsdrevne biler kan trekke litt fra side til side.

Dårlig feste

Et annet problem med V70 T5 er grepet. Det er ikke lett å benytte seg av alle de herlige hestekreftene når hjulene spinner og spinner. Svinger du litt til høyre spinner høyre hjul og svinger du litt til venstre spinner venstre hjul. Dette er vel merke når antispinn og elektronisk stabilitetskontroll er koblet ut.

Geartronic

Dette er enda et navn på automatgir som gir deg mulighet til å gire selv. Hvis vi først skulle hatt automatgir ville vi også hatt Geartronic (3.150 kroner i tillegg til 18.500 kroner som automatgir koster). Automatkassen har ikke noe sportsprogram og funksjonen for å gire selv er en fin løsning for de som savner et litt mer sportslig oppsett. Automatkassen sjalter mykt og behagelig, og det skal noe til å merke girskiftene i det hele tatt. Allikevel ville vi hatt et sportsprogram. En bil med 250 hestekrefter fortjener det.

Litt uoversiktlig

I bykjøring kan V70 være en liten utfordring. Det krever litt trening å finne ut hvor hjørnene er. Hadde bilen vært utstyrt med parkeringssensorer hadde det vært mye enklere. Det burde alle store stasjonsvogner hatt. I tillegg er både A- og B-stolpene av det tykke slaget. Det er bra for sikkerheten, men ikke fullt så bra for oversikten ut av bilen.

Tur, ikke sport

Til tross for spenstig motorisering og solide fartsressurser er ikke V70 T5 særlig sportslig. Den liker ikke svinger og den liker generelt ikke nos spesielt godt å bli kjørt aktivt. Den krenger for mye og understyringen er påtagelig. V70 T5 har det best, og behandler passasjerene best, når den får blåse ut alt det den er god for rett frem. Da slipper forhjulene unna mye slitasje og det blir betydelig mindre arbeidsomt for sjåføren. Det er motorveier med god standard som er det favoritterritoriet til V70. Da jobber motoren jobber lavmælt og behagelig.
Selv om T5 er både sterk og rask er det helt opplagt at bilen er satt opp for yte best mulig komfort til passasjerene. Dette kan du lese om i neste kapittel.

Fantastiske seter og god plass kan du lese om på denne lenken.