Motor og kjøreegenskaper

La oss avsløre det først som sist, dette blir et svært positivt kapittel. GTV gir like mye kjøreglede som utseendet lover.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Under det svært spesielle GTV-panseret, som faktisk også gjør nytte som forskjerm, finner vi en rekkefirer med to liter slagvolum. Takket være åtte tennplugger, variable ventiltider og variable innsugkanaler leverer motoren respektable 150 hestekrefter. Disse er først på plass ved 6.300 o/min, noe som røper at denne toliteren er en skikkelig turtallsmotor.

7.000 omdreininger

Etter å ha koset oss med denne motoren en uke, kan vi bekrefte at den stortrives med høyt turtall og at den fryder seg når den blir dratt helt opp til rødmerkingen ved 7.000 o/min.

Det som imidlertid overrasket oss, er motorens fleksibilitet. Utpregede turtallsmotorer er ofte slappe på lave turtall, noe vi ikke kan beskylde Alfa-motoren for å være. Drivkilden leverer nemlig fartsøkning allerede fra 1.500 o/min. Ved 2.700 omdreininger våkner den til liv og skyvet begynner å bli merkbart.

Godlyd

Hvis du fortsetter å trykke gasspedalen i bunn vil du oppleve en jevn effektøkning opp til 6.200 o/min. Der vil du oppdage et ekstra kikk, som varer til rødmerkingen. Alfa-motoren er med andre ord usedvanlig fleksibel, noe som gjør at du slipper å gire ned hver gang du møter en motbakke.

Motorlyden er også vakrere enn det vi er vant til fra ordinære firere. Ved høye turtall avgir drivkilden en knurring som inspirerer, og som kler bilens sportslige fremtoning.

Fin girkasse

GTV er utrustet med en ukomplisert femtrinns manuell girkasse. Girspaken er plassert relativt nært dashbordet, men vi hadde ingen problemer med å rekke frem. Girspaken glir lett fra gir til gir, men vandringen mellom de ulike trinnene kunne med fordel vært kortere.

Flotte kjøreegenskaper

Vi ble som nevnt imponert over GTV-motoren. Og vi ble ikke mindre imponert over kjøreegenskapene. Noe av det første vi merket oss var den herlige styringen, som både er direkte og presis og som inviterer til aktiv svingkjøring. Og allerede i den første svingen oppdaget vi at GTV leverer et usedvanlig godt veggrep. Bilen er meget nøytral og skal provoseres svært hardt før den slipper med bakhjulene.

Udramatisk

Når bakhjulene først slipper, oppleves det hele som udramatisk. Litt motstyring er alt som skal til for å få full kontroll igjen. Dette medvirker til at GTV oppleves som en svært trygg bil, til tross for at moderne sikkerhetsutstyr som antispinn og elektronisk stabilitetskontroll er fraværende. Det faktum at bilen også er retningsstabil, styrker tilliten til bilen.

Bakgrunnen for GTVs gode veggrep ligger blant annet i det stive fjærings- og demperoppsettet. Krenging og duving er fremmedord for GTV, noe som medvirker til å skape den gode sportsbilfølelsen.

Ukomfortabelt

Når du kjører hardt, er du villig til å tilgi noen slag og litt risting. Det er derfor først ved bykjøring at du oppdager baksiden av GTV-medaljen. Bilen oppleves som stump, noe som kan bli slitsomt når vegdekket er fullt av hull og smådumper. Bilen klarer seg imidlertid svært godt over store ujevnheter, som for eksempel fartsdumper. Vi kunne uten problemer holde normal hastighet selv over de styggeste fartsbegrenserne.

Lettdoserte bremser

GTV er utrustet med ventilerte skivebremser rund baut, og de to fremre skivene er av den ventilerte typen. Bremsene er greie å dosere og arbeider tett opp i mot låsing ved nødbrems, noe som gir korte bremsestrekninger. Vi bet oss også merke i at GTV dykker svært lite ved nødbremsing.

Vi har kun to innvendinger mot GTVs bremseredskaper. For det første må du bruke relativt mye makt for å oppnå full bremseeffekt. I tillegg irriterte vi oss over at enhver berøring av bremsepedalen resulterer i klikkelyder fra et relé som etter lyden å dømme befinner seg under rattet.

En flott motor og skikkelig sportslige egenskaper. Men hvordan står det til med plass og komfort. Les mer om interiør, ratt og røde skinnseter her.