Motor og kjøreegenskaper

Det er helt opplagt at M-klassen ikke er ment for å takle store terrengoppgaver, men den klarte seg ikke så aller verst på en liten ekspedisjon i det grønne.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Etter hvert som vi har kjørt flere biler i den samme løypa kan vi med god ryggdekning hevde at M-klasse kunne vært bedre i ulendt terreng. Firehjulstrekket er rett og slett for enkelt.

Enkelt og greit

Mercedes benytter seg av et enkelt firehjulsdriftssystem som består av mekanisk differensial foran og bak samt at den har fordelerkasse med differensial som fordeler kraften mellom for og bakaksel. I utgangspunktet blir kraften fordelt likt på alle fire hjul og hvis ett eller flere av hjulene skulle begynne å spinne vil bremsene holde igjen de hjulene som ikke har grep. ML benytter verken differensialbrems eller sperrer. Ulempen med dette systemet er at det må gå så langt som til hjulslipp før du får noe hjelp av elektronikken. Under normale forhold med snø eller annen form for sleipt underlag er systemet mer enn bra nok, men for tøffere oppgaver blir det for enkelt.

Rett femmer

ML 270 CDI er utstyrt med en rekkefemmer med 2,7-liters slagvolum. Effekten er 163 hestekrefter. Dreiemomentet er 400 newtonmeter ved 1.800-2.600 omdreininger med automatgir, og det er dette du setter mest pris på med motoren. Effekt og styrke er akkurat passe og gir greie ytelser. 0-100 kilometer i timen går unna på 11,4 sekunder med automatgir og toppfarten er 183 kilometer i timen. Det er bra med tanke på at bilen veier 2.115 kilo. Motoren har også to kamaksler, fire ventiler per sylinder, variabel turbingeometri på turboen og benytter seg av Common Rail innsprøytningssytem.

På veien merker du imidlertid at motoren ikke gir deg veldig mye på lave turtall, men når turtellernåla passerer 2.000 omdreininger er det på tide å begynne å holde seg fast. Da trekker det skikkelig opp til 3.500 omdreininger. Automatkassa girer silkemykt og den passer bilen suverent. Du får ML 270 med manuell 6-trinns kasse også, men er det noe som er verdt 23.940 kroner er det dette automatgiret.

Ulendt terreng

Det er helt klart best å kjøre med ESP koblet ut når du begynner og nærme deg grensen for hva bilen tåler i ulendt terreng. Da slipper du nemlig at motorkraften kuttes, i terrenget er det bedre med litt hjulspinn. Fremkommeligheten er svært god, og selv om vi hadde litt problemer i de verste kneikene, medførte stopp midt i bakken bare at vi rygget ned, ga mer gass og kjørte opp. Selv med 255/60-17 vinterdekk med utpreget gatemønster må vi si terrengegenskapene ble ganske bra.

Overhenget foran og bak er også lite, hjulene står med andre ord langt ut i hjørnene. Dette gjør at støtfangerne foran og bak og eksosanlegget blir spart for mange smeller når skal forsere krappe kneiker. Likevel hadde vi mer kontakt med bakken med ML’en det vi pleier å ha med andre biler. Myk fjæring gjorde blant annet at vi gynget for nærme bakken selv om vi tok det svært pent over dumpene.

Reduksjonsgir

Siden det er bilens bremser som sørger for å holde igjen de hjulene som spinner vil du aldri kunne oppnå full sperre. Systemet som sørger for dette heter 4-ETS, og er et elektronisk tractionkontrollsystem for firehjulstrekk. Prøver du å sprenge grensene for hva bilen klarer kan du i verst mulige scenario oppnå at et hjul står stille mens de tre andre spinner. Selv om du ikke har det tøffeste firehjulstrekksystemet er M-klasse utstyrt med reduksjonsgir. Det hjelper en del for fremkommeligheten og ikke minst så blir kjøringen mye mer avslappende på dårlige veier. For å få koblet inn reduksjonsgiret må girspaken stå i ”N” og bilen må stå helt stille.

Best i det dagligdagse

Etter turen i gjørma gjensto den enkle delen av testen, landeveiskjøring. M 270 CDI imponerer og du får ikke følelsen av å sitte i en bil som du akkurat har forsert stubber og stein med. M-klasse er myk i fjæringen, kanskje litt vel myk, men det gjør i høyeste grad bilen komfortabel. Opplevelsen er ikke så veldig forskjellig fra å kjøre en helt vanlig sedan på veien. Noe som sladrer om at du sitter høyt over bakken er at det krenger litt i svingene.

I byen kan du glede deg over at M 270 CDI er 25 centimeter kortere enn en E-klasse og kun 7 centimeter lengre enn C-klassen. I tillegg hadde vi parkeringssensorer som gjorde at lukeparkering gikk lekende lett fra første stund. Dette koster 7.050 kroner ekstra.

Elektronikkhjelp

Det kan tenkes at det vil dukke opp situasjoner hvor bilen kommer ut av kontroll, eller riktigere ville ha vært ute av kontroll, hvis ikke elektronikken hadde fulgt med. Den lille gule lampa midt på instrumentbrettet blinker iltert hvis du presser på for mye. På veldig glatt underlag er vi glad for at vi hadde ESP – som er standard i ML 270 CDi.

Les videre om plass og komfort på denne lenken.