Motor og kjøreegenskaper

Det er ikke kjøredynamikk og ytelser i topp klasse som er den store styrken til Alhambra, men den bringer deg dit du vil.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Det sier seg selv at 90 hestekrefter i en bil som veier 1.677 kilo overhodet ikke gir noen ytelser å skrive hjem om. Dreiemomentet på 240 newtonmeter hjelper en del, men klarer ikke mer enn akkurat å redde dagen.

Pumpedyse igjen

1,9-literen florerer rundt i mange biler fra både Audi, VW, Skoda og Seat og finnes i effektvarianter fra 90 til 150 hestekrefter. Denne motoren benytter seg av høytrykks direkteinnsprøytning av typen Pumpedyse. Dette systemet sørger for god forstøving av drivstoffet og skal gi redusert forbruk og lavere utslipp.

Varierende forbruk

Under normale forhold skal det ikke betydelige mengder diesel til for å holde liv under panseret. På langkjøring uten noen krumspring klarer du deg med 0,6 liter per mil, men begynner du med forbikjøringer, eller presser bilen hardt i motbakker, noe som forresten er vanskelig å unngå, fyker forbruket i været. På det verste var vi svært nær literen per mil og vi ble faktisk litt overrasket over at vi kom såpass høyt, men motoren jobber også forholdsvis tungt til tider.

Minste motor

90-hesteren vi har kjørt denne gangen er den minste motoren som er tilgjengelig i Alhambra. Det betyr at du ikke har noe å spille med når mer krevende trafikkutfordringer skal overvinnes. Du klarer så vidt å holde farten i oppoverbakker i sjette gir, men det ideelle er å gire ned et gir eller to, slik at motoren går litt lettere. Forbikjøringer er også en prøvelse som må planlegges litt i forveien. Du klarer ikke slike stunt på sparket. Da har muligheten forsvunnet lenge før jobben er utført.

Fast i fisken

Til tross for at bussfølelsen kommer snikende når vi sitter i Alhambra er ikke kjørefølelsen i samme gate. Understellet er godt strammet opp og kjøreegenskapene ligner mer på en vanlig stasjonsvogn enn høye flerbruksbiler. Dette kommer enda mer til syne når du kjører på svingete veier. Det krenger litt, men vi synes Alhambra takler aktiv kjøring på overbevisende måte.

God på langtur

Størrelsen til Seat Alhambra gjør at den ikke er den beste bilen til bykjøring og lukeparkering. Den er uoversiktlig fremover og det er vanskelig å venne seg til hvor fronten slutter siden du aldri ser panseret fra førerplass. Baken på bilen er helt loddrett og ryggingen går etter hvert greit.

Men det er på langtur at Alhambra er best. Med girkassen i sjette gir flyter bilen greit av gårde. Retningsstabiliteten er god og det tar lang tid før du blir sliten bak rattet.

Fin girkasse

Girkassen er sekstrinns, noe vi setter stor pris på. Den er lettsjaltet og presis og er en stor bidragsyter til at kjøringen går så greit som den gjør. Det høyeste giret gjør at 100-sonene tilbakelegges med 1.900 omdreininger på turtelleren. Dette er et gunstig turtall både for drivstofføkonomien og komforten. Pumpedysemotoren er nemlig ikke den mest støysvake motoren som finnes.

ESP

Heldigvis er elektronisk stabilitetsprogram (ESP) standardutstyr. På nåværende sleipe vinterveier med salting, regn og kulde om hverandre trengte Alhambra forholdsvis mye elektronisk hjelp for å holde nesa den riktige veien. ESP-funksjonen i Alhambra er ikke av de raskeste og slipper bilen langt ut mot grøfta før den griper inn. Vi kunne godt tenke oss en litt kvikkere respons her.

Det viktigste med Alhambra er ikke ytelser og kjøreegnskaper. Plass og fleksible løsninger er vel så viktig og det finner du mer om på denne lenken.