Motor og kjøreegenskaper

Med 1,7-liters dieselmotor er Vaneo sterk nok. Men kjøreegenskapene skjemmes av sporing.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Mercedes-Benz Vaneo er tilgjengelig med tre motorer, to bensinvarianter med henholdsvis 1,6 og 1,9 liter slagvolum og en dieselmotor. Vårt testeksemplar var utrustet med sistnevnte, som altså har et slagvolum på 1,7 liter. Den moderne common rail-motoren yter 90 hestekrefter ved 4.200 o/min, mens maksimalt dreiemoment, 180 Nm, er på plass ved 1.600 omdreininger.

Tidlig kraft

Selv om motoren er relativt liten, konkurrentene har stort sett basert seg på 2-litere, er den etter vårt syn sterk nok for den drøyt 1.400 kilo tunge bilen. Motoren trekker rent fra 1.200 o/min, noe som betyr at femtegiret kan brukes helt ned til 50 kilometer i timen.

Fra 1.500 o/min blir akselerasjonen merkbar, noe som betyr at man slipper å gire like ofte som man måtte ha gjort med en bensinmotor under det korte panseret. Selv om Mercedes-Benz hevder at maksimalt dreiemoment er på plass allerede ved 1.600 o/min, hadde vi følelsen av at dreiemomenttoppen befant seg noe høyere. Vårt testeksemplar trivdes i hvert fall aller best mellom 2.500 og 3.500 o/min, og i dette turtallsområdet leverte motoren brukbar fartsøkning i alle gir.

Sterk nok

Bilen trenger 16 sekunder på øvelsen 0-100, noe som ikke er spesielt raskt. Men nettopp denne øvelsen er relativt uinteressant for denne typen bil. Det som er langt mer interessant er at motoren oppleves som sterk når man først har kommet opp i fart. Motoren takler lange motbakker svært godt og er sterk nok til at det om nødvendig er mulig å gjennomføre sikre forbikjøringer.

Lite vibrasjoner

Dieselmotorene har gjennomgått en voldsom teknologisk utvikling de siste fem-seks årene, noe som blant annet har gjort dem mindre støyende. Likevel hører man tydelig at Vaneo 1.7 CDI har en dieselmotor under panseret, i hvert fall på tomgang. Mennesker som befinner seg utenfor bilen hører det enda bedre. Men under kjøring representerer ikke motorstøyen noe problem. Og vibrasjons-problematikken, som fortsatt hefter ved mange dieselmotorer, er nærmest eliminert i 1.7 CDI.

Motoren er imidlertid ikke blant de mest gjerrige. Vi målte et forbruk på 0,79 liter per mil ved aktiv blandet kjøring - nesten like mye som det vi målte da vi for noen uker siden testet nye E 220 CDI.

Lettsjaltet

Vaneo leveres med tre ulike girkasser - automatgir, manuell girkasse med automatkløtsj og en ordinær manuell femtrinnskasse. Vårt testeksemplar var utrustet sistnevnte, som gjerne kunne vært noe strammere. Kassen er imidlertid ukomplisert og komfortabel. Spaken glir lett i trinn, også i revers, og vi ble derfor raskt dus med denne sjalteredskapen.

Gode dempere

Kjøreegenskapene er i utgangspunktet gode. Hjulopphenget fungerer overraskende bra og takler de aller fleste ujevnheter på en grei måte, inkludert vaskebrett og brostein.

Standardutstyret inkluderer et elektronisk stabilitetsprogram (ESP), som ikke kan kobles ut. Dette medvirker til at bilen, som i utgangspunktet er en udramatisk understyrer, oppleves som forutsigbar ved provoserende kjøring. På tørr asfalt er det nærmest umulig å fremprovosere bakhjulsskrens.

Irriterende sporing

Vi ville ha gitt Vaneos kjøreegenskapene en høy karakter, hvis det ikke hadde vært for én ting - bilen sporer. Vi opplevde gang på gang at bilen trakk til sidene, og lært oss fort at man må holde begge hendene på Vaneo-rattet. Fenomenet er spesielt fremtredende der asfalten skjemmes av hjulspor.

Bremsene er imidlertid gode. Bremseskiver er på plass innenfor bakhjulene og de fremre skivene er av den ventilerte typen. Dette gir et kraftig bitt, noe Vaneo takler. Bilen opptrer stabilt og udramatisk under nødbremsing.

Det bør også nevnes at Vaneo har et ordentlig håndbrekk, i motsetning til større familiemedlemmer, som er utrustet med mindre brukervennlige fotbrekk. Når vi først har nevnt håndbrekket, kan vi også nevne at akustisk håndbrekkvarsler er på plass.

Ikke perfekt i byen

Vaneo fungerer greit i byen, men noen fantastisk bybil er den ikke. Svingradiusen kunne med fordel vært bedre og vi skulle gjerne hatt mer hjelp fra servostyringen ved parkering. Vi irriterte oss også over den midtre hodestøtten i baksetet, som reduserer sikten ved rygging. Dette problemet kompenseres imidlertid av store og gode sidespeil.

Motor og kjøreegenskaper er alltid interessant, men i fleksibilklassen er plass og komfort minst like viktig. Les mer om interiør og seteløsninger her.