Motor og kjøreegenskaper

Motoren har stemplene sortert i fire rader. Det gjør motoren veldig kort og kompakt.


Mercedes har innrømmet at firehjulstrekk på S-klasse stopper på S500 (V8) fordi det ikke er plass til både V12 og 4matic. BMW har ikke firehjulsdrift på 7-serien i det hele tatt. Med den korte W12 motoren er ikke det noe problem for VW. Motoren er ikke lengre enn en vanlig V8-motor og tar forbausende lite plass. I hver sylinderbank har stemplene en vinkel 15 grader og mellom sylinderbankene er vinkelen 72 grader. Phaeton er med andre ord den eneste tolvsylindrete bilen i klassen med firehjulstrekk inntil Audi A8 antagelig dukker opp med den samme motoren.

Sterk

Det er rykket fra start som er det desidert heftigste med motoren. Når du gir full gass fra stillestående kjenner du det trykker enormt i ryggen. Kun en tolver kan levere noe slikt. Det akselerer voldsomt og det virker som om det aldri skal gi seg. Selv om ikke 420 hestekrefter og 550 newtonmeter ikke er ekstremt er dette ytelser langt over det vi er vant med. Problemet er også i stort monn at bilen selv kamuflerer sine egne ytelser. Det er gjengs for hele klassen. Det samme skjedde når vi kjørte Mercedes S600. Den skal klare 0 til 100 på 4,8 sekunder og det føles fort, men også svært behagelig.

Usportslig


VW Phaeton skal ikke konkurrere med de sportslige. Det merkes tydelig. Den understyrer lett i de fleste tilfeller og tilbakemeldinger fra hjul og understell er nesten fraværende. Alt for best mulig komfort. Motoren trekker best på litt lavere turtall og det er ikke noe poeng å trekke turtelleren langt opp mot rødmerkingen. Dreiemomentet når tross alt toppen allerede fra 3.000 omdreininger. BMW 760 må helt til 3.950, mens Mercedes ”jukser” på sin tolver med turbo og har hele 800 newtonmeter fra 1.800 omdreininger.

Luftfjæringen kan stilles i fire trinn, og selv på det mest sportslige er bilen komfortabel. Du merker at den blir fastere i svingene og får mer markerte passeringer over dumper. Vi har vært borti flere slike systemer i det siste og det beste er det som befinner seg på luftfjæringen til Porsche Cayenne Turbo. Phaeton har også to høydenivåer som du kan betjene manuelt, men også da finner fjæringen seg til rette selv avhengig av hastighet.

Uansett hvordan du velger å vri og vrenge på det er dette en bil som komfortabelt frakter deg fra A til B. Motorveierstrekninger blir jafset vekk med stor appetitt og på en mesterlig måte.

Lettkjørt

Vår erfaring bak rattet på utallige biler gjør at vi ikke føler at en stor bil er tung å ha med å gjøre i bytrafikken. Selv om dette antagelig gjelder Phaeton gjør sterk motor at du smetter frem dit du vil, styringen er lett i bykjøring og parkeringssensorene passer på at du ikke dulter borti noe. Egentlig går det overraskende bra med tanke på hvor stor bilen er.


Phaeton er utstyrt med en femtrinns girkasse som betjenes med en stor spak om ligger godt i hånden. Etter hvert kommer det også girknapper på rattet. Det sjalter umerkbart, og selv om du ikke har seks gir er dette en bra automatgirkasse.

Det eiere av denne bilen kommer til å bli mest lei er å fylle bensin. Tolveren drikker bensin i rekordfart, men vi regner ikke med at betalingsproblemer er noe tema. Det er den evige jakten på bensinstasjoner som er verst. Vi kjørte riktignok en del med bilen, og vi tanket hver eneste dag. Forbruk som iblant oversteg 3 liter per mil tok kjapt knekken på en 90 liters tank.

Det er omtanken for passasjerene Phaeton er best på. Les mer om det her.