Motor og kjøreegenskaper

BMW Z4 er ikke bare en kabriolet - den er også en ekte sportsbil. Med treliters rekkesekser under panseret blir den i tillegg svært rask.


BMW Z4 er en klassisk toseters kabriolet, eller en roadster, som biltypen ofte kalles. Det betyr blant annet at Z4 er lav og at setene er plassert langt bak, rett foran bakhjulene. Z4 kjennetegnes også ved lang akselavstand, hele 250 centimeter. Fordi bilen bare er 409 centimeter lang, blir resultatet korte overheng både foran og bak.

En ekte roadster skal være bakhjulsdrevet, noe Z4 selvsagt er. Dette, kombinert med det lave tyngdepunktet, den lave sitteposisjonen og det lange panseret, gir en spesiell kjøreopplevelse.

231 hestekrefter, 1.310 kilo

Men før vi legger ut på tur, tar vi en kikk på bilens kraftkilde. Den er nemlig på BMW-vis en ekte rekkesekser. Avansert ventilteknologi sørger for at treliteren yter 231 hestekrefter og 300 Nm, noe som er relativt mye med tanke på at bilens egenvekt er begrenset til 1.310 kilo. Det gode vekt/effekt-forholdet oppleves blant annet ved at motoren jobber uanstrengt i alle hastigheter.

Når man trykker ned gasspedalen oppdager man at motoren ikke er like sterk i bunn som turbo- og kompressorladede motorer. Ikke slik å forstå - motoren er på ingen måte svak. Men det er først fra 3.500 o/min at man virkelig oppdager at hva man har under motorlokket.

Symfonisk opplevelse


Det er ikke mange andre bilprodusenter som lager store rekkeseksere lenger, og det er synd for dem. For denne BMW-motoren kan skilte med et lydbilde som er en opplevelse i seg selv. Fordi blåst og vindsus har en tendens til å overdøve basslyder, bør man sette på taket for å få fullt utbytte av den flotte lydopplevelsen. Da vil man høre at motoren produserer en deilig, potent buldring allerede fra 1.500 o/min. Denne dype brummingen dominerer opplevelsen helt til 3.000 o/min, der et mer oppjaget, lydbilde tar over. Denne lyden minner om propelljagere fra annen verdenskrig og blir mer aggressiv jo mer man nærmer seg 4.500 o/min.

Ved 4.500 omdreininger skifter motoren igjen karakteristikk, og produserer plutselig et helt nytt lydbilde, en lyd som står i stil til det rå skyvet i seteryggen. Nå er det overhodet ikke snakk om buldring eller propellfly, men en hektisk, jagende og aggressiv lyd som gjør det helt klart at motoren nå jobber alt den klarer opp mot rødmerkingen ved 6.500 o/min. Dette siste lydbildet oppleves forresten best med taket nede. Den rå, utemmede lyden lar seg nemlig ikke overdøve, uansett hastighet og vindstøy.

Flott girkasse

Vårt testeksemplar var utrustet med en nydelig femtrinns automatgirkasse. Den korte spaken er ergonomisk utformet og sjaltegaten er befriende rett og ukomplisert. Kassen girer mykt og behagelig ved normal kjøring, samtidig som den er svært rask når bilen presses.

BMW har lagt inn et eget sjaltespor, slik at kassen skal kunne gires "manuelt". Men i motsetning til Saab og Volvo, som gir føreren muligheten til å bestemme girvalget selv, stoler tydeligvis ikke BMW like mye på sine kunder. I hvert fall girer kassen automatisk opp når turtellernålen treffer rødmerkingen og ned når gassen trykkes i bunn.

Kickdownvillig

Kickdownvilligheten er det ikke noe i veien med. Kassen girer villig ned fra tredje- til andregir helt inntil 3.800 omdreininger (90 km/t), noe som betyr at man treffer andregiret helt oppe på 5.500 o/min. Resultatet er et deilig skyv og ditto lydopplevelse.

Kassen er forøvrig relativt høyt giret - du når 55 km/t i første og 105 km/t i andre gir.

6,2 sekunder


BMW Z4 3.0 aut. går bra. 0 til 100 km/t gjøres unna på raske 6,2 sekunder og forbikjøringer er usedvanlig raskt unnagjort. Vi må likevel innrømme at vi hadde trodd at bilen skulle oppleves som enda sprekere.

Vi tror automatgirkassen er synderen. For selv om dette er en usedvanlig god girkasse, så er det ikke til å komme i fra at den stjeler krefter. Tallene viser for eksempel at Z4 3.0 med manuell kasse klarer 0 til 100 på 5,9 sekunder. Med manuell kasse er vi også sikre på at det skal være mulig å få Z4 3.0 til å spinne litt på tørr asfalt. Med automatkasse får du rett og slett ikke hjulspinn på 225/45-17-dekkene uten å provosere bilen med store rattutslag.

Spesiell opplevelse

Men uansett om du velger manuell eller automat, kjøreopplevelsen er det ikke noe i veien med. Det lange panseret gir en følelse som minner om det å manøvrere en cabincruiser. Og synet av de deilige bakskjermene i sidespeilene kan nytes om og om igjen.

Styringen er også noe for seg selv. Det store, treekede rattet er nemlig ikke bare vakkert å se på. Det er samtidig et av de deiligste rattene vi har fått kloa i. Skinntrekket sørger for at luksusfølelsen er på plass og utvekster klokken ti på to sikrer godt grep.

Men det er ikke bare selve rattet som fungerer utmerket. Også styringen er nydelig. Z4-styringen er nemlig både direkte og presis, noe som sørger for at svingkjøring blir en nytelse. Ved å trykke på girkassens sportknapp blir styringen enda et hakk tyngre, noe som etter vårt syn gjør den enda bedre.

Sitter godt


Z4 har brede dekk og er kun 130 centimeter høy, med tak. Det betyr at bilen har et lavt tyngdepunkt. Vårt testeksemplar var i tillegg satt opp med sportsfjæring. Resultatet er en bil som sitter særdeles godt på veien og som nærmest ikke krenger overhodet.

Bilen "setter seg" fint ved gasspådrag i sving og det skal særdeles mye til å provosere frem bakhjulsslipp på tørr asfalt, selv når du har koblet ut både antispinn og elektronisk stabilitetsprogram (ESP).

Kan hentes inn

På våt asfalt og grus skal du imidlertid vite hva du driver med hvis du trykker gasspedalen i bunn. Da vil du raskt finne ut at du sitter i en bakhjulsdrevet og kraftig motorisert bil som ynder å svinge på hekken.

Likevel, hvis du ikke har gitt altfor mye gass før det slipper, vil du greit kunne hente inn hekken ved motstyring. Helt bajas er Z4 ikke.

Samtidig har man i Z4 særdeles god føling med underlaget, på godt og vondt. Ved sportslig kjøring gir dette en flott opplevelse av kontakt med elementene, ved til-fra-kjøring kan det stive oppsettet bli litt slitsomt.

Skranglelyder i dørene

I utgangspunktet kjennes Z4 ut som en godt sammenskrudd bil, som takler sideveiskrefter godt til tross for manglende tak. Vi lot oss imidlertid overraske over alle skranglelydene som produseres av dørene når asfalten blir ujevn. Disse lydene kler ikke en bil i denne prisklassen.

Ventilerte skiver


Bremseredskapen, derimot, lever opp til forventningene. Store ventilerte skiver rund baut gjør en kjempejobb og dyrene i skogen hører det godt når du skrubber det du makter. Z4 dykker uvanlig lite og opptrer svært stabilt ved nødbrems. Liten dybdeforskjell mellom gass- og bremsepedal sørger for at du bruker kort tid fra pådrag til full brems.

Vi nevner også at Z4 er utrustet med et skikkelig håndbrekk og ikke et fotbrekk, slik Mercedes-Benz ser ut til å foretrekke. Akustisk håndbrekkvarsler er selvsagt på plass.

Nydelig styring, voldsomt veigrep og vasse bremser. Er interiøret like bra? Les mer om plass og komfort her.