Motor og kjøreegenskaper

Utseendet tatt i betraktning, skulle Rover Streetwise vært en firehjulsdrevet tøffing med en kraftig motor under panseret. Det er den ikke.


I stedet er den forhjulsdrevne bilen utrustet med en 1,4-liters motor. Rover har tatt ut 84 hestekrefter av motoren, noe som i utgangspunktet er ganske friskt, det beskjedne slagvolumet tatt i betraktning.

Problemet er at effektuttaket har gått på bekostning av dreiemomentet, som er på beskjedne 110 Nm. Ikke nok med det, maksimalt dreiemoment befinner seg helt oppe på 4.500 o/min, noe som sladrer om at denne motoren er avhengig av turtall. Og det er den. Kraftkilden er død i bunn og har svært lite å by på i mellomregisteret.

Frisk fra 5.000 o/min

Men hvis du er villig til å akseptere en hel del støy, viser motoren frem en spenstig side. Fra 5.000 omdreininger produserer nemlig motoren overraskende frisk akselerasjon, som varer og rekker helt opp til 7.000 o/min, der turtallssperren befinner seg. I dette turtallsområdet er gassresponsen kvikk og bilen oppleves som sportslig og morsom. Ulempen er altså den voldsomme støyproduksjonen og det faktum at du må gire ganske hyppig for å utnytte kreftene. Og fordi motoren er så svak under 5.000 o/min, blir ikke 0 til 100-tiden, 12,7 sekunder, spesielt imponerende.


Et annet problem er forbruket, som ved blandet kjøring er oppgitt til 0,73 liter per mil. Dette til tross for at bilen kun veier 1.020 kilo. Til sammenligning kan det nevnes at mer moderne 1,4-litere vanligvis klarer seg med 0,65 liter per mil i biler av tilsvarende størrelse.

Motoren produserer i tillegg en del vibrasjoner ved tomgang.

Grei girkasse

Girkassen betjenes via en ganske simpel girspakkule og er ikke spesielt imponerende. Likevel, den er ikke blant de mest slarkete vi har vært borti og fungerer greit nok i det daglige. Et av problemene med girkassen, er at femtegiret har så lav utveksling. Dette fører til at turtellernålen legger seg helt oppe på 3.000 o/min i 100 kilometer i timen, noe som i sin tur gir hørbar motorstøy i motorveihastighet. Ved lave hastigheter la vi også merke til en del transmisjonsstøy, noe som bidrar til å senke kvalitetsinntrykket.

Morsom på landeveien


Kjøreegenskapene er egentlig det mest positive ved Streetwise - relativt sett. Hjulopphenget har riktignok problemer over skarpe ujevnheter og produserer svakere komfort enn det vi er vant til, men bilen er ganske morsom på landeveien. Styringen er ganske god og Streetwise sitter godt på veien. Med tanke på det høye tyngdepunktet krenger bilen lite.

Hjulopphenget takler krappe manøvre godt, og bilen er i utgangspunktet en ganske forutsigbar understyrer. Ved harde provokasjoner er det fullt mulig å få frem hekken, men fordi den store pendelbevegelsen uteblir, blir det relativt lett å hente den inn igjen.

Gir raskt fartsfølelse

Fordi støynivået fra både dekk, vind og motor er så høyt, og fordi bilen blir spretten på dårlig vei, trenger du ikke å kjøre spesielt fort før fartsfølelsen er på plass. Sett fra et rent underholdningsperspektiv er jo dette en positiv egenskap. Ikke minst med tanke på at både antispinn og elektronisk stabilitetsprogram er mangelvare.

Billige bremser


Rover har brukt sparekniven hardt i valg av bremser. Frontskivene mangler ventilasjon og bakbremsene er av trommeltypen. Til tross for at vårt testeksemplar kun hadde gått 6.000 kilometer, hadde nesten all den svarte lakken på tromlene måttet vike for rust.

Bremsene imponerer ikke i bruk, men fordi fartsressursene er relativt begrensede, er bittet godkjent. Vær forresten forsiktig med å bruk av brekket, akustisk håndbrekkvarsler er ikke standardutstyr i Streetwise.

Men én ting skal Rover ha skryt for - dybdeforskjellen mellom gass- og bremsepedal er uvanlig liten, noe som betyr at Streetwise-føreren tjener verdifulle hundredeler når det skal nødbremses.

Synes du vi har vært slemme mot Streetwise? Da bør du ikke lese neste kapittel.