Motor og kjøreegenskaper

Det var den som kjørte Volvo som kunne velge om man ville ligge tett eller ikke.


Motorkraften var udiskutabelt heftigere, men overraskende nok hjalp kjøreegenskapene i V50 også til. Det er ikke overraskende at en ny bil klarer seg bedre enn en bil som C-klasse som tross alt har levd noen år, men akkurat vår C-klasse hadde alle hjelpemidler Mercedes-Benz kan varte opp med for å få den sportsligere. Det var sportsunderstell og fete dekk, og innvendig skulle sportsseter sørge for at du kunne konsentrere deg om svingene.

Det er ingenting i veien med veigrepet i C-klasse, og vi tror den sikkert rent fysisk er på høyde med Volvoen på dette området. Problemet er at kjøreopplevelsen ikke inngir tillit til de sportslige kapasitene fordi bilen beveger seg alt for mye opp og ned på de relativt myke og komfortable fjærene.

Volvoen føltes mer samlet, det var lett å kjøre aktivt og forholdet mellom fjæring, demping og dekk var bedre avstemt. Selv med 220 hestekrefter virkende på de samme hjulene som styrer var svingkjøring uproblematisk og morsomt. Det var lett å få flyt i kjøringen.

Igjen turbo vs kompressor

T5-motoren har et relativt stort slagvolum på 2,5-liter. Fordelt på fem sylindere og med turbo blir det til 220 hestekrefter ved 5.000 o/min. Enda voldsommere er dreiemomentet, 320 Nm allerede fra 1.500 o/min sørger for at det skjer noe når du trykker på gassen uansett hvilket gir du er i. En V50 T5 med manuell girkasse skal gjøre 0-100 på 6,9 sekunder.

1,8-literen i C 230T+ Kompressor er egentlig en mer spennende motor. Til tross for moderat slagvolum varter den opp med 192 hestekrefter ved 5.800 o/min. Også kompressormotoren imponerer med dreiemoment, 260 Nm fra 3.500 o/min. Akselerasjonstallene er ikke like imponerende, men det kan ha noe med girkassen å gjøre. 8,7 sekunder trenger stasjonsvognen for å nå 100 km/t.

Som sagt likner kompressormotoren mer på en klassisk sprek motor. Den har i tillegg også godt med krefter på lave turtall, og er en svært kjørevennlig motor. Akkurat i denne sammenheng slår imidlertid T5-motoren knockout, du får ganske mye mer effekt for pengene i en Volvoen.

Forhjulstrekk vs bakhjulsdrift


220 hestekrefter på forhjulene skal litt til å kamuflere, og du skal helt klart følge med hvis du dytter høyre fotpedal så langt inn du klarer. Automatgirkassen i V50 er heldigvis av typen som ikke overstyrer dine girvalg, og problemet med girskift midt i svingen er mulig å unngå. Det er klart med på å gjøre kreftene enklere i bruk. Aktiv kjøring er etter vår vurdering en øvelse Volvoen trives med.

C-klasse med bakhjulsdrift burde være enklere å kjøre aktivt enn den forhjulsdrevne Volvoen. I dette tilfellet er den som nevnt ikke det, men til vanlig kjøring på svingete vei har bakhjulsdriften noen fordeler. Blant annet er det lettere å kjøre effektivt innenfor rammen av det komfortable med bakhjulsdrift. Fin gassrespons gjør det mulig å finstille balansen i bilen gjennom svingene, og som komfortabel landeveisbil fungerer C-klasse godt.

Komfort vs sport

Begge bilene var utstyrt med 17-tommers felger, men C-klassen hadde den heftigste gummien med dekk 225/45 foran og 245/40 bak. Volvoen, med dekk i 50-profil, var nok allerede på grensen av hva norsk veistandard krever – og Mercedesen et stykke forbi. Dette til tross, på motorvei var det mest komfortabelt om bord i Mercedesen. Her kommer den relativt myke fjæringen til sin rett, og retningsstabiliteten er god selv med de heftige dekkene.

Sammenlikningen fortsetter med her med fokus på plass og komfort.