Motor og kjøreegenskaper

Kia Picanto kjører overraskende godt. Også den lille motoren gjør en god jobb.


Kia Picanto er kun tilgjengelig med to motorer. Disse er attpå til usedvanlig jevnbyrdige. Minstemann er en 61-hesters 1,0-liter, mens største alternativ er en 65-hesters 1,1-liter. Vårt testeksemplar var satt opp med 1,0-literen, som gjorde en overraskende god figur.

Seig i mellomregisteret

Så små motorer er vanligvis helt avhengige av turtall for å skape akslerasjon og å opprettholde farten i oppoverbakker. Denne motoren kan imidlertid skilte med et uvanlig sterkt mellomregister. Motoren trekker godt allerede fra 3.000 o/min og man slipper dermed å gire ned hver gang man møter en motbakke.

Motoren har imidlertid ingen ting i mot turtall, tvert i mot trekker den fint helt til 6.500 omdreininger. Dermed er det faktisk mulig å gjennomføre landeveis-forbikjøringer, selv om bilen selvsagt krever lengre forbikjørings-strekninger enn normale familiebiler.

Lettvekter


Picanto oppleves altså ikke som undermotorisert, den beskjedne motoren til tross. Dette har selvsagt sammenheng med bilens lave egenvekt, som begrenser seg til 861 kilo. Men hovedæren må gå til motoren. Dreiemomentet er riktignok begrenset til 89 newtonmeter. Til gjengjeld er maksimalt dreiemoment på plass allerede ved 2.900 o/min, noe som er uvanlig tidlig for en selvpustende bensinmotor. Dette er hemmeligheten bak det fine mellomregisteret, som er sterkt medvirkende til at Picanto blir et så hyggelig bekjentskap.

0,51 liter per mil

Picanto 1,1 kan leveres med en firetrinns automatgirkasse, men velger du 1,0-liter er en manuell femtrinnskasse eneste alternativ. Med denne girkassen nøyer bilen seg med 0,51 liter drivstoff per mil ved blandet kjøring, noe som betyr at Picanto-eiere kan glede seg over svært lave drivstoff-utgifter.

Lett kløtsjpedal


Girkassen betjenes via en godt plassert girspak som lett lar seg lede i trinn. Den skinntrukkede girkulen ligger godt i hånden og girkassen er passe stram i oppsettet. Kløtsjpedalen er uvanlig lett å trykke i bunn, noe som er en stor fordel ved krypkjøring. Kløtsjen skjemmes imidlertid ved uvanlig mye slark og må skyves minst 10 centimeter inn før frikoblingen innledes.

Trives i byen

Minibiler er kjent for å være lettkjørte og egner seg vanligvis glimrende for bykjøring. Picanto er intet unntak fra regelen. Den beskjedne størrelsen gjør bilen lettkjørt og byrelaterte manøvre som lukeparkering og kjøring gjennom trange portrom blir en fornøyelse.

Kjøreglad

Det som ikke er like selvsagt for en minibil, er at den skal klare seg godt utenfor bygrensen. Men det gjør Picanto. Den lille koreaneren er en kjøreglad og ivrig liten tass som leverer kjøreglede også på landeveien. Styringen er presis og relativt direkte og de fleste vil oppleve at de har full kontroll over bilen, også når farten er høy.

Fornuftig understyrt


Picanto har små hjul (165/60-14), smal sporvidde (140/139 cm) og liten akselavstand (237 cm). I tillegg er bilen utrustet med Hankook-dekk, et dekkmerke vi har dårlige erfaringer med. Aktiv svingkjøring i lave hastigheter med mye gasspådrag resulterer derfor raskt i at drivhjulene taper veigrepet.

I landeveishastighet derimot, har selvsagt ikke den lille motoren noen mulighet til å fremprovosere hjulspinn, og Picanto sitter relativt godt på veien. Provokasjoner besvares ganske tidlig med tendenser til understyring, noe som er trygt og fornuftig. Slippgrensen er imidlertid myk og man har mye å gå på fra de første tegnene til understyring oppstår til forhjulene mister alt grep.

Lett å hente inn

På tørr asfalt er det nærmest umulig å fremprovosere bakhjulsskrens, men på snøsubstituttet grus fant vi ut at bilen kan komme med hekken når provokasjonen blir grov nok. Bakparten kommer imidlertid med en jevn og forutsigbar bevegelse og er lett å hente inn igjen ved motstyring.

Komfortabel


En så liten bil kan selvsagt ikke måle seg med mellomklassebiler når det kommer til komfort. Men biltypen tatt i betraktning synes vi Picantos hjuloppheng takler alle slags ujevnheter på en god måte. Selvsagt merkes hull og smådumper, men dempere og fjærer tar opp mye av energien før den når opp i sitteputen.

Skivebremser rundt baut

Picanto har bremseskiver rundt baut, noe som overhodet ikke er en selvfølge i denne klassen. Bremsene biter godt fra seg og opererer svært nær låsing. Elektronisk bremsekraftfordeling (EBD) er også på plass, men kunne fungerte enda bedre. Elektronikken kjemper hardt for å holde bilen på rett kurs, men klarer ikke alltid å sørge for full retningsstabilitet ved nødbrems. Pluss for lite vibrasjoner i bremsepedalen ved nødbrems, minus for fravær av akustisk håndbrekkvarsler.

Les mer om plass, komfort, interiør og utstyr her.