Motor og kjøreegenskaper

Begge motorer har 2,0 liter slagvolum, 16 ventiler, turbo og turtallsvilje. Likevel er ulikhetene fremtredende.


Outlander- og Forester-motorene er nemlig to fundamentalt ulike konstruksjoner. Mens Outlander-motoren er en klassisk rekkefirer, er Forester-motoren en bokser. Sistnevnte er en sjelden konfigurasjon og knyttes først og fremst til Porsche og Subaru. En av fordelene ved bokser-motoren er muligheten for å plassere den lavt i bilen. Dette medvirker til å senke tyngdepunktet, noe som i sin tur gir bedrede kjøreegenskaper.

Forester: 8,3 sekunder

Forester-motoren leverer 177 hestekrefter og 245 newtonmeter ved 3.200 o/min. Dette er fine ytelser og sørger for at bilen klarer 0 til 100 på bare 8,3 sekunder. Det betyr at bilen eksempelvis er like rask som en Peugeot 206 GTI (8,3) og raskere enn en Mazda MX-5 (8,4).

Flott skyv

Ute i virkeligheten oppleves Forester-motoren som sterk gjennom hele registeret. Turbo-ladingen sørger for et sjenerøst bunndrag og motoren produserer et flott skyv helt til rødmerkingen ved 6.500 omdreininger. Faktisk kan motoren med fordel trekkes opp mot turtallssperren, som ligger ved høye 6.900 o/min. Gassresponsen er kvikk og det er lett å utnytte kreftene - som uten problemer lever opp til papir-tallene.

Ulempen ved denne motoren, er at den som boksermotorer flest produserer et litt spesielt og hardt lydbilde. Gangen er også hardere enn det vi er vant til, noe som resulterer i enkelte vibrasjoner.

Outlander: 7,7 sekunder


På papiret er Outlander-motoren betydelig råere enn Forester-motoren. Outlander Turbo kan skilte med voldsomme 202 hestekrefter og hele 303 Nm ved 3.500 o/min. Også akselerasjonstiden imponerer. Den 1.6 tonn tunge bilen skal klare 0 til 100 på bare 7,7 sekunder og er dermed like rask som en BMW Z4 2.2 (7,7) og raskere enn en Toyota MR2 (7,9).

Fleksibel

Ute i virkeligheten er det imidlertid ikke denne øvelsen som imponerer mest. Outlander Turbo har nemlig store problemer med å dra fra Foresteren fra stillestående. Det er først når det kommer til fleksibilitetsøvelser at Outlander-motoren viser sin styrke. Når man først er oppe i hastighet, vil Outlander uten problemer trekke fra Foresteren nærmest uansett hvilket gir og turtall man tar utgangspunkt i. Og det skulle bare mangle. Outlander-motoren produserer tross alt hele 58 Nm mer enn Forester-motoren.

Kjempesterk

Ute på veien oppleves Outlander Turbo som svært sterk. Motoren våkner virkelig til liv ved 2.500 o/min og leverer derfra et nydelig skyv i seteryggen. Helt fornøyd med motoren er vi imidlertid ikke. For selv om turtelleren først er rødmerket ved høye 7.000 omdreininger, kan man like godt legge inn girskiftet allerede ved 6.000. Over 6.000 omdreininger produserer motoren nemlig mer støy enn effekt.

Vi lot oss i tillegg skremme av drivstoff-forbruket. På papiret ser det ikke så galt ut - 1,0 liter blank ved blandet kjøring. Men ved aktiv kjøring vil man raskt finne ut at motoren forsyner seg svært grådig av drivstoffbeholdningen. Vi opplevde i hvert fall at forbruket nærmet seg 2,0 liter ved aktiv testkjøring.

Elendig gassrespons


Det største problemet med Outlander-motoren er imidlertid den elendige gassresponsen i den øvre halvdelen av turtallsområdet. Vi måtte enkelte ganger vente i både to og tre sekunder fra gasspedalen var i bunn til motoren omsatte vår kommando til fartsøkning. Vi har vært i kontakt med den norske Mitsubishi-importøren, som ikke klarte å finne noe feil med motoren. Det skal imidlertid nevnes at motoren i vårt testeksemplar knapt hadde gått 1.000 kilometer og at responsen sannsynligvis vil bli langt kvikkere når motoren har fått noen flere mil på veivaksel og ventiler.

Subaru-kassen best

Den korte kjørelengden kan muligens også forklare det faktum at vi opplevde Outlander-girkassen som noe tungsjaltet. Det må imidlertid nevnes at Subaru-kassen var forbilledlig lettsjaltet, til tross for at heller ikke Foresteren hadde mange kilometer på hjulene.

Vi nevner også at Forester-girkulen ligger bedre i hånden enn den mer klumpete varianten man finner i Outlander - og at Subaru har kuttet ut lavgirserien vi kjenner fra ordinært motoriserte Forester-utgaver.

Kjøreglede


Er du blant dem som tror at SUVer er inkompatible med sportslige kjøreegenskaper? Da må du tenke om igjen. Disse bilene er nemlig eksempler på det motsatte. Både Outlanderen og Foresteren evner å produsere mengder av kjøreglede.

I starten trivdes vi - som forventet - best i Foresteren. Fordi Forester er lavere enn Outlander, fordi sitteposisjonen er lavere og fordi boksermotoren er lavt plassert får Forester et lavere tyngdepunkt enn sin konkurrent. Forester er derfor mer "nedpå" enn Outlander og har kjøreegenskaper som minner mer om det vi finner i sportslige stasjonsvogner. Styringen er fin og formidler god kontakt med underlaget.

Fin styring i Outlander

Til tross for sitt høyere tyngdepunkt tok det imidlertid ikke mange timene før vi følte oss svært hjemme også i Outlanderen. Styringen formidler kanskje ikke like god kontakt med underlaget, men er både fast og direkte, også rundt senter. Et relativt stivt og sportslig hjuloppheng sørger for at bilen krenger mindre enn det som er vanlig for SUVer og bilen sitter overraskende godt på veien - uansett føre.

Permanent firehjulsdrift


Begge bilene er selvsagt firehjulsdrevne, og begge kan skilte med permanent firehjulsdrift, selv om de har valgt ulik vei til målet. Mens Subaru har satset på en solid mekanisk løsning, har Mitsubishi satset på en viskositetskobling. Begge løsninger fungerer imidlertid utmerket og produserer blant annet svært god fremkommelighet.

Mange firehjulsdrevne biler er i dag satt opp med ulike systemer som sørger for at bakhjulene kun blir med når det oppstår hjulspinn på forhjulene. Det fine ved ekte, permanent firehjulsdrift, er at firehjulsdriften også gjør nytte ved aktiv kjøring. Dette er en av hovedårsakene til at de to bilene kjører så godt som de gjør og at begge oppleves som forutsigbare ved utfordrende manøvre.

Kan komme med bakenden

Det er imidlertid viktig å være klar over at de begge kan komme med bakparten i ulike situasjoner. Med så mye motorkraft skal man blant annet være forsiktig med gasspedalen i glatte svinger. I sving skal man også være forsiktig med å brått gå av gasspedalen. I slike situasjoner kan nemlig begge biler reagere med ganske heftige lastvekselreaksjoner, noe som innebærer at hekken kommer raskere opp på siden enn det de fleste vil være komfortable med.

Mangler ESP


Derfor er det en stor svakhet ved disse to kamphanene at de mangler elektronisk stabilitetsprogram (ESP). ESP er i ferd med å bli standardutstyr i de fleste bilklasser, også i SUV-klassen. For eksempel er ESP nå tilgjengelig i både Honda CR-V, Nissan X-Trail, Toyota RAV4 samt nykommerne Kia Sportage/Hyundai Tucson. ESP er spesielt viktig i biler med høyt tyngdepunkt og det er derfor både overraskende og svakt at så heftig motoriserte biler i denne prisklassen mangler dette essensielle sikkerhetsutstyret.

Ustabile ved nødbrems

Begge biler er utrustet med skivebremser rund baut, hvorav de fremre av den ventilerte typen. Elektronisk bremsekraftfordeling (EBD) er også standardutstyr. Bremseegenskapene er imidlertid ikke egnet til å imponere. Begge bilene sliter med ustabilitet ved nødbrems på utfordrende underlag. Man må derfor alltid være forberedt på å måtte korrigere kursendringer ved harde innbremsinger.

Motor og kjøreegenskaper er selvsagt viktig. Men vel så viktig - ikke minst hvis kjøpet først må innom et familieråd - er plass og komfort. Les mer om hvordan Forester og Outlander fungerer som familiebiler her.