Motor og kjøreegenskaper

Fiesta ST er utstyrt med en to liters Duratec motor som yter 150 hestekrefter. Dette er en gammel kjenning som vi også finner i Mondeo og i Focus, og det var nok en utfordring å få plass til den i lille Fiesta.


Med skohorn, list og lempe fikk ingeniørene lirket Duratec ned i motorrommet på Fiestaen ved å bikke den bakover i en vinkel på seks grader.

Sterk og fleksibel

Motoren er i aluminium, både blokk og topp. Det er en to-liters 16-ventiler utstyrt med et nytt system for variabelt inntak som gjør at effektkurven blir spesielt flat og lang. Ford-teknikerne har også jobbet med eksosanlegget, og resultatet er en noe høyere effekt enn standardvarianten på 145 hester; i Fiesta ST yter den 150 hestekrefter ved 6.000 omdreininger. Det tunede eksosanlegget gjør også lydopplevelsen i ST mer interessant.

Topphastigheten oppgis til 208 kilometer i timen, og null til hundre skal i følge Ford ta 8,4 sekunder. Dette er helt OK tall i kategorien; Seat Ibiza 1,8 VT oppgir 216 km/t i toppfart og 8,4 sekunder fra 0 til 100 og Peugeot 206 GTI oppgir 210 km/t i toppfart og 8,3 sekunder fra 0 til 100.

Det merkes godt under kjøring at dette er en sterk og disponibel motor. Bare gassresponsen kunne kanskje vært noe mer spontan. Ikke desto mindre var vi mer enn fornøyd med kjøreopplevelsen i ST med hensyn til ytelser. Det merkes at 90% av de - forøvrig relativt ordinære - 190 newtonmeterne motoren leverer ved 4.500 omdreininger, er tilgjengelige allerede fra 1.350 omdreininger. Bilen trekker godt gjennom hele registret, men det er som om den får nytt liv fra 4.000 omdreininger - da skyver den fra med fornyet kraft og minner om at dette langt fra er noen dieselmaskin. Da blir til gjengjeld lyden ganske påtrengende; heldigvis er det jobbet med lydbildet - som skal minne om rallybiler fra sekstitallet.


Fra Duratec til Durashift

Drivkreftene fra motoren overføres til hjulene via en fem-trinns manuell girkasse med korte, tette steg. Både presisjon og utveksling er helt utmerket. I femtegir skal øvelsen 80 til 120 kilometer i timen i følge produsenten gå unna på 11,2 sekunder - av utelukkende teoretisk interesse hos oss, men en indikasjon på trygge forbikjøringsegenskaper. Motor og girkasse utgjør sammen et gjensidig godt tilpasset og effektivt par. Bare synd at man ikke har et sjette gir for å ta det litt med ro innimellom.

Dette er ingen bil for folk som vil slappe av på langtur med en sonate på stereoen; dette er en bil som egger til tøff og sporty kjøring - og som forsyner det nødvendige maskineriet i så måte. Hvordan takler så chassiet utfordringen det er å holde denne råtassen på veien?


Imponerende men hard

Vi har allerede nevnt at Fiestas 2002-generasjon har imponerende kjøreegenskaper i kategorien. ST gjør det enda bedre. Understellet er godt gjennomarbeidet, senket, og fast - ja bilen er så stiv at den så og si ikke krenger i det hele tatt. (Som vi vil se går dette ut over komfort-nivået).

For mer spesielt interesserte: I hovedsak har dette med dempernes og fjæringens oppsett å gjøre; demperne er oppgradert i forhold til standardversjonen av Fiesta, og fjæringene har fått sin motstandskraft øket fra 16,5 newton/millimeter til 24 newton/millimeter. Styringen har også fått øket presisjon.

Hardt presset viser den at det er gjort en meget solid jobb med hele oppsettet. Styringen er presis og retningsendringene lett kontrollerbare; alle understyringstendenser er nøytralisert, og kontrollerbar overstyring oppstår først ved ganske ekstrem behandling. På humpete og dårlig vei kan det gå fort unna på en betryggende måte, men den minste ujevnhet merkes godt; på en (dårlig) asfaltert skogsvei med flust av hull og humper hadde vi inntrykk av å sitte på et akebrett på vei ned en isete og kulete akebakke...

Uttrykket "som klistret til veien" er knapt noen overdrivelse, og bilen ble i det godt hjulpet av fine Pirelli P-Zero-dekk av dimensjon 195/45 montert på ST-spesifikke 16-tommers aluminiumsfelger.

  • Finnes det så plass og/eller komfort i et sånt lite råskinn? Det kan du finne ut her.