Motor og kjøreegenskaper

Toppfart på 221 km/t og 0-100 på 6,9 sekunder gjør at Brabus-Smarten også skiller seg ut i forhold til andre små hissigpropper.


Nærmest ligger Mini Cooper S som klarer 222 km/t i toppfart, men som trenger 0,3 sekunder ekstra på å nå 100 km/t fra stillestående. Selv GTI-biler i kompaktklassen med over 200 hestekrefter vil slite med å riste av seg en Brabus-Smart.

Tykt grep

Det er naturlig å holde litt ekstra i rattet når 177 hestekrefter skal slippes løs i en småbil. Holder du grepet ti på to har godt grep rundt et tykt sportsratt, men senker du grepet til utsparringene nærmere ti på halv ni blir rattet enda tykkere. Det føles som om du sitter og styrer med ett proft speilreflekskamera i hver hånd, og vi holdt oss unna det grepet så godt vi klarte.

Rattet formidler godt hva forhjulene holder på med, og med 205/40-17 foran er det nok signaler å formidle. Kreftene fra den spreke motoren plager ikke styringen i nevneverdig grad, og den er tung nok til å kjennes sportslig ved aktiv kjøring.

Definitivt turbo

Det er krefter nok for normal kjøring helt fra lave turtall, men over 3.000 o/min trekker det litt ekstra. Dreiemomenttoppen er ved 3.500 o/min, og effekttoppen ved 6.000 o/min. For effektiv kjøring gjelder det å holde seg over 4.500 o/min, og da er det rikelig med krefter.

Det tar litt tid å venne seg til turboforsinkelsen, selv om den ikke er mer fremtredende enn i andre turbobiler. Turboforsinkelsen tar bort litt av den sportslige følelsen, og girskiftene kan lett bli litt maniske for å holde trykket oppe.


Girkassen med fem trinn oppleves mer som en vanlig girkasse som er tilpasset sportslig, enn en fra grunnen av sportslig girkasse. En av grunnene til de gode akselerasjonstidene er at turtallet ligger på rundt 6.250 o/min når 100 km/t passeres i andregir, det vil si rett over effekttoppen på 6.000 o/min. Ferden videre mot sperren som går relativt mykt inn ved rundt 6.700 o/min er ganske harmonisk, og er med på å understreke at det ikke er noe hobbytrimming Brabus har gjennomført på den lille 1,5-liters motoren.

Mister finfølelsen

Smart Forfour er ikke bygget som en sportsbil. Det er to ting som viser dette tydelig, bremsene og kjørestilling. For å ta bremsene først er effektiviteten uproblematisk, men de er ikke dimensjonert store nok til at de beholder finfølelsen under hyppig bruk. Som nesten alle mini-GTIer ender man opp med av/på-bremser etter noen kraftige oppremsinger.

Kjørestillingen er kanskje det som vil plage de fleste, og det er fraværet av dybdejusterbart ratt som skaper flest problemer. Du må velge mellom riktig armstilling eller riktig benstilling, og for de lange blant oss er det armstillingen som må lide fordi knærne kommer i konflikt med ratt og dashbord hvis man sitter langt nok frem. Det er også umulig å få seteryggen rett nok å kompensere litt for manglende dybdejustering. Dessuten er sidevangene på det litt høye setet for puslete til å holde føreren på plass.

Må vite

De som velger Brabus-varianten vet sannsynligvis godt hva de går til, og det er kanskje ikke nødvendig å understreke hvor mye de harde dekkene og den stive fjæringen påvirker kjørekomforten. En ting som overrasker og irriterer er skranglingen i interiøret, særlig bak i bilen er det en del gnisselyder.


Ellers gir interiøret en god kvalitetsfølelse, og det er morsomt utformet med en del artige detaljer, for eksempel albuestøtten mellom forsetene som kan vippes bakover og blir til koppholdere for baksetepassasjerene.

Elektronisk stabilitetssystem (ESP) er standard i Smart-bilene, og systemet er godt nok tunet til at det ikke forstyrrer effektiv kjøring.

Selv om det er spesielt med 177 hestekrefter i en småbil er ikke Smart Forfour Brabus helt uten konkurranse. Konkurrentene skal vi se litt nærmere på her.