Motor og kjøreegenskaper

Det er på landeveien trivselen er økt med nye Hilux, men også på svingete vei trives Hilux bedre nå enn tidligere.

Vis mer


Det første man legger merke til er at Hilux har fått redusert støynivået, både fra motor og fra fartsvind. Det er fortsatt sånn at radioen står veldig høyt på når farten reduseres inn mot bomstasjonen, men lydbildet er snillere enn det var tidligere. Motorlyden er for eksempel kun tydelig under akselerasjon, men spesielt for den relativt store bilen er at du hører motoren godt også under akselerasjon i fjerde- og femtegir. Og kanskje aller mest imponerende, vi kjørte på piggdekk uten å bli nevneverdig plaget av dekkstøy.

Litt effektsvak

102 hestekrefter oppleves som litt lite i Hilux, og den er også den pickupen i klassen med lavest effekt. Dreiemomentet på 260 Nm fra 1.600 til 2.400 o/min er akseptabelt, og er med på å gjøre at Hiluxen ikke virker undermotorisert. Og som nevnt vil Toyota-forhandlerne etter hvert kunne tilby noen hestekrefter ekstra ved hjelp av trimsett.

Fri fart

Automatisk inn- og utkobling i frontdifferensialen gjør at det nå ikke lenger er noen begrensinger i hastighet ved overgang fra firehjulsdrift til bakhjulsdrift, men andre veien er det fortsatt 80 km/t som gjelder. Skift mellom høy- og lavgirserie kan utføres i inntil 8 km/t, en klar fordel ved kjøring i vanskelige snøforhold der man ikke har spesielt lyst å stoppe opp helt.

Vis mer


Girkassen er den samme, men med forbedringer. Det er fortsatt ganske store bevegelser som skal til for å skifte gir, men man trenger ikke bruke mye kraft og skiftene er ganske distinkte. Fordelingsgirkassen styres som tidligere med en egen spak ved siden av girspaken.

Femtegir trenger 2.200 o/min for 100 km/t, og forskjellen mellom fjerde- og femtegir er ganske moderat, 100 km/t i fjerdegir gir 2.700 o/min. Veien opp til 100 km/t er tidkrevende, 17,5 sekunder trenger Hilux, og toppfarten er 150 km/t.

Fremkommelighet

Differensialbremsen trenger litt belastning før den fordeler kreftene, og de som krever fremkommelighet i lave hastigheter bør velge låsbar differensial på bakakslingen som ekstrautstyr. Ellers er Hilux trivelig i terrenget med god motorkraft på lave turtall.

Styringen er også forbedret, er blitt mer presis, og Hilux i sjette generasjon er blitt en mer involverende bil å kjøre. Med firehjulsdriften inne på glatte vinterveier oppfører Hilux seg ganske stabilt og bra, og det er kun ved kraftige oppbremsinger du blir minnet på at denne bilen egentlig er en arbeidshest.

Bedre interiør

Vis mer


I forsetene sitter man med bena rett frem som en personbil, og plassen er ikke så romslig som bilens ytre gir inntrykk av. Det er blitt triveligere med mer moderne dashbord. Det er flere fine smårom, og en flaskeholder på førersiden som Toyota godt kunne spandert på passersiden i tillegg.

Mellom forsetene er det ytterligere en flaskeholder, samt en liten midtkonsollboks med plass til for eksempel CDer. Vi kjørte en kombiregistrert Hilux med et lite nødbaksete med helt loddrette seterygger. Under sidevinduene bak er to store oppbevaringsrom.

Det vil nok gå greit for Toyota å forsvare andreplassen på salgsstatistikken med nye Hilux, men siden nesten alle konkurrentene også kommer med nye modeller blir ikke klassen lett å dominere.

Mer om konklusjon og konkurrenter finner du her.