Motor og kjøreegenskaper

Den går fort, selv med minste motor, og er mye bedre å kjøre enn størrelsen skulle tilsi. Firehjulsdrift og fine landeveisegenskaper gjør dette til en langturbil av de sjeldne.

Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer


Billigste variant av R-klasse er R 320 CDI. Dette er foreløpig den eneste dieselmodellen, og den er utstyrt med den nye V6-dieselen med 224 hestekrefter. Dreiemomentet på denne motoren er 510 newtonmeter fra 1.600 til 2.800 omdreininger i minuttet. 0 til 100 klarer den på 8,8 sekunder og toppfarten er 215 kilometer i timen. Mercedes hevder at R-klasse med denne motoren skal klare blandet kjøring på 0,89 liter per mil. Girkassen har syv trinn og bilen har firehulsdrift.

Vekt og ytelser

Ikke nok med R 320 er 5,17 meter lang, den veier også 2,2 tonn. Det betyr at den trenger all den effekten den kan få. Testbilen er utstyrt med den eneste dieselmotoren i R-programmet, og den har allerede blitt en velbrukt kraftkilde. Den befinner seg i Jeep Commander og Grand Cherokee, Chrysler 300C, Mercedes S, E, ML, GL og R. Motoren gjør faktisk R 320 til en svært kjørbar bil, og du klarer deg fint med effekten den tilbyr. 224 hestekrefter er en ting, men det saftige dreiemomentet på 510 newtonmeter røsker virkelig den store og tunge bilen av gårde. 0 til 100-tiden er klart akseptabelt, og draget i mellomregisteret er imponerende. Det har vi også opplevd før med denne motoren. Den overbeviser gang på gang, og er en kraftkilde vi anbefaler uansett Daimler Chrysler-produkt.

7 gir

Girkassen er den nye syvtrinnskassen som også har fått plass i en rekke Mercedes-modeller etterhvert. Den sjalter ikke raskest i klassen, men den sjalter riktig, komfortabelt og nesten umerkelig. På denne motoren passer den bra, og det virker generelt som denne girkassen er tilpasset de store V8-motorene. Vi synes ikke den er helt optimal sammen med 350 bensinmotoren, men i nye SL 500 med 388 hestekrefter var den suveren. Musklene i dieselmotoren i R 320 er også en vellykket kombinasjon. Girhendelen, som vi må kalle den, er amerikansk plassert på rattstammen. Dette er nå på plass i både ML, S og R. Vi er litt usikre på hvor godt vi liker det fordi det uvant og det blir tomt og trist mellom setene. Hvis man vil sperre girkassen oppad skjer det med knapper på baksiden av rattet. Det er helt nødvendig for å få til motorbrems for eksempel.

Alle varianter av R-klasse er utstyrt med firehjulsdrift. Det er et robust system som fordeler effekten i forholdet 50:50 foran og bak. I tillegg har den alle de fine trebokstaversforkortelsene som sørger for problemfri fremferd på glatt føre. Snømengdene på Østlandet da vi kjørte bilen var såpass voldsomme at akkurat det fikk vi prøvd skikkelig. Testbilen hadde også luftfjæring som gjorde at bilen kunne heves nesten opp til et terrengnivå.

På veien

Som nevnt tidligere er R-klassen svært stor, og det medfører både fordeler og ulemper. I det daglige merker man tydelig at det er vanskelig å parkere, innenfor bomringen er det nesten alltid trangt, parkeringshus kan du stort sett glemme hvis du vil ha fine hjørner på støtfangerne, parkert mellom to biler får du nesten ikke opp bakdørene siden de er ekstra lange osv osv. (Det positive med størrelsen kommer vi tilbake til i kapittelet om plass og komfort. Klikk på den blå lenken nederst i denne saken.)

Men likevel er bilen ganske lettkjørt bare det er fysisk plass til den. Du cruiser avgårde dagen lang, og du blir aldri sliten. Luftfæringen gjør jobben, og med det adaptive systemet denne bilen har krenger den heller ikke mye. Den dukker heller ikke mye under oppbremsing. Du ligger med andre ord nogenlunde i vater, og det gjør at kjøreegenskapene oppleves som faste og presise. Likevel klarer ikke bilen helt å kamuflere de fysiske lovene. R-klassen er ikke spesielt sportslig selv om den kalles en sportstourer.

Det var litt om kjøringen, men det som er vel så viktig med denne bilen er lengde, bredde og komfort. Det finner du mer om på denne lenken i kapittelet om plass og komfort.