Motor og kjøreegenskaper

Renault-dieselen i Grand Vitara er ingen klasseleder men den er hevet over middelmådigheten - bilen er sprek nok og trekker bra. Bilen har permanent 4X4 og kjøreegenskapene er uklanderlige, men de kunne ha vært gardert med ESP.

Vis mer
Vis mer


Da vi testet Grand Vitara med toliters bensinmotor på 140 hestekrefter var drivverket noe av det som trakk ned. Det var ikke i kapitelet motor og kraftoverføring at bilen overbeviste mest. Derimot fikk bilen høyst godkjent når det gjalt kjøreegenskaper. Hvordan ble så den overfladisk sett samme bilen med en helt annen motor på et helt annet føre?

Renault-diesel

Tidligere Diesel-Vitaraer hadde PSA toliters-aggregater som kraftkilde. Hva finner man så under panseret i Grand Vitara DDiS? Jo, en firesylindret 1,9-liters Common Rail dieselmotor fra Renault, utstyrt med partikkelfilter. I Grand Vitara yter den 129 hestekrefter ved lave 3.750 omdreininger og 300 newtonmeter ved 2.000 omdreininger.

Tilstrekkelig

SUVen på 1,6 tonn blir altså ingen bombe med denne motoren, men den er langt fra undermotorisert, og bilen oppleves som sprekere enn det ser ut på papiret. Vi fant den ihvertfall trivelig nok med myk gange og jevnt og ganske kraftfullt drag - såfremt man holder seg innenfor et (litt for) smalt register mellom 1.800 og 3.500 omdreininger. Innenfor dette registeret er eksempelvis ikke forbikjøringer noen stressfaktor å snakke om. Sportslighet er derimot et fremmedord. Om det trekker bra fra 1.800 omdreininger skjer det til gjengjeld ikke stort på lavere turtall og havner man der nede må girspaken tas i bruk.

Vis mer


Noe tungkjørt

Og nettopp girspaken er forsåvidt grei den, men overføringen er tung. Vi opplevde den som "dvask" i bensinversjonen; her tenderer den mot treghet og krever at man bruker litt krefter for å gire både opp og ned - man opplever rett og slett motstand når man vil gire. Dette er ikke dramatisk, men det merkes. Generelt føles bilen tung ved langsom kjøring på grunn av kombinasjonen lite motorberedskap og lite oppvakt girkasse.

Kommer frem

Hjulopphenget på Grand Vitara er forseggjort og gir både overbevisende komfort og kjøreegenskaper - altså et nær ideelt kompromiss. Når det gjelder firehjulsdriften er den den samme som på 2,0 16V som vi beskrev i fjor: I utgangspunktet en permanent fordeling i forholdet 47% foran og 53% bak. Bilen har høy bakkeklaring og det er standard med lavgirserie. Senterdifferensialen kan låses, noe som hindrer at drift blir begrenset til en av akslene. I praksis, både i dyp snø og på hytteveier med uforutsigbare grøftekanter under snøen opplevde vi bilen som svært fremdriftssikker; fremkommelighet er en av Grand Vitaras sterke sider. Forøvrig kan bilen trekke en hengervekt på to tonn.

Vis mer


Mulig å sladde

På vanlig vei er bilen fint balansert og "svømmende" tendenser som på eldre firejulstrekkere forekommer ikke. På grensen, på sommerføre, er bilens oppførsel forbilledlig avbalansert. Imidlertid lyktes vi, ved simulering av krisesituasjon på glatt vinterføre, i å provosere frem lastvekselreaksjoner som tilslutt førte til ganske voldsom skrens med skyv bakfra, noe som i en reell krisesituasjon kunne ha blitt ganske skummelt. (Kort sagt: Bilen kan ved provokasjon/påfølgende unnamanøvre komme brått med hekken). Dette er ikke klanderverdig i seg selv og er delvis en naturlig følge av oppsettet ved normal firehjulsdrift som er beskrevet ovenfor. Det er imidlertid nettopp i en slik eksepsjonell situasjon at et elektronisk stabilitetsprogram (ESP) kan gripe inn og hindre at det går galt, og vi vil anbefale at dette blir gjort tilgjengelig så snart som mulig.

Er totalt sett Suzuki Grand Vitara DDiS LTD et forsvarlig kjøp? Les vårt kapitel Konklusjon og konkurrenter her.