Motor og kjøreegenskaper

T5-kraftkilden er sterk som en dieselmotor og gir V50 store fartsressurser. Firehjulsdriften sørger for at kreftene effektivt overføres til underlaget.

Vis mer
Vis mer


Under V50 T5-panseret finner vi en velkjent kraftkilde. Vi snakker nemlig om en 2,5-liter stor, tverrmontert rekkefemmer med variable ventiltider, turbomating og ladeluftkjøling. Dette er i prinsippet den samme kraftkilden som vi kjenner fra S60, V70, XC70, S80 og XC90. I disse modellene har Volvo hentet ut 210 hestekrefter fra motoren, som har fått navnet 2,5 T. En modifisert utgave av samme grunnkonstruksjon gjør også tjeneste i tøffingene S60 R AWD og V70 R AWD, der den yter 300 hestekrefter.

220 hestekrefter

Versjonen som er plassert i S40 og V50 T5 (som forøvrig også blir å finne i nye C70 T5) leverer 220 hestekrefter og 320 Nm. De 320 newtonmeterne er på plass helt fra 1.500 til 4.800 o/min, noe som er et ekstraordinært bredt momentplatå. Disse tallene forteller oss at T5-motoren har et like heftig bunndrag som en moderne 2,0-liters dieselmotor.

220 hestekrefter er selvsagt mye, men med tanke på at vi her snakker om en 2,5-liters turbomotor, er ikke effekt-uttaket spesielt høyt. For eksempel henter Audi ut nøyaktig samme effekt fra en 2,0-liters turbomotor i A4 DTM, mens BMW henter 218 hestekrefter fra sin selvpustende 2,5-liter.

Toppeffekt ved lavt turtall

Vis mer


Den rent tekniske årsaken til at motoren ikke leverer høyere effekt, er at Volvo har valgt å tilpasse motorens fyllingsgrad slik at maksimal effekt er på plass allerede ved 5.000 o/min. Dette er et uvanlig lavt turtall for en bensinmotor. Vi vet ikke hvorfor Volvo har valgt å gjøre det på denne måten, men kan tenke oss at et ønske om lang motorlevetid er blant årsakene.

Fra 6,9 sekunder

Grunnutgaven av Volvo V50 T5 skal i utgangspunktet klare 0 til 100 på 6,9 sekunder, noe som er heftige tall. Disse tallene forutsetter imidlertid at man er villig til å la forhjulene håndtere de 220 hestekreftene, noe som ikke er ideelt.

Volvo har imidlertid, i motsetning til landsmannen Saab, fått dreisen på firehjulsdrift de senere årene. Det betyr blant annet at T5, som eneste V50-versjon, kan leveres med firehjulsdrift, eller AWD, som Volvo kaller det. Med drift på alle fire blir bilen 66 kilo tyngre, noe som medvirker til at den trenger 7,2 sekunder på samme øvelse. 7,2 sekunder er imidlertid fortsatt pene tall.

7,6 sekunder med automatgir

Vis mer


For å oppnå nevnte tider må man imidlertid være villig til å gire selv. Det slapp vi, fordi vårt testeksemplar var utrustet med automatgirkasse. Med denne under dørken skal bilen klare 0 til 100 på 7,6 sekunder. Også dette er svært gode tall - så gode at de nok er litt optimistiske. Vi klarte i hvert fall aldri å komme under 8,3 sekunder i våre uhøytidelige øvelser. Det betyr imidlertid ikke at V50 T5 er treg - tvert i mot. 8,3 sekunder betyr at bilen kjører fra svært mange biler og at den vil holde følge med en bil som Range Rover Sport Supercharged.

Store fartsressurser

Kontinentale europeere kan i tillegg glede seg over at V50 T5 først viser sitt sanne jeg når 100-grensen er passert. Det voldsomme dreiemomentet medvirker til at bilen bryr seg mindre om luftmotstand enn mange andre biler og på autobahn eller lukket område vil man finne ut at motoren leverer et mer imponerende skyv etter at lovlige, norske fartsgrenser er passert.

Kjedelig lydbilde

Vis mer


Motoren produserer altså en masse kraft gjennom hele registeret og skyvet fra 4.000 omdreininger og ut mot giringen ved 6.350 omdreininger er deilig. Likevel klarte ikke Volvo-motoren å begeistre oss like mye som for eksempel BMWs 2,5-liter. Dette har sannsynligvis å gjøre med lydbildet, som etter vårt syn ikke er spesielt inspirerende. Selv ved høye turtall gjør verken rekkefemmeren eller eksosanlegget noe særlig av seg. Den summende femmer-lyden er liksom verken fugl eller fisk. Ikke er den like kultivert eller markant som en rekkesekser eller en frisk V6-motor. Og ikke er den like snerrende som en turtallsvillig rekkefirer. For eksempel vil de fleste oppleve at Golf GTIs motor og eksosnlegg skaper langt mer inspirasjon enn V50 T5.

98 oktan

Golf GTI og V50 T5 deler imidlertid samme problem. Begge må tankes med 98 oktan bensin, noe som har dårligere tilgjengelighet og høyere pris enn 95 oktan. Også forbruket medvirker til at T5-eieren må regne med et relativt høyt drivstoffbudsjett. Med firehjulsdrift og automatgir er motoren oppgitt å slurpe i seg 1,02 liter per mil ved blandet kjøring. I byen må man regne med 1,5 liter per mil og ved inspirert kjøring tømmes den 62 liter store tanken enda raskere. Vi opplevde i hvert fall et tilfelle der kjørecomputeren viste en forventet rekkevidde på bare 290 kilometer like etter tanking.

Bjeffing

Vis mer


Som en detalj kan det også nevnes at T5-eiere i starten stadig vil se seg om etter sinte hunder. T5-turboen produserer nemlig med ujevne mellomrom noen uvanlig naturtro bjeffe-lyder, som høres ut som om de stammer fra en hissig hund i nærområdet.

Kun fem trinn

V50 T5 leveres i utgangspunktet med en sekstrinns manuell girkasse. Vårt eksemplar var imidlertid utrustet med en automatgirkasse, som dessverre kun har fem trinn. De fleste andre europeiske bilprodusenter opererer nå med sekstrinns automatgirkasser, noe som gir potensial for enda bedre utnyttelse av motorkreftene. I T5 må man imidlertid leve med en girkasse som mangler ett trinn og som heller ikke er spesielt kickdownvillig. For eksempel nekter girkassen å gire ned til andregir når farten overstiger 85 km/t. Dette til tross for at man i 85 km/t ligger helt nede på 3.200 omdreininger i tredjegir og at andregiret rekker helt til 105 kilometer i timen.

Når girkassen først tillater kickdown kunne den med fordel også vært raskere. Kombinasjonen av en noe treg nedgiring og turboforsinkelse fører til at T5 blir en mindre effektiv svingkjører enn det den kunne ha vært.

Ekte manuell giringsmulighet

Vis mer


Håpløs er imidlertid girkassen ikke. Oppgiring gjøres unna raskt og effektivt og Volvo-girkassen er en av svært få girkasser som faktisk kan gires manuelt i ordets rette forstand. Ved å vippe den korte, skinntrukkede girspaken til høyre kan føreren selv velge gir. Dette er ikke uvanlig, nesten alle bilprodusenter leverer i dag en egen "manuell" sjaltemulighet. Forskjellen på Volvo og de fleste andre, er at girkassen faktisk lyder føreren. Det betyr at den ikke girer opp ved turtallssperren - eller ned ved kickdown.

Vinterprogram

Girkassen er også behagelig å betjene. Spaken glir i en ukomplisert og svært stram sjaltegate og Volvo har spandert på seg et eget vinterprogram. Aktivering av W-knappen betyr at bilen starter fra stillestående i tredjegir og at motorstyringen aktiverer et program for motorkraftreduksjon.

Godt sammenskrudd

Vis mer


Det første som slår oss hver gang vi tar plass i en Volvo S40 eller V50, er at de to modellene virker så godt sammenskrudd. V50 T5 er enda fastere i fisken enn sine mer moderat motoriserte søsken og virker særdeles solid. En direkte, presis og ganske tung styring forsterker kvalitetsopplevelsen.

Sportslig

Også ordinære V50-utgaver er velsignet med et svært godt hjuloppheng, som effektivt motvirker krenging - samtidig som de fleste ujevnheter pareres på en behagelig måte. T5 har blant annet kraftigere støtdempere enn andre V50-utgaver og oppleves dermed som enda stivere og mer sportslig. 205/50-17-dekkene produserer godt grep og fraværet av krenging sørger for at T5 takler et fint driv i svingene.

Elektronisk styrt firehjulsdrift

V50 T5 kan som nevnt også leveres med firehjulsdrift og vårt testeksemplar var nettopp en AWD. Som i alle andre Volvo-modeller innebærer AWD at bilen har en elektronisk styrt Haldex-kobling. Selv om bilen i utgangspunktet i teorien er nærmest forhjulsdrevet, arbeider systemet så raskt at bilen ved aktiv kjøring og på glatt føre oppleves som en firehjulstrekker. Haldex-koblingen betyr blant annet at T5 blir mindre understyrt ved gasspådrag enn den er i forhjulsdreven utgave, noe som betyr enda bedre kjøreegenskaper.

Tendenser til understyring

Vis mer


I lange svinger uten gasspådrag merker man imidlertid at det også i T5-utgaven av V50 er forhjulene som må ta den største støyten. Bilen kan likevel ikke klassifiseres som en typisk understyrer, til det er tendensen heldigvis ikke påtagelig nok.

Ved brå og provoserende manøvre kan T5 komme med hekken. Slik oppførsel er imidlertid nærmest umulig å fremprovosere på asfalt - vi måtte ty til snøsubstituttet grus.

Obligatorisk antiskrens

På snø og grus vil man imidlertid oppdage at Volvo har utrustet T5 med et antiskrensprogram (ESP, DSTC på Volvo-språk), som ikke lar seg koble ut. Alt som skjer om man trykker på DSTC-knappen, er at motorkraftreduksjons-elementet i antispinn-programmet elimineres. Det betyr at det skal svært mye til å kjøre av veien med en V50 T5, ikke minst når man har AWD og automatgirkasse til disposisjon.

Litt kjedelig

Vis mer


Det er selvsagt flott at Volvo lager biler som ikke kjører av veien. Likevel er nettopp den trygge oppførselen kanskje bilens akilleshæl. V50 T5 blir rett og slett litt kjedelig - den heftige motoren tatt i betraktning. T5 virker på en måte så tung, sivilisert og solid at det går på bekostning av kjøregleden. Selv om styringen er flott, oppleves T5 på mange måter som om den ikke er så glad i svinger. Fraværet av inspirerende motorlyd, den litt trege girkassen og antiskrens-programmet bidrar også i negativ retning - hvis sportslighet og kjøreglede er målet.

Problemer med småhull

Vi nevner også at hjulopphenget har problemer med de skarpeste ujevnhetene. Dette er et problem bilen deler med resten av V50-familien, men i T5 er fenomenet mer påtagelig. Hadde bilen kjørt som en BMW 3-serie hadde det sikkert vært lettere å tilgi at småhull forplanter seg opp i førersetet. Men fordi bilen er så sivilisert, vil nok mange kunne irritere seg over denne stumpheten, som selvsagt går på bekostning av komfort-opplevelsen.

Fine bremseegenskaper

Vis mer


Bremseredskapen fant vi imidlertid ingen ting å utsette på. Bremsene er kraftige og T5 opptrer svært stabilt ved nødbrems. Vi nevner også at akustisk håndbrekkvarsler er på plass, noe det burde vært i alle biler.

Er V50 T5 AWD Summum med automatgir verdt nesten 600.000 kroner? Hvilket utstyr får man med på kjøpet? Og hvilke kort har tyske og svenske konkurrenter i ermet? Les våre konklusjoner her.