Motor og kjøreegenskaper

Du kommer først frem med Audien, ikke langt bak men mer utvilt i MLen, og klart til sist og litt overraskende mest utvilt i Discoveryen.

Vis mer
Vis mer
Vis mer


For de skarpere kjøregenskapene i Q7 har sin pris i form av tilstedeværelse i enhver smådump og høyere lydnivå der dekkstøyen er mest påtrengende.

ML imponerer

Den relativt nye MLen imponerer ved å tåle høyt tempo og samtidig beholde manerene. Den har det mest elegante antiskrenssystemet (ESP) med mykest inngripen, og den sliter heller ikke alt for mye med veigrepet. Vekten er nok den viktigste forklaringen til at det går greit å kjøre friskt, MLen er klart lettest, nesten 200 kilo lettere enn Q7.

Og ML kan kjøres relativt hardt uten at det går utover komforten, og det er luftfjæringen som gjør at bilen klarer å skjule vekten så godt.

Klart mest sportslig

Men det er ikke tvil om at Q7 er den mest effektive svingeslukeren, den har en girkasse som er med på notene og bremser som både er effektive og lett å porsjonere. Dessuten har den en styring som gir gode tilbakemeldinger, og kombinert med det beste veigrepet er det mulig å pushe Q7 litt lengre.

Discoveryen er sterkt plaget av høy vekt, og dessuten sliter den med litt tilfeldig veigrep, litt vag styring og bremser som gir en av-og-på-følelse. Discovery er også den bilen der ESP-systemet griper aller mest kontant inn, også i situasjoner der det strengt ikke virker helt nødvendig. Også Q7 sliter med en ESP som er veldig kontant, og som uvanlig for Audi griper drastisk og brått inn.

Nødvendig for sikkerheten

Et antiskrenssystem (ESP) som virker brått og hardt er helt klart noe produsentene ikke ønsker, men som de blir tvunget til på grunn av disse bilenes vekt. Og det som gjør disse bilene litt ekstra skumle er at de oppfører seg som ganske spreke mellomklassebiler helt til du må bråbremse. Selv knallgode bremser sliter da med inntil dobbel vekt av en vanlig bil, og det kan lett oppstå farlige situasjoner. Derfor er disse bilene avhengig av antiskrenssystemer som tar skikkelig tak i situasjonen, og som nådeløst bringer bilen tilbake på sporet.

Vi kunne ikke direkte avsløre noen forskjeller mellom de tre bilene med hensyn til å roe vanskelige situasjoner, og det er derfor ekstra imponerende at Mercedes-Benz har fått til et såpass harmonisk antiskrenssystem i ML.

ML kvikkest

De to tyske bilene er utstyrt med hver sin 3-liters V6-diesel som ligger nær hverandre i ytelse, ML med et lite overtak i dreiemoment (510 Nm mot 500 Nm), og Q7 med noen hestekrefter ekstra (233 hk mot 224 hk). Litt mer beskjeden er Discovery med 2,7-liter, 190 hestekrefter og 440 Nm.

I en fellesstart er ML og Discovery kvikkest ut av blokkene, men det tar ikke lang tid i andregir før Q7 er opp på siden av Discovery og når 100 km/t passeres øker Q7 takten og fortsetter jakten på ML som da ligger halvsekundet foran. Jo lenger opp i girene du kommer, jo lengre bak blir Discoveryen liggende.

Forskjellen i en forbikjøringssituasjon er litt annerledes; der er Q7 og ML jevnere, mye på grunn raskere skift i Audi-girkassen, og Discoveryen sliter såpass at noen luker i trafikken bør forbli åpne.

En stor klump

Girkassene ligger nær hverandre med hensyn til komfort i skiftene, men ML har nok et lite overtak. Både ML og Q7 var utstyrt med hendler for girskift på rattet (ekstrautstyr) og det gir en fin mulighet til å bruke girkassene mer aktivt. Vi trives ikke alt for godt med den rattstammemonterte girskifthendelen til ML, men den frigjør mye plass i midtkonsollen.

Også når det gjelder automatgirkassene tilbyr Audi det sportsligste alternativet, og girkassen er fint programmert slik at skiftene passer kjøremønsteret avhengig om du har valgt sport- eller komfortinnstilling.

Den eneste ordentlige terrengbil-girkassen har Discovery. Der er sekstrinns automatgirkassen satt i tospann med en reduksjonsgirkasse som gir overskudd av krefter ved terrengkjøring. Disse to enhetene blir til sammen en ganske stor klump med jern, og er med på å forklare deler av den høye egenvekten til Discovery. Discovery har også sperre på midtdifferensialen, og som tilleggsutstyr kan du i tillegg få sperre i differensialen bak.

Som terrengredskap er Discovery de to andre overlegen, men ML kan ekstrautstyres med lavgir gjennom en offroadpakke. Den vil da fungere godt for de fleste formål, mens Q7 sliter utenfor veien. Den er så stiv at det skal nesten ingen ting til før et av hjulene mister bakkekontakten, og fravær av lavgir gjør at den må kjøres fortere enn det som oppleves som fornuftig i terrenget.

Verst om vinteren

Vis mer


Vi fikk denne gang ikke anledning til å teste dette trekløveret på vinterveier, men erfaringsmessig er det da ulempene med store og tunge biler er verst. Lange bremsestrekninger og vanskelig håndtering i nødssituasjoner er noe mange som kommer fra mer normale biler opplever som verst.

Fremkommelighet er imidlertid uproblematisk med disse bilene, også Q7 har så god bakkeklaring at ubrøytede vinterveier bare er en morsom utfordring.

Svært lydsvak

Det er den minste dieselmotoren som virker mest harmonisk, V6-dieselen i Discovery er imponerende lydsvak og skiller seg ut på dette området. MLen har den beste kombinasjonen av effekt og komfort, mens motoren om bord i Q7 er under visse forhold bråkete.

Andre aspekter ved komforten og mer om det praktiske ser vi nærmere på her.