Motor og kjøreegenskaper

Nye Santa Fe er inntil videre motorisert utelukkende med en moderne 2,2-liters dieselmotor. Vi kjørte den kombinert med en litt vimsete automatkasse, men totalt sett får drivlinjen godkjent. Santa Fe er forøvrig fremfor alt komfort-innrettet og ingen sportsbil. Selvfølgelig.

Vis mer
Vis mer


Og terreng-egenskapene? Vil sikkert noen spørre. Vel, vi skal ikke gå alt for mye inn på dem da dette ikke egentlig er bilens domene. Imidlertid er bilen konstruert slik at den kan forsere vanskelige traktorveier og komme seg frem på guffent føre. Den har høy bakkeklaring og firehjulsdrift.

Moment på etterspørsel

Firehjulsdriften er av typen som griper inn når det er nødvendig. I utgangspunktet er Santa Fe forhjulsdrevet og systemet overfører dreiemoment bakover ved behov - opp til en 50/50-fordeling. Forøvrig kan denne fordelingen låses om nødvendig for å komme seg ut av et uføre, men over 40 kilometer i timen oppheves låsingen automatisk. Kreftene som fordeles på denne måten blir levert via en ny automatgirkasse fra en sterk dieselmotor utviklet av Hyundai i Europa.

Tilstrekkelig men ikke mer

2,2 CRDI-motoren er en ganske ny turbodieselmotor som mates av en common rail av andre generasjon med et trykk på 1.600 bar. Dette produserer 150 hestekrefter ved 4.000 omdreininger mens dreiemomentet er 335 newtonmeter fra 1.800 til 2.500 omdreininger. På papiret ser dette greit ut om ikke spesielt imponerende. Tatt i betraktning at vår velutstyrte Santa Fe i praksis nærmer seg en masse på to tonn er da også ytelsene på veien godkjent, men noen friskus har vi ikke med å gjøre her. Fra 0 til 100 kilometer i timen skal det ta 13 sekunder med automatkasse, hvilket stemmer overens med inntrykket vi fikk. Mellomakselerasjonene er greie hvis girkassen går med på å spille på lag.

Vimsete automat

Hvor ofte har vi ikke fått spørsmålet: "hvilken SUV til en overkommelig pris kan fås kjøpt med dieselmotor og automatgir"? Dessverre er svaret at det ikke er stort å velge i - om noe i det hele tatt. Nå er heller ikke Tucson tilgjengelig lenger med den kombinasjonen. Vel, her er redningen! Mot et tillegg i pris på 19.000 kroner i forhold til versjonen med manuelt gir kombineres 2,2-literen med en ny femtrinns automatkasse som er generasjonen etter den firetrinnskassen vi prøvde med Sonata i fjor. Girkassen er ny men ikke av de mest moderne; den oppleves som litt vimsete med uønskede nedgiringer eller tvert imot nøling helt til man blir vant til å bruke gasspedalen på en tilpasset måte. Utvekslingen passer derimot motoren bra og girskiftene er myke.

Vis mer


Ikke sportslig

Når det gjelder kjøreegenskaper er ikke dette en bil som forsøker å konkurrere med BMW X3 eller for den saks skyld RAV4. Førsteinntrykket ved rattet bekreftes raskt: Santa Fe er bygget for sedat fremdrift og avslappet kjøring. Styringen er lett i lav hastighet men oppleves noe dvask ved svingkjøring selv om den er presis nok. Når det er sagt betyr ikke det at bilen ikke greier å henge med i svingene - hjuloppheng og chassis er moderne nok og vi opplevde ved simulerte unnamanøvre at dempningen ble stivet opp progressivt og betryggende selv om krengningstoleransen var relativt stor i begynnelsen. De uunngåelige lastvekselreaksjonene blir dermed ikke så dramatiske som man kunne frykte i første instans, noe som forøvrig gjør at man uvilkårlig unnlater å anta en utpreget sportslig kjørestil. Uansett har Santa Fe ESP (elektronisk antiskrens) som standardutrustning. Denne kan delvis kobles ut men vil uansett gripe inn ved ustabilitet forårsaket av nødbrems.

Santa Fe tar altså mer sikte på komfort enn på sportslighet. Plass og komfort ser vi nærmere på her.