Motor og kjøreegenskaper

Greit motorisert, med en aldrende men akseptabel automatgirkasse, kan Daihatsu Terios II kjøres uten stress både i byen og på landeveien. Den kommer seg også fint frem utenfor vei om nødvendig takket være fulltids firehjulsdrift og differensialsperre.

Vis mer
Vis mer


Daihatsu Terios leveres i Norge enten med 1,3-literen vi kjenner fra forrige generasjon, eller med 1,5-literen som satt i testbilen. 1,3-literen yter 86 hestekrefter og 120 newtonmeter og virket allerede i tregeste laget for forgjengeren. Nye Terios er tyngre og har også bedre kjøreegenskaper, derfor mistenker vi at denne vil komme til kort på den nye bilen. Men vi kjørte som sagt 1,5-versjonen.

Passende motor

Tradisjonen tro hos Daihatsu er den firesylindrede 1,5-liters motoren motert på langs under panseret i Terios. Det er ikke gjort noe forsøk på å sminke maskinen: Det ser ganske rotete ut i motorrommet, som ikke er utstyrt med deksel, men det er selvfølgelig en overflatisk betraktning - Motoren er ellers en bra maskin, men ikke mer enn man trenger - Terios GT får vi vente med til en annen gang...

Maksimal effekt er 105 hestekrefter og høyeste dreiemoment på absolutt godkjente 140 newtonmeter ved 4.400 omdreininger. Greie verdier på papiret, og - sett i sammenheng med den automatiske girkassen vi hadde med å gjøre - godt utnyttbare i praksis. Fabrikken oppgir hverken topphastighet eller akselerasjonstall, men vi målte på uhøytidelig vis 0 til 100 på 13,6 sekunder. Det virker rimelig og passer med følelsen kombinasjonen motor/girkasse gir.

Vis mer


Motoren kan fint hentes opp fra lave turtall, og fremdriften er smidig i mellomregisteret. Vil man hente alle hestene blir det imidlertid vel bråkete i den ellers ganske så støysvake kupéen. Bensinforbruket er ikke spesielt moderat; vi lå i praksis i underkant av literen per mil under testen. Normforbruket er 0,85, noe som medfører et CO2-utslipp på 201 gram per kilometer, og dette vil etterhvert få konsekvenser her hos oss (Se konklusjonskapitelet). Dette gjelder testbilen med automatgir. Med manuell kasse er normforbruket 0,81 og CO2-utslippene 191 g/km.

Både fra dette ståstedet og fra et ønske om mer trekkraft i mellomregisteret - samt de sterke tendensene i det norske markedet - skulle man forvente at det ble annonsert en fremtidig dieselmotor. Det ligger etter hva vi erfarer ikke i kortene.

Beskjeden men grei girkasse

Vis mer


Ovenfor nevnte vi såvidt automatkassen, som er av den tradisjonelle typen og det man kan forvente på en så rimelig bil. Den har fire trinn og er utvekslet slik at man kan krypkjøre i første gir mens tredje er anvendelig over et bredt register. Første gir tømmes i overkant av 45 km/t mens annet trekker til noe over 90. Tredjegiret trekker langt med fjerde et stykke ovenpå. Dessverre kan man bare låse i 2. og 1., noe som gjør at fremdriften i lange oppoverbakker på motorvei fører til overoptimistisk oppgiring med dertil hørende tap av kraft og av hastighet - hvorav nedgiring igjen og altså litt ujevn kjøring i slike situasjoner. Fartsholder er ikke tilgjengelig. Bortsett fra det er ikke girkassen for sløv og girskiftene foregår smidig nok. Enkelt, men relativt effektivt, altså. Og kjøreegenskapene er fullt på høyden.

Overraskende balansert

Tatt i betraktning den store høyden forventet vi høyt tyngdepunkt, lange fjæringsveier og krenging i svinger og dertil hørende skumle kjøreegenskaper. Men dengang ei. Her har vi med et moderne og velutviklet chassis å gjøre, og akselavstanden på 258 centimeter samt et lavere tyngdepunkt enn man skulle tro hjelper til å gjøre veiegenskapene forutsigbare. Bilen opplevdes som lettkjørt i lave hastigheter og samtidig stabil i høyere hastigheter. Styringen forekom oss uklanderlig uten å være overmåte presis. Når det gjelder nødbrems var den i praksis stabil selv om de merkbare vekselreaksjonene mellom hjulene forekom oss ubehagelige. Allikevel: Det gikk rett frem der det skulle uten å holde i rattet under bremsetesten. Bremsing i sving foregikk også uproblematisk. Terios er utstyrt med ABS med bremseforsterker og elektronisk bremsekraftfordeling.

Antiskrens standard

Vis mer


I tillegg har Terios en fulltids firehjulsdrift med permanent fordeling av drivkraften 50% på forakselen og 50 % på bakakselen. Der man ved rask inngang i krapp sving kunne forvente den vante understyringen vil man her istedet (ihvertfall gjorde vi det), fremprovosere kjapp firehjulsskrens - som så og si øyeblikkelig blir hentet inn av VSC-systemet (Daihatsus ESP eller antiskrenssystem) som får bilen på rett kjøl. Antispinnkomponenten av VSC kan frakobles for å hjelpe på fremkommeligheten - som også er en av bilens sterke sider.

Ypperlig fremkommelighet

Mange produsenter påstår at deres modeller har permanent firehjulsdrift - men her er det, som nevnt ovenfor, faktisk tilfelle. Vi kaller det da fulltids (eller heltids) firehjulsdrift. Vi ble slått av hvor spontant bilen kjørte igang ved akselerasjon - her hjelper det selvfølgelig at de fire hjulene griper på likt. For hjelp til fremkommelighet i vanskelige føresituasjoner (sommerstid: gjørme, sand) viser senterdifferensialsperren seg en uvurderlig partner; hjulparene blir koblet til hverandre og når den ene snurrer snurrer også den andre.

Vis mer


I tillegg har Terios Downhill Assist Control på samme måte som de store modellene fra Land Rover. Den hjelper bilen til å bevare kontrollen i bratte, glatte utforkjøringer. Bakkestartkontroll er også med å gjøre livet lettere og gjør oss virkelig imponert over hva Terios har å by på når det gjelder fremkommelighet. Men det er faktisk enda litt mer: Da vi skulle snu på fylkesveien så vi for oss et par manøvre med rygging innlagt men, neida - en direkte U-sving gikk helt greit. Uvant. Både i byen og ivanskelig terreng er en svingdiameter på under 10 meter (9,8) meget nyttig og er en av fordelene som muliggjøres med langsmontert motor.

Rask nok og trygg fremdrift samt god fremkommelighet er bra, men hva med livet ombord? Plass og komfort kan du lese om her.