Motor og kjøreegenskaper

Som sådan er motoren i Alfa Brera 2,2 forsåvidt sprek nok. Men når man ser på prisen og konkurrentene blir det mindre imponerende. Kjøredynamikk og - egenskaper er imidlertid fullt på høyden.

Vis mer
Vis mer


Breras bensinmotorer kalles gjerne "GM-motorer" De er da også basert på maskineri fra Opel (2,2) og den australske produsenten Holden (3,2 V6). Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner, for Alfa-ingeniørene har vært inne og endret ganske mye på begge motorene for å gi dem mer Alfa-Romeo-karakter.

2,2 Twin Phaser

Alfa Brera 2,2 JTS er, som navnet tilsier, utstyrt med en motor med et slagvolum på 2,2 liter. Rekkefireren er Alfa-tilpasningen av 2,2-literen som finnes i Opel Vectra og Signum. Både topp og blokk er i aluminium og motoren har direkte bensininnsprøytning. Alfa-folkene mener denne teknikken er nyttigst når det gjelder å øke effekt og dreiemoment, og ikke for å redusere forbruk og utslipp. Motoren er videre utstyrt med en såkalt Twin Phaser som i enkelhet handler om variable ventiltider både i innsug og eksos. Toppeffekten er 185 hestekrefter og maksimalt dreiemoment er 230 newtonmeter ved 4.500 omdreininger. (Opel-versjonen yter 155 hester). Sportslige biler i klassen 500.000 kroner og mer kan oftest skilte med over 200 hestekrefter og gjerne med seks sylindre.

Effektiv og fyldig

Vis mer


Når det er sagt har Alfa gjort en bra jobb med denne motoren. Heldigvis, for Brera er ingen lettvekter - den nærmer seg halvannet tonn i egenvekt. Tallene 220 km/t i topphastighet og 8,6 sekunder fra 0 til 100 er av akademisk interesse og forøvrig fikk vi inntrykk av det siste tallet er noe optimistisk. Allikevel: Motoren, som forøvrig er turtallsvillig, oppleves som disponibel og fyldig. Alfa-teknikerne har greid å sørge for at 90% av maksimalt dreiemoment er tilgjengelig fra 2.000 omdreininger, og fra dette turtallet trekker det overraskende bra. Mellomakselerasjonene og dermed forbikjøringsevnen er også tilfredsstillende, hjulpet av en tettsteget girkasse. Motorlyden er forøvrig tunet til å høres ganske så tøff og sportslig ut, men noen V6-lyd er det ikke.

Fin sekstrinnskasse

Vis mer


Den manuelle girkassen som utstyrer 2,2 JTS (3,2-versjonen vil også bli tilgjengelig med automat) er en ganske nyutviklet girkasse som stammer fra samarbeidet med General Motors. Vi syntes den passet bilen utmerket. Den sjaltes kontant og presis og spaken beveger seg ikke sideveis i sjaltegaten. Som sagt hjelper utvekslingen den tunge bilen til å få akseptabel fremdrift i samarbeid med den fyldige motoren. Første gir tømmes under 50 kilometer i timen, annet gir rett under 80 mens tredje gir først nådde 100 kilometer i timen godt over 5.000 omdreininger og dermed ikke ville kunne trekke til særlig over 120 kilometer i timen. Også sjette gir er med på moroa: Ved lovlig norsk motorveihastighet ligger turtallet på omtrent 3.200 omdreininger, noe som ikke er sjenerende med denne typen bil - også takket være god isolering av støy fra motorrommet.

Tørst

Vi opplevde under testen et forbruk på betydelig over en liter per mil, selvsagt med en god del aktiv kjøring. Normforbruket ved blandet kjøring oppgis til 0,94 liter hvilket i seg selv er et ganske høyt tall. Tanken på 70 liter gir dog bilen en anstendig rekkevidde. Når det gjelder CO2-utslippet, så er det oppgitt til 221 gram per kilometer - Brera blir ingen avgiftsvinner over nyttår.

Vis mer


Morsom å kjøre

Men så er da også Brera en bil dedikert til noe så tabubelagt som kjøreglede. Bortsett fra en litt lei tendens til at rattet dreier med langsgående ujevnheter (sporing) - antagelig forsterker de brede lavprofildekkene disse tendensene - oppleves kjøreegenskapene som gode og underholdende. Styringen har hydraulisk, konstant assistanse og fremstår som presis og kontant. Oppførselen på veien er effektiv og balansert, snuten følger retningen føreren ønsker, og g-kreftene sidelengs kan bli ganske store. Bilen er kvikk og svingvillig, men det skal mye til å fremprovosere overstyring. Veigrepet oppleves som ganske fenomenalt, i det hjulpet av 18-tommers Pirelli P-Nero med 45-profil på testbilen. Kortere akselavstand enn på 159 bidrar også til at bilen er temmelig smidig i bytrafikk.

Sportskupé og sportslige kjøreegenskaper - det må da gå utover plassforhold og komfort?

Overraskende komfort men ganske lite plass kan du lese om her.