Motor og kjøreegenskaper

Tucson med 140-hesters diesel overrasker ikke i forhold til forventningene: Den er velkjørende, rimelig sprek og komfortabel.

Vis mer


Tucson bød på dieselmotor fra starten, men var ganske raskt ute med en oppgradering av maskineriet. Kraftkilden, opprinnelig fra Detroit Diesel, er videre modernisert og er blant annet utstyrt med tredje generasjons common rail for høyere effektivitet og bedre prestasjoner.

Mykt og stille

I motsetning til den svakere og mer forurensende forgjengeren fremstår den nye motoren som kultivert når det gjelder lyd- og vibrasjonsnivå. På tomgang er det faktisk ikke så lett å avgjøre om man har med en bensin- eller en dieseldrevet motor å gjøre så lenge man oppholder seg i kupéen. Utenfor høres selvsagt en viss grad av typisk dieselknatring, men den er holdt i tømmene. Og når bilen er i fart er den jevne duren fra motoren imponerende støysvak, samtidig som dirring og vibrasjoner glimrer med sine fravær.

28 viktige hester

Vis mer


Tucson CRDi hadde i utgangspunktet et ytelsesnivå som var i svakeste laget. Motoren har tross alt ikke langt fra 1,7 tonn å dra på, og med 112 hestekrefter og et dreiemoment på 245 newtonmeter mellom 1.800 og 2.500 omdreininger ble bilen i tregeste laget på veien. Blant annet var ikke akselerasjonstidene fra 0 til 100 på 16,1 sekunder (med automat) og 13,8 sekunder (med femtrinns manuell kasse), noe å skryte av. Med oppgraderingen, i første omgang motivert av behovet for å tilfredsstille de nye europeiske utslippskravene, blir det andre boller. Med blant annet nytt common rail-system er effektuttaket øket til 140 hestekrefter mens 60 ekstra newtonmeter - tilsammen 305 - nå er tilgjengelige over et bredere register: 1.800 til 2.500 omdreininger i minuttet. 0 til 100 går nå unna på 12 sekunder, men motoren oppleves i realiteten enda sprekere. Delvis fordi den lever i et harmonisk samboerskap med den meget vellykkede manuelle girkassen.

Fin manuell girkasse

Vis mer


Det er ikke bare når det gjelder motor at Tucson ble oppgradert; også girkassen er ny - og den har nå seks tette trinn som passer motoren utmerket. For å starte ovenfra: Sjette gir er brukbart allerede fra 70 kilometer i timen da utvekslingen er tilpasset motorens disponibilitet - og det produseres akselerasjon allerede under 1.500 omdreininger. Kombinasjonen passer norske forhold helt utmerket - i 100 kilometer i timen er turtallet 2.100 omdreininger i minuttet. På landeveien, når man har behov for å bremse ned og akselerere med jevne mellomrom, vil i praksis 4. og 5.-gir gi den beste fremdriften i norske lovlige hastigheter. Tredjegiret er utmerket for forbikjøringer - det trekker heftig til 115 kilometer i timen om nødvendig. Det har en høyere utveksling enn de to første girene - annet gir seg allerede i 70 kilometer i timen; første er tømt ved 35. Dermed har heller ikke bilen egentlig behov for noen reduksjonsgirkasse - med de begrensede terrengambisjonene Tucson har holder de to første girene i massevis slik de er utvekslet.

Forhjulsdrift pluss

Vis mer


Hyundai Tucson kan leveres med både tohjulsdrift (på forhjulene) og firehjulsdrift. Sistnevnte er en slags "semi-permanent" firehjulsdrift, hvilket vil si at systemet er operasjonelt hele tiden, men bare sender krefter mot bakhjulene ved behov. Bilen er altså i utgangspunktet forhjulsdrevet. Imidlertid kan man ved behov sperre midtdifferensialen og oppnå jevn fordeling av kreftene på for-og bakakselen. Dette bør kun aktiveres på sleipt/glatt føre og fungerer bare under 30 kilometer i timen. Operasjonen er enkel: Det holder å trykke på en knapp.

God på veien

Vis mer


Tucson er ikke blitt noe vanskeligere å håndtere siden sist vi testet den. Den oppleves som lett understyrt, mens man kan få til en lett bakhjulsskrens ved å provosere frem mer drift på bakhjulene. Kort sagt er bilen veldig balansert ved aktiv kjøring også på løst veidekke. Hyundai har funnet en fin løsning for betryggende oppførsel på vei, uansett føre. ESP (antiskrens-system) er standard og griper mykt inn når det - under normale forhold - en sjelden gang er nødvendig. Sportslig kjøring vil man raskt droppe; oppsettet er nemlig mykt og komfortabelt hvilket medfører merkbar krengning i tidlig fase av retningsendringene. Progressivt avstivet dempning gjør at dette ikke fører til ubehagelig "utflytning". Hvis man har vært litt kjapp inn i svingen - vi henviser til kommentarene ovenfor - greier man seg bra allikevel. Rett frem på motorvei og også over diverse ujevnheter er komforten meget god. Tucson oppleves i så måte bedre enn rivaler som Suzuki Grand Vitara, RAV4 og til og med utgående Honda CR-V, for ikke å snakke om Nissan X-Trail. Kompromisset mellom komfort og kjøreegenskaper synes her løst på en forbilledlig måte for kategorien.

Men - generelt, hvordan klarer Tucson med oppgradert motor deg overfor de nevnte rivalene i markedet? Det prøver vi å svare på her.