Motor og kjøreegenskaper

I første omgang får Freelander et svært smalt motorutvalg. Bilen kjører godt både på og utenfor vei.

Vis mer


Mens BMW X3 kan leveres med fem motoralternativer, vil Freelander-kunden måtte nøye seg med å velge blant to motorer. Det ene motoren er i tillegg så voldsom at den vil bli svært dyr. Vi snakker her om den såkalte i6-motoren, som er en 3,2-liters rekkesekser. Denne motoren, som også er å finne i Volvo-modellene S80 og XC90, er spesiell, i den forstand at den er utviklet for tverrmontering. Den moderne og avanserte motoren skaper et herlig og hissig rekkesekser-lydbilde og produserer et fint skyv.

Ikke klasseledende

Med tanke på hvilket slagvolum vi her snakker om, er vi imidlertid ikke så imponert over effekt-uttak og ytelser. Motoren produserer kun 233 hestekrefter, mens den mindre motoren i X3 3.0Si (3,0 liter) produserer 272. Freelander i6 bruker 8,9 sekunder til 100, mens konkurrenten fra BMW skal klare samme øvelse på 7,5 sekunder. I tillegg snakker vi om et blandet forbruk på 1,12 liter per mil og 265 gram C02 per kilometer. BMWen klarer seg med 1,03 liter og slipper ut 248 gram.

Tung bil

Vis mer


Det andre motoralternativet er den mer folkelige TD4-motoren. Denne er en topp moderne dieselmotor med 2,2 liter slagvolum som fra før er på plass i Ford Mondeo og Jaguar X-Type. Motoren, som er et resultat av samarbeid mellom Land Rover-eier Ford og franske PSA (Citroën og Peugeot), produserer 160 hestekrefter og 400 Nm.

Likevel trenger Freelander 2 TD4 11,7 sekunder for å oppnå 100 kilometer i timen, noe som ikke er spesielt imponerende. Forklaringen er imidlertid enkel - Freelander er, som alle andre Land Rovere - forferdelig tung. Land Rover oppgir en egenvekt på 1.770 kilo, noe som betyr at bilen veier nesten 200 kilo mer enn en Toyota RAV4 med dieselmotor. Dermed blir også forbruket relativt høyt (0,75 l/mil), noe som i sin tur gir seg utslag i ganske høye CO2-utslipp (194 g/km).

Støysvak

Vis mer


Men selv om bilen er tung, oppleves den ikke som undermotorisert. Motoren gjør en adekvat jobb og er blant annet sterk nok til at forbikjøringer problemfritt kan gjennomføres. Det som imidlertid imponerer mer enn ytelser, er gangen. TD4-motoren er nemlig svært stillegående samtidig som den har en myk gange preget av lite vibrasjon.

Automat kommer etterhvert

Rekkesekseren leveres med en sekstrinns automatgirkasse som standardutstyr. Diesel-motoren vil i første omgang kun bli levert med en sekstrinns manuell kasse. Til våren kommer imidlertid TD4-utgaven med automatgir. Foreløpig er det imidlertid ikke offentliggjort noen tekniske data for denne utgaven, som sannsynligvis vil ha høyere forbruk og C02-utslipp, samt svekket akselerasjon. Vi ser imidlertid frem til å stifte bekjentskap med automatgir-versjonen, i dag er det nemlig svært få firehjulstrekkere som kan leveres med kombinasjonen diesel og automatgir.

Prioriterer terreng-egenskaper

Vis mer


Det er flere årsaker til at Freelander 2 er så tung. Hovedårsaken er at Land Rover er en av svært få bilprodusenter som fortsatt setter terreng-egenskaper høyt på dagsorden. Det betyr blant annet at bilen er solid bygget. Karosseriet har høy torsjonsstivhet, hjulopphenget er dimensjonert for å tåle en støyt og motorene er modifisert for å kunne fungere både under vading, klatring, bratte nedstigninger og ved ekstrem sidehelling.

Terrain Response

Freelander er riktignok ikke så rå i terrenget som sine storesøsken. Freelander har for eksempel verken luftfjæring, lavgirserie, differensialsperrer eller mekanisk firehjulsdrift. Likevel gjør Freelander en svært god jobb utenfor allfarvei. Vi lot oss blant annet imponere over bilens evne til å kjempe seg frem gjennom dyp sand.

Vi tror en viktig del av forklaringen bak de gode terreng-egenskapene er å finne i Terrain Response, Land Rovers egenutviklede terreng-elektronikk, som nå også har fått plass i Freelander. Terrain Response har fire innstillinger: normal, gress/grus/snø, gjørme og sand. Ifølge Land Rover har Terrain Response innflytelse over både antispinn-systemer, motor, antiskrens og, ikke minst, firehjulsdriften.

Oppleves som permanent

Vis mer


Firehjulsdriften er basert på Haldex-teknologi, også brukt av konsernslektning Volvo samt de ulike merkene i Volkswagen-konsernet. Vi visste fra før at siste generasjon Haldex har blitt en svært kompetent firehjulsdrift-teknologi, til tross for at systemet fortsatt er basert på at bakhjulene kun kobles inn ved behov. Denne gangen fikk vi virkelig bekreftet at Haldex er blant de mest velfungerende, ikke-mekaniske 4x4-systemene på markedet. Faktum er i hvert fall at Freelander oppleves som om den har permanent firehjulsdrift og at bilen takler overraskende tøffe utfordringer. Vi tar også med at bilen kan skilte med både utforbakke- og bakkestart-assist. Når det er sagt må det understrekes at bilen mangler differensialsperre og lavgirserie og dermed aldri kan bli den tøffeste gutten i klassen.

Komfortabel

Vis mer


Det som selvsagt er langt viktigere for de fleste av oss, er kjøreegenskaper på fast underlag. Også her gjør Freelander en overbevisende jobb. Riktignok er bilen en typisk understyrer, noe som går på bekostning av kjøreglede. Med tanke på bilens vekt, høydepunkt og fjæringsvei, krenger den imidlertid mindre enn det vi hadde forventet. Dermed er det fullt mulig å holde godt driv i svingene.

Men det er på komfortsiden at hjulopphenget imponerer mest. Dempere og fjæringer takler nesten alle slags ujevnheter på en god måte og bilen har litt av den herlige "sveveeffekten" både på gode og dårlige veier. Dette, kombinert med den høye sitteposisjonen og den gode støyisoleringen, sørger for at Freelander 2 blir en ekte langturbil.

Les mer om plass og utstyr her.