Motor og kjøreegenskaper

Sonata er her utstyrt med en behagelig og kraftfull dieselmotor, men automatkassen yter den ikke full rettferdighet. Kjøreegenskapene er betryggende og et vellykket kompromiss mellom komfort og dynamisme.

I dette markedssegmentet er det viktig å kunne tilby motorer som er både økonomiske og som gir tilfredsstillende ytelser. Kravene har økt de siste årene, og med en egenvekt på rundt 1,6 tonn er det opplagt dieselmotoriseringen som best tilfredsstiller dem. Heldigvis for Sonata har nå Hyundai en slik motor.

Sterk og tiltalende motor

Vis mer
Vis mer

Snarere enn å anvende 2,2-literen på 150 hester fra Santa Fe har Hyundai valgt å utstyre Sonata med den samme motoren som også dukket opp i SUVen Tucson i fjor. 2,0-liters-dieselen er utviklet med basis i en Detroit Diesel-motor som Hyundai benyttet for første gang i Elantra for flere år siden.

Dagens versjon, med tilnavnet VGT fordi den har en turbo med variabel geometri, er allerede kjent fra folke-SUVen Tucson. Den er utstyrt med annen generasjons common rail innsprøytningssystem og yter normalt 140 hestekrefter (alternativt 136 der avgiftssystemet tilsier det). Motoren fremstår som en moderne og kultivert maskin - nærmere i karakter de seneste HDI-motorene i fleksibilitet og mykhet enn de sterke men rå pumpe-dyse-motorene. I rene ytelser på vei oppgis akselerasjonen fra 0 til 100 til 11,7 sekunder (Vi målte i underkant av 12) og toppfarten til 200 kilometer i timen (vi målte ikke).

Svært uøkonomisk automat

Vi har tidligere opplevd denne motoren som svært sprek i SUVen Tucson, en bil som med sin firehjulsdrift og sin vekt på høyde med Sonataen virket klart kraftigere motorisert. Dette har utvilsomt å gjøre med at den automatiske girkassen setter et lokk på kraftutfoldelsen; ikke nok med at den stjeler effekt, men den sørger også for at forbruket blir klart høyere enn for den manuelle versjonens vedkommende. Dette igjen avstedkommer betydelig høyere utslipp av Co2, noe som straffer seg når det kommer til avgiftsnivået i Norge. Som vi vil se i konklusjonskapitelet får den forhøyede prisen dramatiske konsekvenser.

I praksis er tross alt motoren sterk nok og med en avslappet kjørestil unngår man støyende og rykkete fremdrift. Girkassen er relativt treg men girskiftene går mykt og greit. Det hadde vært en fordel å kunne låse i 3.gir for blant annet å unngå irrelevant oppgiring til 4. oppover på motorvei; forøvrig virket utvekslingen her heldigere enn det vi har opplevd på andre Hyundai-modeller - deriblant Sonata med bensinmotor.

Sunn oppførsel

Vis mer


På veien oppelevde vi Sonataen, denne gang med piggfrie vinterdekk, like betryggende når det gjelder kjøreegenskaper som forrige gang. I forhold til søstermodellen Kia Magentis, som vi testet i høst, er oppsettet noe stivere og hjulopphenget foran er noe mer sofistikert. Dette gir seg utslag i skarpere og kvikkere kjøreegenskaper. Disse ville ha kunnet bli bedre utnyttet med en mer presis og direkte styring selv om denne ikke kan betegnes som elendig, langt i fra. Nok en gang i forhold til Kia Magentis: Her er den gode komforten ispedd en dose underholdende, men forutsigbare og uproblematiske, kjøreegenskaper.
Og dette bringer oss til konklusjon og konkurrenter