Motor og kjøreegenskaper

Vi kjørte den mellomste versjonen i diesel-familien utstyrt med en motor vi har vært borti flere ganger tidligere. Også i C30 gjør den en svært god figur. Bilen har underholdende og stort sett betryggende kjøreegenskaper.

Volvo C30 kommer med tre forskjellige dieselmotorer - en 1,6d på 109 hestekrefter og 240 newtonmeter, en 2,0d på 136 hestekrefter og 320 newtonmeter og, i C30 D5, en 2,4-liters femsylindret motor som yter 180 hestekrefter og 350 newtonmeter.

Flott motor

Tatt i betraktning at to-literen, ved full belastning med "overboost", får et maksimalt dreiemoment på 340 newtonmeter, er ikke avstanden opp til D5 særlig stor når det gjelder trekk-kraft. Og selv om vi har kunnet konstatere ved tidligere anledninger at den femsylindrede motoren unektelig er hakket kvikkere, er vi sannelig ikke sikre på om vi ville ha foretrukket den når både pris og motorens totalopplevelse holdes opp mot rene ytelser.

Moderne

Vis mer


Motoren er resultatet av samarbeidet mellom Ford og PSA Peugeot-Citroën, og et meget vellykket sådant. Aluminiumsmotoren med fire sylindre og 16 ventiler er utstyrt med Common Rail av annen generasjon med trykk på 1.650 bar samt turbolader med variabel geometri. Partikkelfilter er standard, noe som er verdt å merke seg i våre dager. I motsetning til 1,6-literen har toliteren piezoelektriske innsprøytningsdyser, noe som bidrar til den mykheten, fylden og effektiviteten vi opplever med denne motoren.

Heftig men anvendelig

Som nevnt er nøkkeltallene altså 136 hestekrefter og 320/340 newtonmeter. Det er bra tall på papiret og på veien er det enda bedre. At 0 til 100 går unna på 9,4 er så sin sak - bare dét er jo sprekt - men det er særlig motorens herlige disponibilitet og kraftfulle drag over et bredt register som imponerer. Den er ikke turtallsavhengig, men drar kraftfullt fra litt over 1.500 o/min, og fortsetter med det til godt ut i rødmerkingen fra 4.500 o/min. Forbikjøringer og bratte oppoverbakker blir til rene formaliteter.

Gode parhester

Vis mer


Det er selvfølgelig i samarbeid med girkassen at motoren evner å gi føreren en slik god kjøreopplevelse. Seks trinn, manuelt sjaltet og faste og kontante girskift - slik opplevde vi den. Utvekslingen er relativt lav og favoriserer sportslig fremfor økonomisk kjøring. Når det er sagt er ikke normforbruket på 0,57 liter per mil noe å skamme seg over, selv om Audi A3 2,0 TDI legger seg hakket under.

Førstegiret gir seg bare såvidt over 40 km/t, annet trekker til 72 og også tredje gir nærmer seg maksimalt turtall når 100 kilometer i timen nås. Det er kvikt. For cruising på motorvei er heldigvis sjettegiret godt egnet - i 100 km/t på motorvei ligger turtallet i 6. på 1.750 o/min. Ved normal kjøring oppleves da også motoren som behagelig og myk i gangen; en anelse av vibrasjoner merkes, særlig ved bykjøring, men det er avgjort godkjent. Det er kun ved tomgang - og vi hadde ganske kaldt vær under testen - at motorlyden blir påtrengende.

Velkjørende

Vis mer


C30 på både landevei og motorvei er meget behagelig å kjøre fordi man føler at maskineriet er disponibelt til enhver tid. Det samme gjelder kjøreegenskapene som reflekterer prioriteten gitt til dynamikk og kjøreglede. Forstillingen opptrer skarpt og presis og sjenerende understyringstendenser forekommer ikke. Stabiliteten rett frem og i kurver er det heller ikke noe å si på; helheten er harmonisk og balansert i slike situasjoner. Her hjelper også den forholdsvis lange akselavstanden på 264 centimeter - hentet over fra S40/V50. Det er 6 centimeter mer enn Audi A3.

Småsprelske tendenser

På tørt føre kan det gå radig unna i krappe svinger - dette understellet er som skapt for aktiv svingkjøring, og oppførselen er forutsigbar og fin. Kort sagt en bil med underholdende kjøreegenskaper. DSTC-systemet som er Volvos versjon av ESP (antiskrens) griper inn hvis man nærmer seg en ukontrollerbar situasjon. På glatt føre opplevde vi bilen som temmelig "tailhappy", altså ivrig etter å slå ut med hekken, og selv med antiskrenssystemet innkoblet (det kan kun delvis kobles ut), kan sladden som provoseres frem eller oppstår i krisesituasjoner, bli vel bred. Akkurat på det punktet kunne det kanskje jobbes med å gjøre marginene litt større...

Her kan du lese om plass og komfort