Motor og kjøreegenskaper

Mitsubishi Outlander er velsignet med svært gode kjøreegenskaper, velfungerende firehjulsdrift og en herlig girkasse. Motoren er sterk nok, men passer ikke helt perfekt i Outlander.

Mitsubishi har lang, lang erfaring med firehjulsdrift, både i sportsbil- og terrengbil-sammenheng. Vi lot oss derfor ikke overraske over at Outlander er utrustet med velfungerende firehjulsdrift. Føreren kan selv via en dreiebryter i midtkonsollen velge om hun eller han ønsker forehjulsdrift eller automatisk styrt firehjulsdrift. I tillegg kan føreren under spesielt vanskelige forhold velge "Lock", noe som sørger for fast 50/50-fordeling av kreftene.

Imponerer i snø

Mitsubishi har selv valgt å kalle teknologien AWC (All Wheel Control). Bak denne forkortelsen skjuler det seg en elektromagnetisk kløtsj. Denne registrerer hastighetsforskjeller mellom hjulparene og er plassert like foran bakakselen.

Vis mer


Firehjulsdriften, kombinert med 17,8 centimeter bakkeklaring og et effektivt antispinn-system, sørger for svært god fremkommelighet. Vi har riktignok ikke testet bilen i terreng. Men etter å ha kavet oss bortover nedsnødde skogsveier og oppover bratte og isete bakker, er vi ikke i tvil om at Outlander vil takle de aller fleste hytteveier året rundt. Det som kanskje imponerer aller mest, er bilens evne til å kjempe seg frem gjennom dyp snø.

Problematisk førstegir

Vi har kun én ting å utsette på Outlander når det kommer til kjøring utenfor allfarvei - den er vanskelig å krypkjøre under stor belastning. Som de fleste andre folke-SUVer mangler også Outlander en lavgirserie. Føreren må derfor klare seg med et førstegir som fremstår som litt for høyt drevet i forhold til bilens vekt (1.690 kilo) og motorens evne til å produsere kraft ved svært lave turtall. Nettopp dette, at motoren oppleves som død ved veldig lave turtall er også en svakhet ved normal kjøring. Vi opplevde at vi i mange situasjoner måtte velge et lavere gir enn det vi ville gjort med de fleste andre biler. De gangene vi glemte det, endte vi tidvis opp med motorkveling.

Herlige giroverføringer

Vis mer


Selv om de tre første girene gir seg ved henholdsvis 40, 75 og 110 kilometer i timen, noe som er normalt for bilmodeller som har denne motoren under panseret, kunne utvekslingen grunnet bilens høye egenvekt gjerne vært noe lavere. Når det er sagt, må det understrekes at selve sjalteopplevelsen er en nytelse. Det er ikke ofte vi er borti manuelle girkasser som er velsignet med bedre giroverføringer enn denne. Den mellomlange girspaken, som toppes av en behagelig girkule, glir nemlig uvanlig greit i trinn.

Motor klarer brasene

Motoren under Outlander 2.0 DI-D-panseret er altså en gammel kjenning fra Volkswagen-konsernet. Vi snakker her om pumpedyse-motor med turbo og ladeluftkjøler som yter 140 hestekrefter ved 4.000 omdreininger og 310 newtonmeter ved 1.750. Dette er en sterk kraftkilde som takler de 1,7 tonnene overraskende godt. 0 til 100 er oppgitt til 10,8 sekunder, tall vi ikke ser noen grunn til å sette spørsmålstegn ved. Bortsett fra problemet med fravær av kraft ved svært lave turtall, gjør motoren en flott jobb gjennom hele registeret og forbikjøringer er intet problem.

Godt støyisolert

Vis mer


Volkswagen-konsernets 2,0 TDI-motor er ikke den mest stillegående på markedet, men fordi motorrommet er godt støyisolert oppleves ikke motorstøy som noe problem. Vi merket oss antydninger til vibrasjoner i ratt og sete ved tomgang, men også disse er så beskjedne at de ikke går på bekostning av den totale komfortopplevelsen. Forøvrig er både pedaler og girspak fullstendig frie for vibrasjoner.

Partikkelfilter standard

Forbruket er oppgitt til 0,69 liter per mil ved blandet kjøring, noe må anses å være gode tall. Takket være en 70-liters tank får man dermed en teoretisk rekkevidde på 101 mil. Ikke dårlig for en såpass stor syvseters firehjulstrekker.

Også de miljømessige aspektene ser ut til å være på plass. Et CO2-utslipp som avhengig av utstyrsnivå varierer mellom 177 og 183 gram per kilometer er godkjent - og partikkelfilter er standardutstyr.

Mangler tilleggsvarmer

Vis mer


Outlander har imidlertid en svakhet, som blant annet går på bekostning av miljø - bilen mangler tilleggsvarmer. Resultatet er at motoren bruker svært lang tid på å oppnå driftstemperatur på kalde dager. Motoren har også problemer med å holde på oppnådd temperatur ved tomgang og i saktegående kø. Resultatet er økt forbruk og utslipp. Mitsubishi tilbyr tilleggsvarmer som ekstrautstyr, men denne koster over 20.000 kroner.

Når det er sagt må det understrekes at vi - merkelig nok - ikke opplevde manglende varme i kupeen som noe problem. I vår testperiode sank imidlertid ikke temperaturen under 10 minusgrader.

Stasjonsvognaktig

Outlander har mange gode kvaliteter, og kjøreegenskapene er blant de mest fremtredende. Outlander kjører rett og slett svært godt. Styringen byr på god motstand og formidler bedre kontakt med forhjulene enn det som er vanlig i denne klassen. Samtidig oppleves bilen som lavere og mer stasjonsvognaktig enn de fleste andre SUVer. En delforklaring er at Outlander har klart å gi bilen et lavt tyngdepunkt, blant annet gjennom å utruste bilen med et aluminiumstak. De stasjonsvognaktige manérene, kombinert med det faktum at motoren gir bilen gode ytelser, resulterer i at bilen oppleves som lettkjørt, både i byen og på landeveien.

Balansert

Vis mer


Det betyr ikke at bilen oppleves som lett - tvert i mot. Outlander ligger tungt, trygt og godt på veien. Samtidig er bilen overraskende balansert. Med forhjulsdrift og fullt gasspådrag blir det selvsagt understyring i sving. Men med firehjulsdriften innkoblet, trekker den seg nydelig gjennom svingene mens forhjulene lystrer rattkommandoene overraskende godt. Vi erfarte i tillegg at det skal svært mye til - både med og uten gasspådrag - før bilen kvitterer med bakhjulsskrens. Bakhjulene ligger tungt og godt på underlaget og kun bevisste provokasjoner klarer å vippe dem av pinnen.

Tillit til eget produkt

Og nå snakker vi om hvordan bilen oppfører seg uten elektronisk antiskrens (ESP), som på Mitsubishi-språket kalles ASTC. Mitsubishi føler seg nemlig så sikre på bilens kjøreegenskaper at de tillater føreren å koble antiskrens-programmet helt ut - noe som ikke lenger er en selvfølge i denne klassen.

Med antiskrens-programmet innkoblet blir bilen selvsagt enda tryggere. Riktignok oppleves ASTC som noe gammeldags, fordi det bryter inn på en relativt kontant og brutal måte. Vi ser imidlertid ingen grunn til å kritisere dette, så lenge systemet om ønskelig kan kobles ut.

Fulltreff og bom

Vis mer


Mitsubishi fortjener også skryt for en pedagogisk fulltreffer. Når antiskrens eller antispinn trer inn, forandrer hele det sentrale digitaldisplayet farve fra oransje til gult, noe som gir en tydelig påminner om at underlaget er glatt. Desto mer skuffende er det derfor at lampen som skal vise at ASTC er utkoblet er så diskret at det er fullt mulig å overse den.

Fine bremseegenskaper

Outlander har ikke bare gode kjøreegenskaper. Også stoppredskapen gjør en svært god jobb. Bremsene leverer et kraftig bitt og elektronisk bremsekraftfordeling (EBD) sørger for stabil og fin oppførsel ved nødbrems under nær sagt alle forhold. Ved ekstreme traksjonsforskjeller for høyre og venstre hjulpar får imidlertid også Outlander problemer - i likhet med svært mange andre biler.

Høy komfort

Det må også neves av hjulopphenget evner å produsere høy komfort over alle typer ujevnheter. I tillegg er det verdt å merke seg at Outlander lovlig kan trekke inntil 2.000 kilo hengervekt, noe som plasserer den i klassetoppen på dette området.

Men hvor god plass er det i Outlander? Hvordan er kvalitetsopplevelsen? Hvor praktisk er den? Og hvilket utstyr følger med på kjøpet? Vi gir deg svarene her.