Motor og kjøreegenskaper

"Sportslig" var ikke det første uttrykket som falt oss inn da vi kusket bilen gjennom krappe landeveissvinger. Men direkte dvask er XC90 Sport ikke.

Begrepet "Sport" har lenge vært et av de mest misbrukte og klisjépregede uttrykkene i bilverdenen. Det finnes nesten ikke den bilmodell som ikke i en eller annen sammenheng markedsføres som "sportslig".

Bruken av "Sport" etter XC90-betegnelsen er et typisk eksempel. All fornuft tilsier at det skal svært mye til å lage en sportslig kjøretøy når utgangspunktet er en 481 centimeter lang, 191 centimeter bred og 178 centimeter høy bil. Ikke minst når den aktuelle bilen har 21,8 centimeter bakkeklaring, en egenvekt på nesten 2,1 tonn og Volvo-emblem i grillen. Når bilen attpå til, som vårt testeksemplar, er utrustet med 2,4-liters dieselmotor og automatgir-kasse, sier det seg selv at sportslighet ikke blir noen fremtredende egenskap.

Vi påstår ikke at det er umulig å lage en sportslig bil med nevnte utgangsverdier. Det vi påstår er at det er umulig i praksis - hvis man samtidig har som utgangspunkt at bilen skal være mulig å selge.

"Relativt sportslig"

Vis mer


Det vi imidlertid aldri må glemme, er Einsteins tese om at alt er relativt. Og med utgangspunkt i de håpløse utgangsverdiene, kan man - når man legger godviljen til - hevde at XC90 Sport er "relativt sportslig". Med dette mener vi at bilens kjøreegenskaper er friskere og mer inspirerende enn det man har grunn til å forvente av en bil med slike dimensjoner og med en slik drivlinje.

Det må også understrekes at vårt testeksemplar var satt opp med vinterdekk i dimensjon 235/60-18. Med sommerdekk på plass - og da snakker vi om 255-50-19-dekk - er vi ikke i tvil om at Sport-utgaven gir en betydelig mer sportslig kjøreopplevelse enn en ordinær XC90.

Forsterket hjuloppheng

Hva er det så Volvo har gjort for å gi XC90 friskere kjøreegenskaper. Jo, bortsett fra å utruste bilen med 19-toms felger og dekk med relativt lav profil, er selve hjulopphenget modifisert. For det første har bilen fått stivere støtdempere, for det andre har den fått kraftigere stabilisatorstag. I tillegg har bilen fått en hastighetsavhengig styring som ifølge Volvo er sportskalibrert.

Svingvillig

Vis mer


Og selv om våre tanker aldri gikk til sportsbilenes verden, er resultatet faktisk ganske bra. Vi kunne som vanlig ønsket oss en mer direkte styring. Men når det er nevnt, oppleves styreredskapen som presis og selve bilen som relativt svingvillig. Fra et sportslig synspunkt krenger bilen langt mer enn ønskelig når den provoseres. Men igjen, med tanke på bakkeklaring, tyngdepunkt og fjæringsvei blir det ståkarakter. Holder man seg innenfor noenlunde fornuftige hastigheter kvitterer XC90 Sport med en relativt inspirerende kjøreopplevelse på svingete landeveier.

Hyppig ESP-inngripen

Presser man det for langt forsvinner imidlertid kjøregleden som dugg for solen. I slike situasjoner reagerer bilen med kraftig krenging, spesielt i forhjulsopphenget, som regel akkompagnert av piping i dekk, understyring og et antiskrens-program (ESP, DSTC på Volvo-språk) som høylydt, kontant og rykkvis forsøker å stagge understyringen.

Hvis hastigheten er høy, svingen lang og traksjonen svak risikerer man derimot at bilen går inn i bakhjulsskrens, noe antiskrens-programmet like frenetisk forsøker å avverge. Og fordi systemet åpenbart er svært bekymret for kontraskrens, hugger ESP-systemet tak i både forbremser og bakbremser om hverandre. XC90 Sport er med andre ord dønn ærlig omkring hvilke hastigheter og utfordringer den ikke takler.

Komfortabel

Vis mer


Men fornuftig, småinspirert kjøring takler den altså godt. Samtidig leverer bilen svært høy fjæringskomfort. Vi kjørte mange mil på mange slags underlag med denne bilen. Men selv vi om vi utsatte den for alt fra fartsdumper, dype asfalthull, fortauskanter og brostein til telehiv, grusveier, skogveier og traktorveier - så klarte vi aldri å få hjulopphenget ut av fatning. Tvert i mot, fjærer, dempere og stag leverte alltid forbilledlig komfort. Blant egenskapene som imponerer mest, er evnen til å skape komfort i godt driv på telehivbefengte landeveier, samtidig som bilen oppleves som stødig, selvsikker og trygg. Bilen fortjener også pluss i margen for dempernes evne til å forhindre bunning i høy hastighet på hullete grusveier.

Ingen terrengbil

Volkswagen Touareg, Mercedes-Benz ML og Porsche Cayenne er blant premium-SUVene som kan tas rett ut i harde terrengløyper. XC90 befinner seg i utgangspunktet i den andre enden av skalaen. Terrengegenskapene lå åpenbart langt nede på prioriteringslisten når denne familiebilen ble utviklet. I XC90 finner du verken lavgirserie, differensialsperrer eller utforbakkeassistent. Og i XC90-brosjyren nevnes ingenting om vadedybde, klatrevinkel, hellingsvinkel eller slippvinkel. Dette er blant årsakene til at mange anser XC90 som en av de mest "pysete" stor-SUVene.

Vinterføre og hytteveier

Vis mer


Og de har nok rett i at XC90 ikke har noe å gjøre i en terrengløype. På den annen side; hvor mange potensielle XC90-kunder - og premium-SUV-kunder generelt - har noe ønske om å kaste seg ut i nærmeste offroad-løype så snart bilen er overlevert? Så godt som ingen, antar vi.

Det vi derimot tror at denne typen kunder forventer, er at bilen skal være gode på vinterføre, at den skal takle de tøffeste hytteveiene og at den ikke skal melde pass på grunn av noen centimeter umåkt nysnø.

Tilstrekkelig

Og disse utfordringene takler XC90. Den høye bakkeklaringen, den velfungerende firehjulsdriften og antispinn-systemet sørger for det. XC90 er utrustet med en elektronisk styrt Haldex-kobling der minst fem prosent av kreftene til enhver tid overføres til bakhjulene. Når systemet registrerer at mer kraft er nødvendig, reagerer det lynraskt ved å overføre inntil 50 prosent av det tilgjengelige dreiemomentet til bakakselen.

Vis mer


Fordi det alltid er litt kraft på bakhjulene, og fordi overføringen av ytterligere krefter skjer raskt, vil man sjelden oppleve at forhjulene rekker å spinne seg løs med påfølgende tap av grep - eller å spinne seg ned - før bakhjulene blir med på leken. Så selv om systemer med kontinuerlig drift er å foretrekke fra et fremkommelighetsperspektiv, er denne Haldex-løsningen tilstrekkelig for vinterføre og hyttekneiker.

Kraftige bremser

En så tung bil trenger kraftig bremseredskap - og det har den også fått. Store, ventilerte skivebremser innenfor alle hjul sørger for rå stoppkraft og ved noenlunde fornuftig kjøring på offentlig vei vil matting aldri bli noe problem. Med hensyn til bilens ytre dimensjoner er oppførselen ved nødbrems god. Bremsene er også lette å dosere. Vi ville imidlertid ha foretrekket hånd- fremfor fotbrekk.

Ingen racer

Vis mer


Vi har testet den nye 185-hesters-versjonen av D5-motoren i XC90 tidligere. Vi gjentar imidlertid at motoren har et slagvolum på nøyaktig 2,4 liter, produserer maksimal effekt ved 4.000 omdreininger og 400 Nm ved 2.000. Med et vekt/effekt-forhold på 11,2 kilo per hestekraft er selvsagt ikke D5-utgaven av XC90 Sport noen racer - ytelsene minner mer om de vi kjenner fra ordinære familiebiler med normale bensin- eller dieselmotorer.

11,5 sekunder

Vårt testeksemplar var i tillegg utrustet med automatgir-kasse. Som de aller fleste andre biler med kombinasjonen dieselmotor og automatgir er også XC90 D5 treg i avtrekket - til tider irriterende treg. Fra gasspedalen tråkkes i bunn til man kjenner skyv i ryggen må man belage seg på å vente minst 1,5 sekunder. Den trege starten kompenseres imidlertid til en viss grad av raske girskift, noe som gir en 0 til 100-tid på godkjente 11,5 sekunder.

Vis mer


Motor- og girkassekombinasjonen kommer med andre ord best til sin rett når man allerede er oppe i hastighet. Ved mellomakselerasjoner oppleves bilen som lettbent - og forbikjøringskapasiteten er overraskende god. Vi mener faktisk motoren gjør en oppsiktsvekkende god jobb - slagvolum og vekt-/effektforhold tatt i betraktning.

Manuell giringsmulighet

Som alltid når vi skriver om Volvo, benytter vi anledningen til å skryte av det faktum at Volvos automatgirkasser er blant de svært få som faktisk kan gires manuelt - i ordets rette forstand. Har man valgt manuell modus gires det verken opp eller ned uten at føreren har gitt ordre om det. Forbilledlig - og nærmest utrolig at ingen av de tyske premium-produsentene har kopiert Volvos løsning.

Vi nevner også at føreren kan velge et vinterprogram, som blant annet innebærer at bilen setter i marsj i tredjegir. Forøvrig er girspaken både lekker å se på, godt plassert og behagelig å betjene. Vi merket oss også at girkassen skifter både raskt og mykt begge veier. Skryt også for en stor og god fothvilerplate for venstrefoten.

Snille forbrukstall

Vis mer


XC90 D5 Sport er oppgitt å klare seg med 0,90 liter diesel per mil ved blandet kjøring, noe som er bra. Dette gir et CO2-utslipp på moderate 239 gram per kilometer.

Den seige dieselmotoren kjennetegnes forøvrig ved at den oppleves som kultivert, både når det kommer til gange, vibrasjoner og støy. Svært lite motorstøy trenger inn i kupeen. Det samme kan sies om dekkstøy - brede dekk til tross. Resultatet er at XC90-kupeen lydmessig er et svært behagelig oppholdssted.

Et godt kjøp?

XC90 Sport er altså ingen sportsbil, men relativt sportslig til å være en så stor, syvseters SUV. Samtidig kan bilen skilte med godkjent fremkommelighet og svært høy komfort. Motor og girkasse gjør en svært god innsats og forbruket er moderat. Er XC90 Sport rett og slett et svært godt kjøp? Les vår konklusjon her.