Motor og kjøreegenskaper

Vi lot oss besnære av en kraftkilde med tilstrekkelig med pepp samt et understell som kunne tålt en god del mer.

Sist vi kjørte Hyundai Coupé var det en mer beskjeden 1,6-liter som sto på programmet, og vi ble positivt overrasket den gangen. Den motoren er fortsatt tilgjengelig - og gjør bilen prismessig mer overkommelig; hvis vår testbil ligger på Passat-budsjett ligger 1,6-literen på Golf-budsjett for å velge en vilkårlig referanse om enn helt annen type bil.

Toliter

Testbilen var utstyrt med en drivkilde med fire sylindre, to liter slagvolum og fire ventiler per sylinder. Det dreier seg om den såkalte Beta-blokken, som vi har vært borti ved tidligere anledninger i andre biler fra konsernet, og som er blitt ytterligere oppgradert og modernisert. Dette er altså "midt på treet"-versjonen; det finnes nemlig også en V6-versjon på 2,7 liter og 167 hestekrefter, men den importeres ikke til Norge.

Kvikk nok

Vis mer
Vis mer


Vi var litt skeptiske i forkant i forhold til motorens evne til å animere sportskupéens 1,3 tonn dødvekt, men vi hadde intet å frykte. Det er selvsagt ingen racer vi har med å gjøre, men de relativt beskjedne 143 hestekrefter og 186 Newtonmeter viser seg i praksis å være tilstrekkelig til å gjøre kjøreopplevelsen i denne bilen til en positiv erfaring. Toppfarten skal være 208 kilometer i timen, og 0 til 100 går unna på relativt kvikke 9,2 sekunder.

God fremdrift

Den manuelle femtrinns girkassen er tilpasset motoren på en utmerket måte og helheten viser seg å bli harmonisk og behagelig. Første giret drar opp til 55 km/t mens andregir speeder opp sakene og gir seg ved 95 km/t. Cruising i 100 km/t på motorvei foregår ved 2.800 omdreininger, men motoren er ingen påtrengende støykilde. Motorkarakteristikken er ikke spesielt sportslig, men det oppveies ved at den er disponibel også i lave turtall, puster lett og er turtallsvillig. Fremdriften er med andre ord "stressless". og man kan konsentrere seg om selve kjøringen.

Med et smil

Dette er selvsagt ingen bil man har som A til B-transpormiddel, det er en kjørebil, en underholdningsmaskin - på sine egne, relativt beskjedne premisser. Men det fungerer. Da vi hadde funnet den riktige, lave og sportslige kjørestillingen i de gode skinntrukne sportssetene (Dessverre kan ikke rattet reguleres i lengderetningen), og etterhvert som vi vente oss til motorens og girkassens karakteristikk, kom smilet om munnen i takt med de stadig tettere svingene på øde landsens veier.

Underholdende men trygg

Vis mer


Her er bilen i sitt ess. Hyundai har lært dette allerede for flere år siden men er blitt bedre: Sportslighet for deg og meg - effektiv og underholdende kjøring uten å måtte være multimillionær. Kupéen er svært moderat understyrt og villig til å komme med hekken, men på en underholdende og ikke skremmende måte. Styringen følger opp ved å være passelig seig, men direkte og presis. Testen foregikk i fint vær og utelukkende på tørt føre, og vi fant ingenting å utsette på kjøreegenskapene. Trygge men allikevel underholdende - det er i våre øyne en ypperlig kombinasjon for denne typen bil. Man må imidlertid være klar over at komfortnivået er begrenset. Bilen krenger så å si ikke, men det meller hardt over ujevnhetene - understellet er stivt - nesten hardt - satt opp. Vi vil ikke si kompromissløst, men sportsligheten har fått suveren prioritet.

Dette er altså en bil som er både anvendelig og underholdende. Om ikke merket har det image som skal til for å gjøre bilen til en bestselger, så har den egenskaper som gjør den attraktiv - ikke minst det at den er ganske alene i segmentet sportslige kupéer i moderat prisleie. Sånn sett - hva er så vår mening om bilen totalt sett? Konklusjonen på testen finner du her.