Motor og kjøreegenskaper

Spider er relativt tung, men klarer seg fint med 185 hester, og kjøreegenskapene er slett ikke verst.

2,2-literen til Alfa er en fin motor, og den skuffer på ingen måte i Spider. Egentlig stammer den fra Opel, men Alfa har gjort en rekke modifikasjoner slik at man fra det relativt beskjedne slagvolumet har klart å lokke ut hele 230 newtonmeter og 185 hestekrefter. Det betyr at både litereffekt og –moment minner mer om det vi finner i sportsbilmotorer enn i en kraftkilde som tross alt hovedsakelige er beregnet på familiebiler.

Liker turtall

Selv om momenttoppen ikke er å finne før ved 4.500 omdreininger, har du om lag 90 prosent av dreiemomentet tilgjengelig fra 2.000 omdreininger i minuttet. Og akkurat her skjer det noe spesielt. Den direkteinnsprøytede rekkefireren er på ingen måte svak under dette turtallet, men rett i underkant av 2.000 omdreininger, blir draget betydelig bedre. Eksoslyden er eggende, og akselerasjonen slutter ikke før rett i underkant av 7.000 omdreininger. Aller heftigst er motoren fra drøyt 4.000 til effekttoppen ved 6.500 omdreinger, hvor både drag, respons og lyd inspirerer deg til å gi på.

Riktig valg

Vis mer



Selv om motoren naturligvis kunne vært noe sterkere, er karakteren på denne motoren svært fin og installasjonen i Spider meget vellykket. Å betale 300.000 kroner ekstra for den sekssylindrede 3,2-literen, forbeholder vi de aller ivrigste.

Fin girkasse

2,2-literen får hjelp av en svært fin manuell sekstrinnskasse. Sjaltingen foregår presist og med en skikkelig mekanisk følelse gjennom girspaken. Utvekslingen er faktisk noe høyere enn i kupeen Brera med samme motor og passer norske forhold perfekt. Med hele 3.200 omdreininger i 100 kilometer i timen ble Brera vel anstrengende på motorveien. Spider legger seg i samme hastighet 400 omdreininger lavere, og det gjør bilen langt mer avslappet under rolig kjøring over 80 kilometer i timen. Samtidig er motoren sterk nok til å holde sjettegiret helt ned i omtrent 70 km/t.

Vis mer


0-100 går på 8,8 sekunder og toppfarten er 222 kilometer i timen. Forbruket på blandet kjøring er oppgitt til 0,94 liter per mil, ikke spesielt imponerende ytelsene tatt i betrakning.

Forhjulsdrift

Spider har i likhet med Audi TT 2,0 TFSI forhjulstrekk. Den noe utradisjonelle løsningen for biltypen fungerer greit i Spider. Styringen er fri for drivkrefter så lenge veien er av god kvalitet, og ut av svingene er grepet meget godt, ikke minst takket være de store hjulene med dekk i dimensjonen 235/45-18. At den smått pubertale aktiviteten med å gasse ut rumpa i sving ikke er mulig, får så heller være. Stabilitetskontrollen lar seg for øvrig koble ut i to trinn, hvor det første kun fjerner antispinn-delen.

Fordelen med 2,2 JTS er at vekten holdes på et betydelig lavere nivå (1530 kilo) enn i 3,2 JTS med en margin på drøyt 150 kilo, Vi ser derfor ikke bort i fra at versjonen med 2,2-literen faktisk er morsommere å kjøre i flere situasjoner.

Grep om sakene

Vis mer


Det er ikke bare drivgrepet som er godt. Også gjennom svingene skal det meget høye hastigheter til før Spider begynner å understyre, og det gjør den til syvende og sist. Hekken kan provoseres ut, men det skal svært mye til. Stabilt og trygt, men ikke fullt så lekent som de fleste av konkurrentene. Spider forekommer oss i så måte mer kompetent enn hysterisk morsom. Krengingen holdes på et meget moderat nivå og Spider føles trygg også når det går fort gjennom svingene.

Best på fin vei

På veier med dårlig dekke trives imidlertid ikke roadsteren så altfor godt. 18-tommerne som sørger for godt grep på fin vei og det relativt stive oppsettet, gjør i kombinasjon med litt sviktende karosseristivhet at Spider føles noe stresset på veier med dårlig dekke. Sporingen er påtagelig og kontakten med underlaget er ikke alltid like god. Men det skal sies at Spider ikke skjelver eller rister noe mer enn de fleste av konkurrentene. Å fjerne taket har sine konsekvenser for alle biler.

Bra styring

Vis mer


Skryt skal imidlertid styringen ha, som gir både god respons og tilbakemelding, selv om mer rendyrkede sportsbiler gjerne er enda mer kommunikative. Med ganske små rattutslag stikker Spider snuten kjapt inn i svingene og lar seg lett korrigere presist gjennom den.

Spider er altså ganske morsom å kjøre, om enn ikke helt i klasse med rendyrkede sportsbiler som BMW Z4 og Porsche Cayman. Til gjengjeld er den en fin langtursbil med relativt lavt støynivå og brukbar fjæringskomfort. Mer om plass og komfort finner du her.