Motor og kjøreegenskaper

Om utseendet på Mini gjør deg glad… vent til du setter deg bak rattet!

Vi kan like godt si det først som sist, nye Mini er som ventet fortsatt en ekstremt underholdende bil å kjøre. Men vi var litt spente på hvordan en dieselmotor ville fungere i en ren morobil som dagens kandidat.

En annen historie

Det er nemlig litt spesielt med en oljebrenner under panseret på en GTI-bil som dette. Bedre ble det ikke når vi tenkte på motoren i forrige diesel-Mini. Den installasjonen var nemlig alt annet enn vellykket. Cooper D-motoren er imidlertid en helt annen historie enn den gamle 1,4-literen fra Toyota med beskjedne 75 hestekrefter.

Sving i valsen

Vis mer


110 hestekrefter og 240 newtonmeter (260 ved overboost) er det som gjelder nå, og det gir både sus i serken, vei i vellinga og sving i valsen i forhold til den gamle motoren. PSA- og Ford-dieselen gir nemlig nye Mini gode nok fartsressurser til at Cooper-navnet står trygt på hekken. 0-100 går på 9,9 sekunder og draget er tilfredsstillende i alle norske hastigheter. Kombinert med en stram og presis sekstrinnskasse, er det lett å utnytte motorens krefter på en effektiv måte. Men den veldige sportslige opplevelsen uteblir.

Ikke spesielt sportslig

Ikke misforstå, 1,6-literen er en svært god motor, men i nesten-sportsbilen Mini er ikke dieselkonseptet det som harmonerer best med resten av pakken. Til det er lyden for usportslig, diplomatisk sagt, turboforsinkelsen for lang og turtallsviljen for begrenset. Typiske ankepunkter mot spesielt firesylindrede dieselmotorer, og Cooper-motoren er ikke noe verre enn andre tilsvarende kraftkilder. Det hele fungerer strengt tatt helt greit, det er bare det at dieselkarakteren ikke helt matcher resten av bilens sportslige karakter.

Gjennomført

Vis mer
Vis mer
Vis mer
Vis mer


Men hva består så denne i? Med et lite unntak av motoriseringen er Mini en gjennomført sportslig bil. Det går igjen i alt fra styring til pedalsett, chassis og instrumentering. Ja, også plassforhold, da, men det tar vi i neste kapittel.

Mer moden

Vi nevnte i innledningen at nye Mini har blitt litt mer moden. I det legger vi at den har blitt en anelse mer komfortabel og myk i opptredenen på veien, men slapp av, vi snakker små marginer og Mini er fortsatt en fenomenalt morsom bil. Som nevnt ovenfor skyldes det blant annet styringen som til tross for at den har fått elektromekanisk servostyring er utrolig nærværende.

Fantastisk styring

For det første er responsen suveren. Vri bare en anelse på det tykke rattet, og Mini skjærer inn i svingen uten den minste nøling og med en herlig presisjon. Masse følelse formidles fra forhjulene og direkte opp i hendende dine, og dersom du trykker på en liten sportsknapp (ekstrautstyr) ved girspaken, minker servoassistansen og Mini får bokstavelig talt sportsbilstyring. Enda mer informasjon om veiens beskaffenhet og hjulenes opptreden slipper gjennom, og motstanden øker betydelig når du vrir på rattkringlen. Under rask svingkjøring gir denne innstillingen enda større følelse av kontroll.

Nydelig balanse

Også understellet gir i rikt monn, først og fremst i form av et solid grep og en nydelig balanse. Slipp opp gassen litte grann i inngangen til svingen og hekken styrer deg rundt med minimal krengning. Du er nødt til å presse gasspedalen ganske så langt ned mot gulvteppet før Mini begynner å understyre, og dersom den gjør det, er det å løfte høyrefoten en smule og snuten drar seg pent inn i sporet igjen.

Leken hekk

Det hele er så lettkontrollert og morsomt at den lille småbilen fjærlett danker ut langt dyrere og mer rendyrkede sportsbiler på ren kjøreglede. Dersom du trives best med at bakhjulene holder seg strengt innenfor forhjulenes linje, skal du imidlertid være klar over begrensningene den korte akselavstanden gir. Under innbremsing i sving og på løst underlag kan enkelte bli litt ubehagelig overrasket over hekken som villig kaster på seg. Med ESP-systemet koblet inn er dette likevel ikke noe problem.

Bra bremser

Også betjeningen av bremse- og kløtsjpedalen skiller seg litt fra hva vi er vant med i lettkjørte småbiler. Der sistnevnte gruppe som regel krever minimalt med kraft, trengs det litt mer innsats i Mini, akkurat som tilfellet er med styringen. Fordelen er bedre kontroll under litt mer inspirert kjøring.

Bremsene er for øvrig gode og tåler masse juling ned svingete fjelloverganger på vestlandet. Og der kjører man altså gjerne med nye Mini. Men hva med langturer og hverdagslig bruk? Er det plass og komfort nok?