Motor og kjøreegenskaper

Toliteren holder til det meste, og konkurrentene skal slite litt med å holde følge med Actyon Sports på en svingete vei.

Koreaneren er nemlig utstyrt med moderne bakhjulsoppheng med skrufjærer, klassestandarden er bladfjærer, og Actyon Sports blir mer forutsigbar å kjøre enn konkurrentene.

Den er fortsatt en ekte pickup som ikke trenger mye overtalelse for å hive ut hekken, men den gjør det mindre sprettent og plutselig enn konkurrenten med bladfjærer. Og selv om testbilen var utstyrt med 18-tommere, standard er 16, og tilhørende stive dekk var veigrepet bedre enn ventet.

Alvorlig mangel

Godt veigrep er ingen unnskyldning for at også Actyon Sports lider av samme svakhet som resten av klassen med unntak av toppmodellene av Mitsubishi L200, den har ikke elektronisk antiskrens (ESP). Den burde ha dette viktige sikkerhetsutstyret, særlig fordi en pickup kjøres med så varierende last at kjøreegenskapene kan endres mange ganger i løpet av en arbeidsdag.

Vis mer


Bremsene virker å operere ett stykke unna låsning, vi tipper det har med testbilens dekk å gjøre, men bremsene ga likevel et greit inntrykk. Verre var det med servostyringen som gikk bråtom veldig tidlig i en simulert unnamanøver, og uten servohjelp er totonns-pickup definitivt tung på rattet.

Enkel firehjulsdrift

Til vanlig er Actyon Sports bakhjulsdrevet, og ved hjelp av en dreiebryter kan man velge firehjulsdrift og firehjulsdrift med lavgirserie. Der er ingen antispinn eller differensialbrems som hjelper til, og det er fort gjort å bli stående med ett spinnende hjul på hver aksling ved terrengkjøring. Når det er sagt hadde bilen en følsomhet for underlaget som noen av konkurrentene mangler, og det ga terrengkjøringen en fin flyt.

En fin detalj ved bykjøring er at motoren ruser opp noen hundre omdreininger i det man slipper kløtsjen. Det er til hjelp ved igangsetting. I lavgir derimot skaper denne fine funksjonen litt problemer fordi kjøring i krypfart blir ganske rykkete og kløtsjen får svi for motorens iver. Det beste hadde vært om denne funksjonen kun var inne i høygir.

Sterk og stille

Toliteren i testbilen holder overraskende godt i den tunge bilen, og den er blant de mest kultivert i klassen. I motorveifart er omtrent ikke motorstøy i det hele tatt, og ved akselerasjon er lyden både snillere og lavere enn hos alle konkurrentene.

Den har klassens laveste oppgitte forbruk med 0,8 l/mil ved blandet kjøring, og med 75-liters dieseltank er det for de modige mulig å kjøre rundt 900 km på en tank.

Ytelsen er som nevnt omtrent på klassegjennomsnittet med 141 hestekrefter ved 4.000 o/min, og 310 Nm fra 1.800-2.700 o/min. I femtegir og ved 100 km/t kreves 3.100 o/min av motoren, i femte holder det med 2.500 o/min. At du må opp i fjerdegir for å passere 100 km/t gir i det minste skikkelig arbeidsbilfølelse.

Vis mer


Den femtrinns manuell girkassen er ikke akkurat inspirerende, lange skift med ikke alt for distinkte sjalteveier er vel omtrent som klassestandarden. Styringen er i tillegg til at den ikke holder følge ved unnamanøvre, ikke særlig flink til å videreformidle signaler om veigrep.

Lavt støynivå og sterk nok motor legger tilrette for god komfort, mer om plass og komfort finner du her.