Motor og kjøreegenskaper

Nest sterkest i klassen, og med dreiemoment nok til tre tonns tilhenger.

Det vil bli en stor overgang for de som bytter inn sin B2500 i en BT-50. Overgangen fra 109 hestekrefter og 266 Nm til den nye 2,5-literens 143 hestekrefter og 330 Nm virker ikke alt for stor på papiret, men i virkeligheten gjør det enorm forskjell. Forbikjøringer er mulig, og det er ikke noe problem å henge godt med i trafikken.

Når i tillegg støynivå og vibrasjoner har gått ned, og drivstofforbruket redusert fra 1,14 til 0,85 l/mil, er motoren alene grunn nok til å skifte bil. Det er imidlertid fortsatt slik at du hører motoren under akselerasjon, og du kjenner at det ikke er en bensin-V6 når bilen går på tomgang, men i forhold til hardeste konkurrent, sannsynligvis Toyota Hilux, har Mazda et overtak med denne motoren.

Spesiell giring

Vis mer
Vis mer


I denne klassen har det ikke vært alt for uvanlig å måtte ty til fjerdegir for å passere 100 km/t. I BT-50 strekker andregir seg til 80 km/t, turtallet den gir seg på er 4.800 o/min, og sånn midt i tredje passeres 100 km/t. Den litt høye girutvekslingen er litt uvant, men komforten øker klart ved motorveikjøring – 100 km/t i femte gir 2.000 o/min.

Ellers fungerer girkassen fint, lange men ganske presise sjalteveier, og også skiftene med lavgirkassen går greit. Spesielt for BT-50 er at frihjulsnavene foran låser automatisk når du engasjerer firehjulsdrift, og at du må trykke på en knapp for å få de til å slippe når du er tilbake i tohjulsdrift. Det er differensialbrems på bakakselen.

Styringen er svært lett og ikke særlig presis. Bremsene, BT-50 har ABS og bremsekraftfordeler som standard, er på klassesnittet bortsett fra at de ikke krever like mye fysisk kraft for full skrubb som hos noen av konkurrentene.

Tung og lett

BT-50 er en pickup på godt og vondt, den er konstruert for å takle fra null kilo til over tonnet plassert på planet, og i det ligger det en del kompromisser. Særlig forholdet mellom komfort og lasteevne er en utfordring, og Mazda har løst det ved at et par av bladfjærene ikke er spent før det er mye last på planet. En annen avveining er forholdene mellom fjæringsvei for terrengkjøring og tilstrekkelig stivhet for kjøring på vei.

BT-50 oppleves som alle de andre i klassen som relativ uforutsigbar i vanskelig situasjoner, hekken kommer brått og det er like ofte dumper som gravitasjonskraft som får den til å slenge ut hekken. Forhjulene har som regel alt det grepet de trenger, men styringen kamuflerer godt hvor mye det er å gå på.

Pickup-klassen trenger elektronisk antiskrens (ESP) mer enn noen andre biltyper, og når Mitsubishi har fått det til på noen modeller av L200 burde også de andre produsentene klare å komme i mål med dette viktige sikkerhetsutstyret. Foreløpig kan ikke BT-50 leveres med ESP, og Mazda har ikke annonsert at det skal dukke opp i nær fremtid.

Videre skal vi se nærmere på pris og konkurrenter.