Motor og kjøreegenskaper

Nye XC70 er svært komfortabel, men skaper ingen kjøreglede. D5-motoren er tilstrekkelig, verken mer eller mindre.

Volvos XC70 D5 har en tverrstilt rekkemotor med 2,4 liter slagvolum. Drivstoffet leveres via common rail innsprøytning, mens luften passerer en turbolader med variabel turbingeometri og to ladeluftkjølere før den når de fem sylindrene. Både partikkelfilter og tilleggsvarmer er også på plass.

Tregere enn forventet

D5-motoren produserer på papiret 185 hestekrefter og maksimalt dreiemoment - 400 Nm - er på plass ved 2.000 omdreininger. Vi har kjørt D5-motoren mange ganger før, blant annet i Volvo XC90 D5 Sport, der den gjorde en overraskende god jobb.

Vis mer
Vis mer


XC70 D5 med automatkasse veier 1.746 kilo, 323 kilo mindre enn XC90 med samme motor og automatgir (2.069 kg). Vi hadde derfor forventet at XC70 skulle være betydelig raskere enn XC90. Men det er den ikke. På papiret skal riktignok XC70 D5 aut. klare 0 til 100 på 9,9 sekunder, mot 11,5 for XC90s vedkommende. Våre uhøytidelige målinger viste imidlertid at de begge bruker rundt 11,0 sekunder.

Merkelig

I det hele tatt oppleves de to bilene som svært jevnbyrdige når det kommer til motorisering. Med tanke på at begge biler har samme drivlinje - og at de begge kun hadde gått rundt 1.000 kilometer da vi hadde dem til test - har vi store problemer med å forklare hvordan dette henger sammen. Det faktum at XC70 D5 kun er belemret med 9,4 kilo per hestekraft - mens XC90-hestekreftene må drasse på 11,2 kilo hver - skal normalt utgjøre en merkbar forskjell i akselerasjon.

Godkjent

Uansett, XC70-motoren gjør en grei jobb, med tanke på at vi her snakker om en firehjulsdrevet bil med automatgirkasse som veier over 1.700 kilo. Motoren leverer fin akselerasjon helt fra 1.500 omdreininger og skaper et fint skyv opp mot 4.750 omdreininger, der girkassen legger inn skiftet i "manuell" modus. I "Drive" sjalter girkassen ved rundt 4.600 o/min, noe som betyr at rødmerkingen ved 5.000-streken er en smule optimistisk.

Treg respons

Gassresponsen er imidlertid treg. I Volvo XC70 D5 merker man godt at turboladede dieselmotorer fortsatt har mye å hente sammenlignet med bensinmotorer når det kommer til respons.

Vis mer


I tillegg er girkassen relativt treg. Riktignok girer den tilstrekkelig raskt både opp og ned ved normal kjøring. Etter harde innbremsinger har imidlertid girkassen store problemer med å henge med i svingene - i dobbel forstand. Girkassen bruker irriterende lang tid på å få summet seg, finne riktig gir og deretter legge det inn. Resultatet er at svingen vanligvis er over før bilen klarer å levere ny akselerasjon.

Treg fra stillestående

Ikke overraskende er XC70 i tillegg svært treg i avtrekket. Girkassen er åpenbart ikke laget for å takle 400 Nm i førstegir og Volvo har derfor gitt momentomformeren et svært defensivt oppsett. Resultatet er at det fra stillestående tar mer enn 2,0 sekunder fra gasspedalen tråkkes i bunn til motorkreftene er overført til hjulene. Dette er ikke et unikt Volvo-problem - men likefremt både ineffektivt og irriterende.

Vis mer


Vi var heller ikke helt fornøyd med girkassens evne til å holde bilen på stedet hvil i oppoverbakker. Med tanke på at vi her snakker om en "offroad-aktig" firehjulstrekker, burde bilens henge-evne vært bedre.

Slutt på manuell giring

Girkassen betjenes forøvrig av en kort og lekker spak, som beveges gjennom en kort, ryddig og presis sjaltegate. Tidligere var Volvo en av svært få bilprodusenter som hadde så stor tiltro til sine automatgir-kunder at de kan dem mulighet for ekte manuell giring. Med det mener vi at girkassen i manuell modus verken giret opp eller ned uten at føreren ba om det. I XC70 D5 er det imidlertid slutt på dette. Ved å vippe spaken til høyre kan det riktignok gires "manuelt". Men trykkes gasspedalen i bunn, så gires det ned om føreren vil eller ikke. Og når turtelleren nærmer seg 4.800-streken gires det opp.

Som XC90-kassen har også XC70-girkassen svært lav utveksling. I Drive sjaltes det ved henholdsvis 35, 70 og 105 kilometer i timen. Dette oppleves tidvis som unødvendig lavt. Men fordi lavgirserie mangler, er et lavt førstegir en fordel under vanskelige forhold.

Tørst med automatgirkasse

Vis mer


I utgangspunktet er D5-motoren relativt effektiv. I kombinasjon med manuell girkasse nøyer motoren seg med 0,73 liter per mil ved blandet kjøring, noe som er brukbart for en såpass tung firehjulstrekker. Automatgirkassen er imidlertid inneffektiv og øker forbruket med nesten 14 prosent til 0,83 liter. Dermed stiger C02-utslippene fra 193 til 219 per kilometer. Dette er hovedårsaken til at XC70 D5 med automatgir koster hele 54.000 kroner mer enn utgaven med manuell girkasse.
Rekkevidden er imidlertid brukbar. Takket være en 70-liters tank skal XC70 D5 aut. i teorien klare rundt 84 mil mellom hver tanking.

Komfort, ikke sport

Forrige generasjon XC70 var mer kjent for komfort enn sportslighet. Det samme gjelder den nye generasjonen. Nye XC70 er imidlertid bedre enn sin forgjenger, i den forstand at den er enda mer komfortabel, samtidig som den er noe bedre på svingete vei.

Vis mer


Sportslig er bilen imidlertid ikke. Til tross for at vårt testeksemplar var utrustet med elektronisk styrte støtdempere (Four-C Chassis, 15.900 kr) var den langt fra inspirerende. Selv i stiveste valg, Advanced (de andre valgene er Comfort og Sport), preges bilen av krenging og markante understyringstendenser.

Ulyder fra servo

Vårt testeksemplar hadde i tillegg fartsavhengig servostyring (2.300 kr), uten at det hjalp spesielt mye. Riktignok gir styringen brukbar motstand ved svingkjøring, men rattet må dreies såpass mye før det skjer noe at det hele blir slitsomt ved aktiv kjøring. Vi lot oss heller ikke imponere over bilens svingradius og irriterte oss over ulyder fra servoen ved fullt rattutslag.

Lite kjøreglede

Som vi skal komme tilbake til i neste kapittel, kan XC70 i likhet med andre Volvoer skilte med herlige, ergonomiske seter. I skinntrukket utførelse gir de imidlertid altfor svak sidestøtte. Dette, i kombinasjon med krenging, understyring, en halvdvask styring og generelt tungkjørthet, forhindrer bilen fra å frembringe kjøreglede. Det skulle forøvrig vært interessant å teste bilen med ordinære dempere, noe som sannsynligvis er en enda mindre sportslig opplevelse.

Kjempekomfortabel

Vis mer


Men - hvis du er blant de mange som ikke kjører så fort i svingene, og som i stedet er opptatt av komfort - er XC70 bilen for deg. Hjulopphenget produserer nemlig svært høy komfort, både i byen, på landeveien og på traktorveien. Samtidig er bilen særdeles godt støyisolert. Riktignok var vårt eksemplar utrustet med doble, eller såkalt laminerte sidevinduer (del av Herregårdsvogn-pakke, 9.900 kr). Vi kan derfor ikke si hvordan bilen oppleves med normale sidevinduer. Men med laminerte vinduer på plass, kan XC70 skilte med en av de best støyisolerte kupeene du kan finne i noen firehjulstrekker med dieselmotor.

Vi understreker forøvrig at bilen ligger godt på veien i normale hastigheter. Og antiskrens-teknologien (ESP, DSTC på Volvo-språk), som ikke kan kobles ut, vil på vinterføre sørge for at de fremtredende understyringstendensene aldri blir farlige - i hvert fall i fornuftige hastigheter.

God fremkommelighet

Vis mer


Samtidig får XC70-eiere en bil med god fremkommelighet. Den Haldex-baserte firehjulsdriften sørger for at bakhjulene kobles inn så snart det oppstår antydning til hjulspinn på forhjulene. Dette, sammen med 21,0 centimeter bakkeklaring, et lavt førstegir, god antispinn-teknologi og utforbakkeassistent (HDC, Hill Descent Control) vil sørge for at bilen blir en god venn i vinterhalvåret.

Kraftige bremser

Også bremseredskapen gjør en god jobb. Riktignok synes vi at bremsekraftforsterkeren kunne vært noe mer aktiv, men når man først bruker lårmusklene, så sørger de ventilerte skivene for korte stoppstrekninger. Elektronisk bremsekraftfordeling (EBD) og annen elektronikk sørger for stabil og trygg oppførsel ved nødbrems, også i sving.

Elektronisk håndbrekk

Vis mer


Volvo har forøvrig i likhet med stadig flere bilprodusenter valgt å gå for elektronisk aktivert parkeringsbrems. Knappen er imidlertid plassert nede til venstre for rattet, noe som etter vårt syn ikke er ideelt. De fleste andre produsenter har valgt å plassere knappen i midtkonsollen, noe som i våre øyne fungerer bedre.

Plasseringen av parkbrems-knappen er imidlertid et av svært få negative eksempler når det kommer til ergonomi. Volvo XC70 er nemlig en usedvanlig gjennomtenkt bil. Les mer om plass, utstyr og smarte løsninger her.