Motor og kjøreegenskaper

Volvo V70 T6 AWD er rask bil med stort fartspotensial. Men kjøreegenskapene står ikke helt i stil.

V70 T6 AWD finnes kun i én variant. Som betegnelsen tilsier, følger firehjulsdrift med på kjøpet. Det samme gjør en automatgirkasse. T6-kunden slipper også å velge blant de fire utstyrsnivåene; Base, Kinetic, Momentum og Summum. Dette fordi T6 kun leveres i den velutstyrte Summum-versjonen.

Biturbo og variable ventiltider

Dagens testkandidat er utrustet med noe så sjeldent som en tverrmontert rekkesekser. Sammenlignet med modermotoren, er slagvolumet tatt ned til 3,0 liter og det variable innsuget fjernet (VIS på Volvo-språk). Til gjengjeld har motoren fått biturbo med tilhørende ladeluftkjølere. Også 24 ventiler med variable tider (VCT på Volvo-språk) er på plass. Legg imidlertid merke til at motoren har tradisjonell elektronisk innsprøytning, i en tid da direkte innsprøytning har blitt stadig vanligere.

285 hestekrefter, 400 newtonmeter

Vis mer
«En av årsakene til at bilen er såpass rask til 100, er at automatgirkassen er relativt rask i avtrekket fra stillestående. Fordi V70 er såpass stor, tung og komfortabel, oppleves imidlertid ikke øvelsen som spesielt heftig.»


Når det kommer til dreiemoment, har rekkemotoren ingenting å skamme seg over. 400 newtonmeter fra 1.500 og helt opp til 4.800 omdreininger er heftig for en bensinmotor. Når det kommer til hestekrefter derimot, har Volvo valgt å ikke ta ut mer enn 285 stykker.

285 hestekrefter er selvsagt en anselig mengde, men med tanke på at vi her snakker om en turboladet og sekssylindret 3,0-liter, er effektuttaket relativt beskjedent. For eksempel tok Volvo selv ut 300 hestekrefter fra 2,5-literen som satt i V70R (basert på forrige generasjon V70), mens BMW henter 272 hestekrefter fra sin selvpustende 3,0-liter. Det betyr at Volvo denne gangen har prioritert driftssikkerhet, noe eieren forhåpentligvis vil få glede av.

7,2 sekunder

Motoren er altså koblet til en automatgirkasse, som forøvrig har seks trinn. Kraftkilden belemres i tillegg med 1.740 kilo egenvekt og firehjulsdrift, en annen teknologi som er kjent for å stjele krefter. Med dette som utgangspunkt er 7,2 sekunder til 100 km/t ikke å forakte. Våre uhøytidelige målinger tyder forøvrig på at de oppgitte tallene er svært nær sannheten.

Rask i avtrekket

En av årsakene til at bilen er såpass rask til 100, er at automatgirkassen er relativt rask i avtrekket fra stillestående. Fordi V70 er såpass stor, tung og komfortabel, oppleves imidlertid ikke øvelsen som spesielt heftig. T6-motoren er av typen som først virkelig kommer til sin rett i høyere hastigheter. Det er først i tredje- og fjerdegirene det blir klart hvor råsterk kraftkilden egentlig er. Vi opplevde at V70 T6 når det kommer til fartsøkning er i klasse med biler som BMW 335iA Coupé, Ford Mondeo 2.5T, Honda S2000, Range Rover Sport Supercharged, Volkswagen Golf GT og lillebror Volvo V50 T5. Dessverre er det kun på lukket område og i Tyskland at den norske V70 T6-eieren kan nyte denne motoren fullt ut.

Sterk gjennom hele registeret

Vis mer


Det som er ekstra deilig med denne motoren, er at den takket være turboladingen er så sterk gjennom hele registeret. Allerede fra snaue 2.000 omdreininger leveres et herlig skyv og motoren evner å opprettholde effektiv fartsøkning helt til girkassen legger inn skiftet ved rundt 6.500 omdreininger. Motoren produserer et pent lydbilde, med crescendo fra rundt 5.000 o/min. I våre ører er imidlertid ikke lydbildet like skarpt og vakkert som det som skapes av BMWs langsmonterte rekkeseksere.

Høyt forbruk

T6-motoren har imidlertid et stort problem - den er svært tørst. Forbruket ved blandet kjøring oppgis 1,13 liter per mil, noe som gir et CO2-utslipp på hele 270 gram per kilometer. Dette er svakt sammenlignet med de fleste konkurrenter, ikke minst hvis vi tar utgangspunkt i BMW. BMW 330xiA Touring nøyer seg med 0,84 liter per mil og 201 gram CO2 per kilometer.

Ved hard kjøring skal du imidlertid være glad om du ser noe til ett-tallet i det hele tatt. Et inspirert kjøremønster kan raskt bringe forbruket opp i over 2,0 liter.

Ineffektiv automatkasse

Vis mer


Med disse forbruks- og utslippstallene som utgangspunkt, er det overraskende at Volvo ikke satset på direkte innsprøytning, en teknologi som erfaringsmessig kan gi rundt 10 prosent reduksjon i drivstoff-forbruk. Et annet problem er automatgirkassen, som ikke er spesielt effektiv. Fordi T6 kun finnes med automatkasse, er det umulig å si hva forbruket ville ha vært med en manuell kasse. Vi vet imidlertid at Volvos automatgirkasser generelt er lite effektive. For eksempel øker forbruket med rundt 9 prosent når V70 2.5T utrustes med automat.

Slutt på manuell giring

Når vi først er inne på girkassen, kan vi nevne at denne betjenes via en ergonomisk plassert og utformet spak, som glir i en stram og ryddig sjaltegate. Ved å vippe girspaken til høyre kan føreren gire "manuelt". Vi må imidlertid skrive "manuelt" i gåseøyne. For trykkes gasspedalen i bunn, så gires det ned om føreren vil eller ikke. Og når turtelleren nærmer seg rødmerkingen ved 6.500 o/min, så gires det opp. Tidligere var Volvo en av svært få bilprodusenter som hadde så stor tiltro til sine automatgir-kunder at de kan dem mulighet for ekte manuell giring.

Treg

Vis mer


Girkassen er i våre øyne også i tregeste laget, spesielt ved nedgiring. Det at girkassen oppleves som treg er spesielt problematisk i denne bilen, fordi den er utrustet med en turbomotor - en teknologi som alltid er forbundet med en viss forsinkelse - og en firehjulsdriftløsning som er basert på gradvis innkobling av bakhjulene. Kombinasjonen av disse tre forsinkende faktorene går på bekostning av opplevd kjøreglede ved aktiv svingkjøring.

Understyring

Det som virkelig setter spikeren i kjøreglede-kisten, er det faktum at V70 T6 er svært understyrt, ikke minst ved gasspådrag. Vi opplevde tidvis så mye hvining fra forhjulene ved gasspådrag i sving at vi satt igjen med en følelse av forhjulsdrift. Vi har opp gjennom årene lært oss å like Haldex-basert firehjulsdrift, men denne gangen holdt ikke teknologien mål. Vi ser imidlertid ikke bort i fra at problemet kan løses gjennom å gjøre endringer i programvaren. Vi har i flere andre biler opplevd at Haldex-kløtsjer i langt større og hurtigere grad har engasjert bakhjulene.

Mangler balanse

Vis mer


V70 fremstår heller ikke som spesielt godt balansert. Ikke bare opplevde vi heftig understyring både titt og ofte. Vi opplevde også at hekken tidvis kan komme ganske voldsomt, ikke minst i sammenheng med brå gassavgang i sving. Fordi Volvo ikke tillater sine kunder å koble ut antiskrens-teknologien (ESP, DSTC på Volvo-språk) vil slike situasjoner vanligvis kveles før de har rukket å bli farlige. Men oppførselen tyder på at vektfordeling og balanse fortsatt står relativt lavt på Volvos prioriteringsliste.

Four-C

Vårt testeksemplar var utrustet med elektronisk styrte støtdempere (Four-C Chassis, 15.900 kroner). I den mest sportslige modusen - Advanced (de andre valgene er Comfort og Sport) - oppleves bilen som fast i fisken. Den krenger relativt lite og sitter ganske godt på veien. Understyringstendensen blir noe mindre tydelig, men er der fortsatt.

Ifølge Volvo skal også styringen påvirkes av hvilken modus man velger, men dette merket vi lite til. Styringen er riktignok relativt presis, men det er åpenbart at Volvo har prioritert komfort fremfor sportslighet også på dette området.

Lite kjøreglede

Vis mer


Resultatet er altså at V70 T6 - til tross for kraftig motor og påkostet hjuloppheng - leverer lite kjøreglede. Til gjengjeld oppleves bilen som svært komfortabel, i hvert fall med elektronisk styrte støtdempere i Comfort-modus. Mer komfortabel enn sine tyske konkurrenter - som alle tilbyr mer sportslige kjøreopplevelseer - er den imidlertid ikke.

Er dermed Volvo V70 T6 AWD sjanseløs mot A6, 5-serie og E-klasse?
Les vår konklusjon her.