Motor og kjøreegenskaper

24 centimeter og 75 kilo mer Mini har ikke påvirket kjøreegenskapene i særlig stor grad. Den lille forskjellen som kan merkes er vel så positiv som den er negativ.

«...selv sjåfører som setter pris på en sportslig kjørestil bør ikke kvie seg for å velge en Clubman...»


Det er vel liten tvil om hva vi synes om Minis kjøreegenskaper. Både forrige generasjon og dagens generasjon har fått særdeles god omtalte når det kommer til kjøreglede fra oss, og mange andre. Vi var derfor spente på om Clubman-utgaven ville levere like godt på dette området.

Dekktrøbbel

Før vi går løs på dette spørsmålet, tar vi oss tid til en liten digresjon, selv om det fort kan vise seg at den blir av stor betydning for mange. Vi ble nemlig i vår testperiode belemret med et merkelig problem som vi aldri har vært borti før. Høyre forhjul hadde nemlig en tendens til å plutselig slippe ut store deler av lufttrykket helt uten forvarsel. Det var ikke snakk om noen punktering, for dekket lakk ikke luft jevnt og fungerte fint ved ny oppfylling. Dette skjedde ved et par anledninger uten at vi kan komme på noe som skal ha utløst det.

X2

Vis mer


Ok, et besynderlig enkelttilfelle, tenker man da, men selv Minis merkeverksted hadde ingen forklaring og det rareste av alt hendte i etterkant av testen. Da fikk vi nemlig anledning til å kjøre en Cooper D Clubman og vi kunne til vår store forskrekkelse konkludere med at den hadde akkurat samme problemet. Noen forklaring foreligger fortsatt ikke. For Mini-eiere kan det i alle fall være greit å legge merke til dette slik at eventuelle lignende erfaringer rapporteres.

Skikkelig Mini

Men så lenge det var luft i dekket, hadde vi det svært morsomt. Clubman er nemlig fortsatt umiskjennelig Mini. Vi har ikke hatt mulighet til å teste de to utgavene direkte mot hverandre, og dagens testbil stod naturligvis på vinterdekk da vi kjørte den på stort sett slapsete og snødekte vinterveier. Vi skal derfor være litt forsiktige med å dra for bastante konklusjoner, men et rimelig godt inntrykk har vi likevel fått.

Akselavstand som i kompaktklassen

Vis mer


Ettersom Clubman har fått en lengre akselavstand, og faktisk like lang som eksempelvis en kompaktklassebil som Volkswagen Golf, skulle man tro at den har blitt noe tregere i vendingene. Det er nok også tilfellet, men i så liten grad at man skal ha kjørt rimelig mye Mini for å merke forskjellen.

Mer stabil

Til gjengjeld blir stabiliteten i høye hastigheter enda litt bedre og faktisk svært god for å være en så liten bil. Dessuten er styreresponsen uansett i særklasse best av sammenlignbare biler, om slike finnes i det hele tatt. Overgangen til en mer ordinær småbil vil oppleves nesten dramatisk ettersom ”ingenting” skjer nå man dreier så mye på rattet som ville vært nødvendig i en Clubman.

Mer komfortabel

Vis mer


I tillegg til disse forandringene kan det dessuten merkes at den økte akselavstanden har kommet fjæringskomforten til gode. Dermed er Clubman mer komfortabel og stabil enn vanlige Mini, og svært tett opptil like morsom og kvikk i svingene. Man har med andre ord lykkes godt og selv sjåfører som setter pris på en sportslig kjørestil bør ikke kvie seg for å velge en Clubman dersom andre forhold skulle tilsi at man heller foretrekker denne.

Balansert

Fellestrekkene med vanlige Mini er fortatt like begeistrende. Balansen er meget god med svært lite understyring og en hekk som gjerne lar seg lokke frem ved gassoppslipp i inngangen til svingen eller et lett trykk på bremsepedalen. 175 hestekrefter er imidlertid såpass mye at det skal lite til før det er forhjulene som strever for å finne grep i svingene og på glatt føre er det lett å ligge å pendle mellom over- og understyring avhengig av gasspedalens posisjon.

Smidig ESP

Vis mer


Litt krevende med andre ord, men for de som er bekymret for dette, er ESP naturligvis uansett standard og beredt til å ta seg av eventuelt slinger i valsen. For øvrig jobber systemet svært smidig og diskré samtidig som det gir deg tydelig beskjed om at grepet er brukt opp gjennom blinking i turtelleren montert rett over rattet. Ja, så smidig fungerte det på snøen at det er lett å lene seg på elektronikken i så stor grad at bremseklossers og –skivers levetid neppe blir noe særlig å skryte av.

Sterk motor

Bedre blir det ikke med den store motoren, men så lenge man innser at gasspedalen har mer enn to innstillinger, er det ikke noe problem med 175 hestekrefter og 240 newtonmeter (260 med overboost) i denne bilen. Den relativt nye turbomotoren som er utviklet i samarbeid med franske PSA kler Clubman glimrende. Draget er godt helt fra bunn og vedvarer hele veien opp til 6.000 omdreininger. Maks effekt ligger på 5.500 omdreininger og maksimalt dreiemoment er tilgjengelig hele veien mellom 1.600 og 5.000 omdreininger.

Sint

Vis mer


0-100 går på 7,6 sekunder og det sier seg dermed selv at akselerasjonen er svært god. Responsen, ikke minst med motor og styring i sportsmodus, er svært god og det morsomme lydbildet gjør denne bilen til en skikkelig sinnatagg når den presses ordentlig. Det smeller og freser i eksosanlegget og girskiftet er svært stramt og presist. Styringen kommuniserer herlig og byr på skikkelig motstand. Litt kraftreaksjoner må du imidlertid tolerere, men det er vi villige til å se gjennom fingrene med i en slik bil. Bremsene leverer så det holder og hele bilen nærmeste trygler om å bli hardkjørt.

Gjerrig

Men Clubman er en fin bil også i rolig tempo og da kan man dessuten dra fordel av de utrolig gode forbrukstallene. Under blandet kjøring skal den klare seg med 0,63 liter per mil og også i praksis oppleves denne bilen som nøysom. Langkjøring går glatt godt nede på 0,5-tallet, i følge kjørecomputeren.

Motor og kjøreegenskaper er en ting, men det som trolig får de fleste til å velge en Clubman fremfor en vanlig Mini er de forbedrede plassforholdene. Vi gir dette en skikkelig gjennomgang i kapittelet plass og komfort.